Du har mange venner og er i mange chatter, og kanskje drar du på fest og sånt, men du føler deg ofte alene, selv om du er sammen med andre. Dette er tema for stykket i musikalen “Alene sammen”.

-Du er rundt mange folk, men du føler deg fortsatt alene. Sånn “Tumblr-quote”, sier Charlotte Natvig (17), og alle ler.

Musikalgruppa på Knuden Kulturskole setter opp en musikal om ensomheten ungdom kan kjenne på når de er sammen med andre. Gard Fauchald (18) spiller en av hovedrollene i stykket, Hauk Klingen. Han håper de kan treffe en målgruppe som ikke er vant med å gå på teater, og som ikke er vant til å se på musikal. Han tror at mange vil kjenne seg igjen i tematikken i musikalen, som har fått navnet ”Alene sammen”.

– Jeg tror dette er en tittel som åpner for ulike tolkninger, den griper litt. I disse sosiale medier-dager, så tror jeg det er mange som tenker at vi er mer “connected”, sier han.

To uker før premieren møter jeg en sprudlende og spent gjeng på øvelse på kulturskolen. Et grafittikledd tårn møter meg når jeg kommer frem til Kongens gate 54. Når jeg går til inngangen, ser jeg musikalgruppa gjennom vinduet, og de vinker entusiastisk. De synes det er gøy at det er en annen type forestilling, og at de får lov til å jobbe med et originalt manus og ha litt regi.

– Det har vært en veldig nyttig erfaring. Stykket er skrevet for oss, og det er veldig gøy, forteller Vanida Lauvland (17). Hun spiller 17-åringen Ida Sannes i musikalen.

Tora Skogvoll Brostrøm (17) har dansa klassisk i nesten 10 år, og har koreografert dansen i musikalen. FOTO: Kamilla Skjørland.

– Jeg vil også gi litt cred til Tora! Hun har laget all dansingen i stykket, sier Vanida, og resten nikker entusiastisk.

– Det er faktisk helt vilt. Vi prøver vårt beste å trappe etter, ler Gard.

Kjenner seg igjen

Skuespillerne forteller at de kan kjenne seg igjen i deler av handlingen i stykket.

– Det er en litt trist forestilling. Det er veldig individuelt, men noen kan føle seg truffet av handlingen. Vi spiller ungdommer på vår egen alder, og vi bruker våre egne klær som kostymer. Det blir sårbart på en måte, forteller Charlotte.

– På skolen hører vi ting som blir sagt i stykket, legger Vanida til.

Ungdommene forteller at forestillingen er som en episode fra en serie, som er tatt ut av et ungdomsliv. Gard forteller at han tror publikum vil finne ut noe om seg selv og sitt eget liv, som man kanskje ikke har forstått seg på før.

– Det er jo ikke bare en dans på roser, sånn er ikke livet. Forestillingen skal indikere at livet kan være ganske fett, men at det også suger til tider, forteller han.

Inspirert av Skam

Siden 1. januar har det blitt lagt ut en rekke, korte videosnutter og screenshots av samtaler mellom skuespillerne på en egen nettside. Man kan også trykke seg inn og lese om de forskjellige profilene. Høres dette kjent ut? Det er ikke så rart, for denne type promotering er nemlig inspirert av den kjente ungdomsserien Skam. Vanida forteller at det faktisk er de selv som skriver alle meldinger som blir lagt ut, og det gjør det hele til en fullstendig opplevelse.

– Vi vil prøve noe nytt. Skam er vel egentlig det eneste konseptet som har hatt en sånn forhistorie, men ingen musikaler eller teater. Vi tror at mange kommer til å ha større glede av forestillingen enn de selv tror, legger Gard til.

Lærer Diana Spehar Borøy synes det er bra at stykket blir satt opp på ungdommenes prinsipper. Hun legger også til at de har brukt alle midler de kan i produksjonen, og det er mange mennesker som har vært innom.

– Jeg har jo verdens beste jobb! Det har vært en kjempeopplevelse å være lærer for denne gjengen, forteller hun oppspilt.

Skuespillerne danser og synger til norsk popmusikk fra kjente artister i musikalen. FOTO: Kamilla Skjørland.

Trangt om plassen

Ungdommene måtte gjennom et trangt nåløye for å få bli med i musikalen. Omtrent 40 håpefulle unge meldte seg på, og etter noen runder med auditions var det kun åtte heldige som fikk en rolle i musikalen. Alle er enige i at det var både skummelt og trist at det var så få som fikk være med.

– Da var det sånn “å nei, kan ikke alle være med?!”. Det var den kjipeste tanken. Vi ble jo så godt kjent med alle fra musikalen i fjor, forteller Gard. De andre nikker i enighet.

– Det er et veldig godt miljø her, sier Christianne Vadseth (17), som spiller en av hovedrollene som Elise Nordmoen i musikalen.

Gjengen mener likevel at det er helt greit at de kun er åtte stykker.

– Vi får gjort mye mer når vi er så få, enn om vi hadde vært 20. Det er lettere jo færre man er, og vi blir veldig glad i hverandre, forteller Vanida.

Samtidig var det en forståelse for at det kun var åtte som fikk være med i “Alene sammen”. Stykket er nemlig skrevet for kun 8 personer. Even Vesterhus er forfatteren bak musikalen. Han forteller at når han fikk bestillingen om å skrive manuset til forestillingen, så ville han intervjue ungdommen selv om hvordan de mente det var å være ungdom i Kristiansand i dag. Det var viktig for å få et fullstendig bilde av hvordan unge lever livene sine.

– Jeg skrev manuset basert på en blanding av egen ungdomstid, og intervjuene. De fleste svarte at de føler et sterkt press fra ulike sider, og forventninger fra skole og venner gikk igjen. Det var også viktig å gjøre manuset litt røft i kantene og ikke bare snilt. Det er mange måter å treffe ungdom på, man er bare nødt til å lytte, forteller Even.

– Livets ”up´s and down´s”

I fjor satte musikalgruppa opp Jungelboken, der det var masse dyr og galskap. I år blir det et helt annet scenebilde.

– Forestillingen er jo ikke en episk historie mellom det gode og det onde, på liv og død og greier. Det er bare en hverdagshistorie. Handlingen er ikke dratt rett ut av livet til noen her, men det kunne fint ha skjedd. Det skildrer livets up´s and down´s, forteller Gard.  Stykket blir mer personlig og virkelighetsnært, mener de unge skuespillerne.

– Forestillingen kan bidra til at man skjønner litt mer åssen man har det. Det er vanskelig å få et helt nyansert bilde av et ungdomsliv, det forandrer seg hele tiden og det er forskjellig fra person til person. Men beskrivelsen i stykket er ikke helt på jordet heller, forteller Christianne.

Selv om stykket tar opp mange alvorlige sider ved et ungdomsliv, er det likevel god stemning blant ungdommene i musikalen.

– Det er jo en fellesnevner at vi syns det er gøy! Vi er veldig interesserte og engasjerte, forteller Christianne. Det er alle enige i.

– Dette blir ekte. Selv om det er klisje å si, men det blir det, forteller Vanida.

 

Ungdommene trives i hverandres selskap. FOTO: Kamilla Skjørland.

 

Les flere, spennende saker i ungdomsmagasinet som kommer i februar!