– Mange vil ikke vedkjenne seg sin samiske identitet

- Det er mer de siste årene, i min generasjon, at man har begynt å ta tilbake den samiske identiteten og sier at man er samisk, sier Ida Blomli Kjøstvedt, lærer ved Lovisenlund skole.

UNDERVISNING: Ida Blomli Kjøstvedt benytter dagen til å fortelle elevene om samisk kultur og litt om sin egen bakgrunn.

Ida Blomli Kjøstvedt er en av lærerne ved 6.klassetrinn på Lovisenlund skole. Hun er samisk, en av de få her i Kristiansand, og i forbindelse med nasjonaldagen er hun kledd i den tradisjonelle finstasen, kofte.

Har du arvet koften din?

– Nei, denne er sydd til meg. Det finnes flere forskjellige typer, dette er en sjøsamisk kofte som heter Lyngen-kofta, navngitt etter nabokommunen. Det blir som en bunad, de er forskjellig etter hvor man kommer fra.

Hvor er du fra?

– Jeg kommer fra Kåfjord kommune, en samisk kommune i Nord-Troms. Flyttet hit i 2011, når jeg begynte lærestudier ved UiA og har, med unntak av et kort opphold i Bardufoss, bodd her siden.

– Kåfjord er opprinnelig en sjøsamisk og kvensk kommune, men “fornorskingen” har tatt godt tak i kommunen, så mange vil ikke vedkjenne seg sin samiske identitet. Selv om deres besteforeldre var samisk talende, så vil de være norsk, sier Ida.

Forbudt med samisk

Hun forteller at hun fikk kofta når hun var 14 år. Når hun gikk på barneskolen var moren hennes opptatt av at hun skulle lære seg samisk, noe de andre ungene ertet henne litt for.

FINSTAS: Koften er samenes tradisjonelle plagg. Denne versjonen heter Lyngen-kofte, og er oppkalt etter nabokommunen der Ida kommer fra.

Man skal jo ikke så langt tilbake i tid før det var forbudt å snakke og kle seg samisk?

– Nei, man skal ikke det. Mine besteforeldre hadde samisk som sitt morsmål, men de ville ikke lære det videre til mine foreldre, fordi man helst skulle være norsk. Det er mer de siste årene, i min generasjon, at man har begynt å ta tilbake den samiske identiteten og sier at man er samisk, forteller Kjøstvedt.

Hun markerer dagen med å ta på seg kofte, og siden hun er på jobb, benytter hun muligheten til å gå rundt hos de andre klassene å fortelle ungene litt om samisk kultur og det å være samisk.

Feires denne dagen mer oppe i nord, enn her i sør?

– Jeg tror kanskje ikke at det feires mer, i hvert fall ikke med min familie, men det er litt forskjellig hva folk gjør det til. Det blir ikke det samme som på 17.mai f.eks. Siden vi ikke er like mange, så er ikke opplegget så stort.

– Vi markerte denne dagen under oppveksten min. Når jeg gikk på barneskolen, så lagde vi litt samisk mat og hadde noen aktiviteter utendørs. Jeg er i fra en veldig liten bygd, så det har egentlig ikke vært noen tradisjon for å gå i tog, sier Kjøstvedt.

Fordypning i samisk kultur

6.trinn på Lovisenlund skole har de siste 4 ukene fordypet seg i samisk kultur og språk. Kontaktlærer ved klasse 6A, Anne-Lise Stangenes, forteller litt om det elevene har gjort.

– Alle elevene har fått et eget hefte med mye forskjellige informasjon om samenes kultur. Mat, klesdrakt, runebommen (samisk tromme), og diverse ord vi trukket ut ifra språket. Vi har jobbet med joik, elevene har lagd sin egen joik og vi har trukket inn artisten Mari Boine i læringen.

Anne-Lise Stangenes er lærer ved Lovisenlund skole. (Foto: arkiv)

– De har undersøkt på nett og snakket sammen i læringsgrupper. Vi har fordypet oss i rasisme og raseskille i forbindelse med diskrimineringen av samene. Historien om “fornorsking” og det at samene ble presset til å glemme sitt eget språk og tvunget til å snakke norsk, sier Stangenes.

Hun forteller at menneskerettighetene har vært et overordnet tema, og at dette bygger videre på det de har lært før om andre emner.

– Fokuset på samisk kultur avsluttes i dag, i forbindelse med samefolkets nasjonaldag. Vi skal ha en prøve om temaet, og se på film om samisk kultur, avslutter Stangenes.

Oslo kommune flagger i år for første gang med samiske flagg på Rådhusplassen i tillegg til Borggården. Samenes nasjonalsang, Sámi soga lávlla, spilles på Rådhusets klokkespill under flaggheisingseremonien.