Helsesøster Venke Bakke opplever at mange elever sliter med lite søvn, stress og prestasjonspress etter at fraværsgrensen ble innført. Elevene etterlyser mer fleksibilitet.

“Prøv å kjenne litt på hvor grensen går. Ikke gjør mer enn du har kapasitet til, for da ender det bare med at du møter veggen til slutt”

– Vi har dager hvor vi ikke er i form til å gå på skolen selv om vi ikke ligger hjemme og spyr. Vi trenger bare en pause, da er det bedre å vært hjemme en dag og prioritere psyken, forklarer Sandra Fredriksen.

Det er lunsj på KKG. Elevrådstyret er samlet for å velge elevrådsleder. Avdelingsleder og elevrådskontakt Kristian Andreas Skjelbred-Knudsen leder møtet.

– Du er stille i dag.

Skjelbred-Knudsen snur seg mot Lars Osmundsen og smiler. Det er bare få timer igjen til helg, men ikke for Lars, han bruker ofte helgene på å jobbe.

– Det blir veldig travelt. Man får ikke tid til alt. Det er mange som ikke klarer å ta seg en ekstra jobb for man vil heller være sosial, sier Osmundsen.

EKYMRET: Lucia Mandelkow sammen med de andre elevene kjenner på prestasjonspresset og føler seg mer stresset ved å ha en fraværsgrense. Foto: Elina Hjønnevåg

Lite søvn og stress
Ungdommene blir sittende igjen for å snakke om fraværsgrensen, de er enige om at den har ført til en mer stressa hverdag. De skulle ønske at regelen ikke var så svart – hvit, og ønsker mer rom for fleksibilitet. Noen av ungdommene strekker seg, andre gjesper.

Lars Osmundsen. Foto: Elina Hjønnevåg

– Jeg føler at fraværsgrensen har en motsatt effekt. Vi kommer ofte på skolen bare for å være der, men vi lærer ikke mer av den grunn. Uansett hvor syk, sliten eller trøtte vi er, så går vi på skolen. Man må bare komme seg gjennom det, forteller Daniel Lunde.

Elevene mener at det hadde vært bedre å hatt 10 prosent fraværsgrense til sammen. I et lite fag kan du får varsel etter å være borte en dobbelttime.

– Vi blir jo bekymra for å måtte ta fag opp igjen i etterkant, det koster, forklarer Osmundsen.

Mange nikker. De sier de må velge bort søvn.

– Det føles som om fraværsgrensen går ut over alt, enten må vi kutte ned på søvnen eller fritida, forteller Morten Sømme.

Marius Buestad Lohman og Sandra Fredriksen. Foto: Elina Hjønnevåg

– Det blir ekstra press når man har så mange vurderinger. Hvis vi møter opp på alle vurderingene og gjør det bra, men havner på 11 prosent fravær, får vi ikke noe igjen for det, tilføyer Sandra Fredriksen.

Lucia er engasjert i temaet, og forteller at elever ofte sitter i klasserommet uten å få med seg noe, bare for ikke å få fravær.

Presset øker
Skjelbred-Knudsen mener derimot at fraværsgrensa er ganske høy sammenlignet med arbeidslivet og da fraværsgrensen var oppe til diskusjon i 2016, støttet ikke ledelsen ved KKG vedtaket.

Kristian Andreas Skjelbred-Knudsen. Foto: Elina Hjønnevåg

– Vi var, og er fortsatt, bekymret for at elevene vil tenke at er det greit å være borte 10 prosent. Før har jo fraværet ligget på halvparten. Nå er vi redde for at elevene vil tilpasse seg grensen og bli borte mer enn før, frykter Knudsen.

Venke Bakke, helsesøster på KKG, forteller at elevene stresser mye mer enn før, og at elevene er redde for å være borte fra skolen.

– Det er ingen tvil om at presset blant ungdommene øker på grunn av fraværsgrensen. Elevene er nødt til å være på skolen selv om de ikke er i form, fordi det får så store konsekvenser hvis de ikke klarer det. De som har litt diffuse plager faller mellom to stoler fordi det ikke er noen som klarer å dokumentere fraværet, sier Bakke.

Venke Bakke. Foto: Elina Hjønnevåg

Hun møter mange elever som sliter med lite søvn, stress og prestasjonspress.

– Vi prøver å hjelpe dem med å sortere, vi ser litt på hvordan en vanlig uke er for dem, og hva som stresser dem mest. Jeg prøver å oppfordre elevene til å tenke at det ikke er krise å være syk. Hvis du faktisk trenger å være hjemme er det lov, men 10 prosent fravær er jo en del, forklarer Bakke.

Hun opplever også at det er press fra flere hold enn før.

– Det gjelder ikke bare å møte opp på skolen og prestere, men også hvordan du skal se ut og væremåte, sier hun.

Helsesøsteren mener ungdommer blir overvåket på et helt annet nivå gjennom sosiale medier nå enn før.

– Jeg føler at det er et skille der. Nå skal du vise hele verden hva du holder på med hele tiden, du skal også være tilgjengelig til alle døgnets tider, og jeg tror det aktiverer stresset enormt, forklarer hun.

En ond sirkel
Venke Bakke tror også det finnes en annen bakside av medaljen.

– Elever kommer på skolen med både feber og omgangssyken. Da er det viktig å få ungdommen selv til å forstå at det er lov til å ta en time out, forteller Bakke.

Sandra synes det er synd at det går så mange syke elever på skolen.

– I løpet av vinteren er det mange syke hele tiden fordi vi ikke vil ha fravær, eller stresse med å få tak i sykemelding. Da blir folk smitta og det blir fort en ond sirkel. I tillegg er det kjipt å betale legeerklæring hver gang, mener Fredriksen.

Skjelbred-Knudsen er enig i at det er koster å være syk, men du trenger ikke legeattest hver gang du er borte fra skolen.

– Det er først når du nærmer deg grensen at du egentlig trenger det, sier han.

Blindsonen

Morten Sømme og Espen Haugen Ellseth. Foto: Elina Hjønnevåg

Ifølge rapporten til FIFO har fraværsgrensen en polariserende effekt, da den skyver elever lenger unna hverandre der målet er å fullføre videregående skole. Etter innføringen av fraværsgrensen er det færre elever som skulker, samtidig er det noen elever som slutter helt på skolen, og flere får ikke vurdering i fag

Morten Sømme tenker tilbake til første skoledag. Klassen fikk beskjed av lærerne at de måtte passe på fraværet, og ønsket dem lykke til. Mer enn det ble ikke sagt.

– Vi får alltid en varsel når vi nærmer oss grensen, i verste fall får vi ikke vurdering i det faget og tar det opp igjen som privatist, sier Sømme.

– Hvis du bare har 12 prosent fravær og har vært til stede de andre 88 prosentene, så må du likevel tilbake året etterpå for å fullføre hele greia, forklarer Espen Haugen Ellseth.

Når det blir vanskelig
Helsesøster Bakke har ofte vært involvert når elever har det vanskelig.

– De som har diffuse plager, de strever med å være hundre prosent på skolen. Ungdommer forteller hvilke utfordringer de har, sier Bakke.

I noen tilfeller jobber helsesøster sammen med rådgiver eller lærere på skolen for å hjelpe elever som trenger ekstra støtte.

– Hvis noen faller helt ut av skolen får de oppfølging. Da er det noen som hjelper de over i jobb, eller kobler de på privatisteksamener. Du skal ikke stå helt alene, det skal være et apparat som følger deg videre selv om du ikke klarer skole, forteller Bakke.

Skjelbred-Knudsen synes det er utfordrende når elever går over fraværsgrensen.

– Det er vanskelig når elever går ut herfra uten karakterer. De som har kommet over 10 prosent og ikke kan dokumentere fraværet, har to valg. Enten kan de fullføre skoleåret uten å få karakter, eller så kan de søke om fagavslutning og melde seg opp som privatist. Da kan de ikke være elev lenger, forklarer han.

Grunnen til at noen har så mye fravær kan være mangel på motivasjon, eller at de sliter med noe som er vanskelig å få dokumentert.
Elevene er enige om at studiespesialisering funker for mange, men ikke nødvendig for alle.

– Prøv å kjenne litt på hvor grensen går. Ikke gjør mer enn du har kapasitet til, for da ender det bare med at du møter veggen til slutt, oppfordrer Fredriksen.

De har dette rådet til de som skal begynne på videregående.

– Ikke gjør det samme som alle andre. Ta ditt eget valg. Vit hva du vil, og tenk på hvilke linje som er best for deg.

Fakta om fravær

  • Fraværet holder seg stabilt, men har en økning i timefraværet
  • Økte forskjeller i fraværet til elever på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram
  • Timefraværet har gått opp på Vg2 og Vg3, ikke på Vg1
  • Litt færre elever blir stående uten vurderingsgrunnlag (IV)
  • Andelen IV har gått ned i små fag
  • Jenter har én dag mer fravær enn gutter
Fraværsstatistikken er hentet fra Utdanningsdirektoratet 2016/2018