Et livsfarlig rusmiddel har gjort sin entré på Sørlandet. Det narkotiske stoffet GHB.

Én overdose kan være livstruende om man mister bevisstheten.

Det kan ramme pustesenteret i hjernen og en slutter å puste.

I verste fall kan dette føre til død.

– Det er kun noen få milliliter forskjell mellom en dose som bare gir rusen man er ute etter – og en dose som er potensielt dødelig. Det vi er redde for er det dype koma, som kan være så dypt at de rett og slett slutter å puste. For GHB finnes det ikke noe motgift.

Dette er ordene til Asbjørn Berg-Hornes, overlege i anestesi ved Sørlandet sykehus Arendal.

Ungdomsmagasinet U.MA besøkte Sørlandet sykehus Kristiansand. På akuttmottaket snakket vi nærmere om dette alvorlige rusmiddelet med seksjonsleder Benedicte Severinsen. Det er her på akuttmottakene at legene tar imot dem som har fått i seg for mye av det livstruende stoffet. U.MA ønsker å vekke engasjement og nysgjerrighet rundt dette stoffet – og ikke minst belyse alvorlighetsgraden ved en GHB-overdose. For det har seg nemlig sånn at en stor andel av ungdommen i Kristiansand fortsatt er uvitende når det kommer til gammahydroksybutyrat, bedre kjent som GHB.

«GHB? Er ikke det en russelåt?»

Lite kjennskap blant unge
Etter en lengre rundtur på Kristiansand katedralskole Gimle (KKG), møtte vi omsider på en tredjeklasseelev som delvis hadde hørt om GHB. 18 år gamle Simen Røiland fra KKG kunne fortelle til U.MA hva han hadde hørt om det livsfarlige stoffet, som ryktes å være lett tilgjengelig på Sørlandet, spesielt i Arendal og omegn.

– Jeg har hørt om det ja, sier han kort, før han må tenker seg litt om.

De aller fleste av ungdommene som befant seg i skolekantina denne kalde januardagen på KKG fikk et fellesspørsmål av en av U.MAs journalister, og spørsmålet lød:

– Har du hørt om GHB? Hva vet du om det i så fall?

Men responsen var dårlig blant de unge. Mange ristet på hodet. Nei, sa de. Det var ikke like kjent blant videregåendeelevene. Ungdommen visste lite om alvorlighetsgraden rundt akkurat dette flytende rusmiddelet. En av jentene i en vennegjeng ved KKG trodde vi snakket om en russelåt da vi nevnte GHB. Tilbake til Simen Røiland. Han var den eneste av de mange elevene vi hadde spurt om GHB, som om hadde en viss anelse:

VGS-ELEV: Simen Røiland (18) hadde hørt om GHB, men var ikke klar over alvorlighetsgraden av en GHB-overdose.

– Ut ifra det jeg har hørt så blir det brukt til å dope ned folk som setter fra seg drikken sin på fest. Det er det jeg har hørt, men det er ikke mange i mitt miljø som har drevet med det. Jeg har personlig aldri vært borti det før, sier 18-åringen.

– Man kan vel miste hukommelsen har jeg hørt?

Mer utbredt i Arendal
Politiet i Kristiansand kan bekrefte at ungdom er noe ukjent med russtoffet, men at det likevel er et problem for hele Sørlandet.

– Vi har ikke hatt så mange saker om akkurat stoffet GHB her i Kristiansand, men det er mer utbredt i Arendal, sier leder av narkotikaavsnittet ved Kristiansand politistasjon Håkon Storesund til U.MA.

Det er viktig å presisere at det ofte er svingninger i hvilke rusmidler som er tilgjengelige. Det er derfor grunn til å mistenke at GHB kan være mer utbredt også i Kristiansand.

En betydelig økning de siste årene
Kripos har publisert tall som forteller oss om en økning av GHB/GBL på landsbasis.
I 2017 ble det nemlig beslaglagt rundt 400 liter GHB/GBL fordelt på 590 beslag – en økning på 35 prosent fra året før, ifølge Kriops’ narkotikastatistikk for 2017.

Narkotikastatistikken for første halvår i 2018 viser svært store endringer på kort tid, tallene fra Kripos tyder på en økning av popularitet og selve bruken. Det er beslaglagt 208 liter GHB/GBL fordelt på 362 beslag, en økning på 25 prosent sammenlignet med året før.

Kilde: Kripos

Rykte som et voldtektsdop
På Sørlandets sykehus treffer vi seksjonsleder for akuttmedisinsk seksjon. Hun heter Benedicte Severinsen, og har erfaring som fastlege, indremedisiner og gynekolog. I tillegg er hun leder for overgrepsmottaket i Agder, og i sommer slo hun full alarm når det kom til «festvoldtekter».

– Vi har ikke presise tall her på sykehuset, men vi opplever at bruken av GHB har økt de siste årene. Spesielt under festivalene i sommer, da var det mye rus og alkohol, opplyser Severinsen.

Kan miste hukommelse
Overgrepsmottaket i Agder er et lavterskeltilbud for folk over 15 år som har vært utsatt for seksuelle overgrep.

– Her kan vi sjekke om de har fått i seg GHB. Virkningene er blant annet at du blir sløv og får en redusert hukommelse. Det er et av dopene som går under voldtekt. Vi ser bruk av dop i voldtektssakene her på huset, sier hun og legger til:

– Vi skal sjekke alle som kommer inn til overgrepsmottaket i Agder.

Ifølge Severinsen skal det ytes hjelp uavhengig om personen skulle politianmelde overgrepet eller ikke. Alle ansatte i mottaket har dessuten taushetsplikt.

ERFAREN LEGE: Seksjonsleder Benedicte Severinsen ser en økning av GHB-bruk de siste ti årene. FOTO: Bawar Amin

«Virkningene er blant annet at du blir sløv og får en redusert
hukommelse. Det er et av dopene som går under voldtekt.»

– Benedicte Severinsen, MANGEÅRIG LEGE

Veldig små marginer
Seksjonslederen for akuttmottaket understreker at en liten økning er alt som skal til for at ting kan gå veldig galt. Det er svært farlig å innta stoffet, da det kan være snakk om noen få milliliter mellom en vanlig rusdose, som er rusen man er på jakt etter, og en dose som fører til bevisstløshet og koma.

– Veldig mange av de som prøver GHB for første gang aner ikke hvor farlig det er. Effekten av brukerdosen er ikke lik fra gang til gang, selv om personen er den samme, sier Severinsen.

Forbundet mot rusgift (FMR) opplyser på sine egne hjemmesider at det er blitt rapportert om flere GHB-dødsfall i Norge. Ifølge en rapport fra Oslo universitetssykehus, har det vært så mange som opptil 20 GHB-relaterte dødsfall på Sør- og Østlandet. Dette gjelder perioden 1. mars 2015 til 31. desember 2017.

Ingen motgift
På spørsmål om hvordan akuttmottaket behandler GHB-pasienter sier seksjonslederen at mangelen på en motgift alltid er problematisk for enhver akuttlege.

– En akuttlege er alltid veldig glad over en motgift. Derfor er det selvfølgelig problematisk at vi ikke kan gjøre noe.

– Hva gjør dere når dere ikke kan ty til en motgift, egentlig?

– Det vi kan gjøre er å støtte opp for hvert organ som ikke fungerer som følge av GHB. Da er det gjerne respirasjonen og bevisstheten som går først. De puster da veldig sakte, så da blir løsningen respirator og støtte der. Og etter hvert sjekker vi de ulike organene.

– Det er en støttende behandling, men motgift er noe man alltid vil ha.
KKG-elev Simen Røiland forteller til U.MA at han vil være ekstra obs på GHB framover.

– Det er jo veldig farlig. Jeg aner ikke hva som er en «vanlig dose». Det er veldig feigt å lure andre til å ta stoffet, særlig med tanke på risikoen. Man blir litt skremt over at det ikke finnes en motgift for det, sier han.

– Hvis jeg hadde sett bruk eller misbruk av rusmidler blant kjente ville jeg helt klart sagt ifra, sier han videre.

Skal ut til ungdomsskolene
På overgrepsmottaket forteller Severinsen at de allerede nå gjør tiltak for å hindre rustrend ved å dra ut på skoler og ha fast undervisning.
Ungdom er nemlig blant de som er mest utsatt for overgrep og rus.

– Vi ser at risikoen øker voldsomt i 9.- og 10. klasse, så vi vil derfor muligens gjennomføre dette allerede i 8. klasse for ungdommen, sier hun.

Fakta om GHB

  • Gammahydroksybutyrat (GHB) er et dempende stoff, og har rusvirkning som kan minne om sterk alkoholrus. Finnes som pulver og kapsler, men i Norge selges GHB oftest i flytende form.
  • Ser ut som en klar eller gulaktig , seigtflytende væske, og kan lukte parafin. Blitt kjent som et voldteksdop fordi det skal ha blitt brukt i overgrepstilfeller.
  • Gir en rus hvor brukern føler seg lykkelig. Rusen merkes i løpet av 15-30 minutter. Kan være farlig å innta, fordi det er liten forskjell mellom doser som gir rus og doser som fører til bevisstløshet og i verste fall død.
(Kilde: RUStelefonen og Folkehelseinstituttet)    

Tiltak fra Sørlandets sykehus: Viktig med riktig informasjon!

– Informasjon er alfa omega. Både i forhold til fest og voldtektene der informasjon må komme frem: Jentene bør alltid være to og to sammen. Guttene vet hvor grensene går – hva som er kult og ikke kult. Jeg tror ikke at det alltid er samme oppfatning mellom de to, sier Severinsen.

– Rusmidler: Vi må gi mer presis informasjon. Ikke feilaktig skremme-informasjon. Å røyke er ikke det samme som disse stoffene. Det ene fører ikke automatisk til det andre. Hvis ungdommen har hørt om noe de ikke tror på, så tror de kanskje ikke på det andre vi sier også. Mediene, sykehusene, skolene og sosiale medier generelt bør være klare på hva de ulike rusmidlene kan føre til.

– Det er mye på private sider og nettforumer hvor folk mener mye om de ulike stoffene, og det er ofte ikke sant. Da vet man ikke hva man skal helt tro på, avslutter hun.

Sørnett oppfordrer folk til å lese seg opp på rusopplysningen sine hjemmesider.