UNDERSØKENDE JOURNALISTIKK: Politikerne vil at unge skal gjøre det umulige

    Alenemoren Åshild Drægebø (24) er fulltidsstudent og jobber hundre prosent ved siden av for å få hverdagen til å gå rundt. Politikerne mener likevel at flere unge kvinner skal få barn.

    – Det at vi nå har tidenes laveste fødselstall er et problem. Jeg håper ikke at det er slik at nordmenn har mindre lyst på barn enn tidligere, forteller barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad.

    HUNDRE KRONER EKSTRA: Barne- og familieminister, Kjell Ingolf Ropstad, mener de har gjort tiltak for at unge skal få barn, tiltaket er hundre kroner ekstra i måneden. FOTO: Regjeringen.no

    Erna Solberg delte også sin bekymring over dette i årets nyttårstale. Fødselstallene har gått dramatisk ned de siste ti årene. I 2009 fikk kvinner i gjennomsnitt 1,98 barn, og i 2018 har tallene falt ned til 1,56, noe som er en reduksjon på nesten et halvt barn per kvinne i snitt, viser tall fra SSB

    Videre i Solbergs nyttårstale begrunnet hun sin bekymring over de lave fødselstallene, med landets fremtidige økonomiske vekst.

    «Hvis ikke vi øker fødselstallene, blir det press for å redusere velferdsordninger og heve pensjonsalderen. For å opprettholde folketallet, må hver av oss få litt over to barn i gjennomsnitt. I dag er tallet bare 1,56. Da blir det relativt sett færre unge som skal bære en stadig tyngre velferdsstat på sine skuldre».

    Likevel mener unge foreldre, særlig studenter, at regjeringen ikke har tilrettelagt godt nok til at dette kan gjennomføres uten store utfordringer i hverdagen, særlig økonomisk.  

    Anbefaler studenter å utsette å få barn

    FÅR GOD HJELP: Åshild hadde ikke klart å få hverdagen til å gå rundt uten familie og venner. FOTO: Marielle Tøsse

    Lektorstudent Åshild Drægebø (24) fra Bergen er på sitt tredje år av en femårig masterutdannelse. Hun er alenemor til en gutt på fire år.

    Hun jobber hundre prosent ved siden av studiene, for å klare og dekke alle utgiftene. Likevel ser hun fordelene for andre som ikke behøver å jobbe så mye.

    – Studenter har jo stor frihet og lang ferie. Så jeg opplever at det er lettere å hente og bringe barnet i barnehage enn hvis du har en A4-jobb. Men hvis du er tvunget til å ha en jobb ved siden av, faller jo dette bort. Så hvis du er en helt ordinær student, ville jeg faktisk anbefale å vente med å få barn, mener Åshild.

    For det å være alene med en fireåring er ikke alltid like lett, og prioriteringen skulle gjerne vært annerledes.

    – Dersom jeg ikke hadde trengt å jobbe fulltid, kunne jeg jo brukt tiden hvor han er i barnehagen til å lese. Det er dessverre vanskelig når lånet og stipendet jeg får av Lånekassen ikke dekker halvparten av mine månedlige utgifter, forteller Åshild.

    Ifølge Åshild er ikke ordningene i dag tilrettelagt for å ha barn under studietiden. 

    – Jeg tror at det måtte ha blitt iverksatt drastiske tiltak for å tiltrekke de yngre til å få barn. Et forslag som sikkert aldri hadde fått gjennomslag, er billigere rente på boliglån og gratis barnehage. Da ville det blitt mer attraktivt å få barn tidlig, forteller Åshild.

    Barne- og familieministeren hevder derimot at det nylig er gjort tiltak.  

    I Granavolden-erklæringen som ble offentliggjort 17. januar 2019, her kommer det frem flere elementer som jobber for å styrke økonomien til familier med barn.

    – Regjeringen vil øke den totale barnetrygden med 7 200 kroner i løpet av perioden barnet er null til fylte seks år, øke engangsstønaden til 1 G (folketrygdens grunnbeløp, som nå er på 99 858 red.anm.), forbedre støtteordningene for studenter med barn og gi personer som er i overgangsfasen mellom fullført utdanning og yrkesaktivitet rett til foreldrestipend, mener Ropstad.

    Dette vil si at økningen i barnetrygden bare er på 100 kroner i måneden frem til barnet er seks år. Ropstad understreker at det videre utover dette jobbes målrettet mot at det skal bli mer attraktivt å få barn tidligere i fremtiden.

    – Selv om Norge er et av verdens mest likestilte land, har vi fremdeles utfordringer, sier Ropstad.

    Statsråden forteller at regjeringen også vil gjennomføre en barnereform der et hovedmål er å gi alle barn like muligheter gjennom å styrke økonomien til familier med lav inntekt. Et av punktene er å forbedre støtteordningen for studenter med barn.

    – Vi har noen av verdens beste offentlige ordninger for familier i Norge. Det at vi får stadig færre barn og at færre får mer enn to barn, uroer meg. Derfor har vi blant annet gitt Folkehelseinstituttet i oppdrag å se på hva som er årsakene og konsekvensene av nedgangen i fødselstallene, sier Ropstad.

    Har tatt taxi for å rekke forlesninger

    Flere Sørnett har snakket med forteller at de sliter med å få hverdagen til å gå rundt når de både er student og småbarnsmor. Tidsklemma og økonomien er en faktor som er gjenganger hos de fleste.

    – Hvis jeg ikke hadde hatt så god hjelp som jeg har i både barnefaren, tanter og besteforeldre, hadde jeg nok ikke hatt sjans til å kunne ta en utdanning. Jeg har ikke tid til å bli syk, og heller ikke tid til sykt barn, da er det godt at det alltid er noen som kan passe. Hadde jeg ikke hatt så mye familie og venner i nærheten, ville jeg hatt store problemer med å få endene til å møtes, sier Åshild.

    TRANGT ØKONOMISK: Sykepleiestudenten Monica Rølland, vil ikke anbefale andre å studere mens man har barn. FOTO: Marielle Tøsse

    Monica Rølland (25) og Monica Kinnapel (22) fra Kristiansand er sykepleierstudenter ved UiA og småbarnsforeldre. Begge to kjenner seg igjen i det Åshild mener er en utfordring med å ha barn som student.

    – Ingen av oss har jobb ved siden av studiene, så det blir jo vanskelig å få økonomien til å gå rundt. I tillegg er det dette med tid, vi har begge barnehageplass i Vennesla. Den er åpen fra 06:30-17:00, og siden jeg ikke har bil, har det hendt at jeg må ta taxi fra Vennesla for å rekke forelesningen etter å ha levert i barnehagen. Noe jeg slett ikke har råd til, sier Kinnapel fortvilet.

    Heldigvis legger UiA godt til rette for småbarnsforeldre.

    – Jeg opplever at skolen tilrettelegger godt for oss med barn, de har forståelse for at vi kommer litt for sent noen ganger. Men dette opplevde jeg derimot ikke da jeg tok opp fag fra videregående, forteller Rølland.

    Rølland sier at hjelpen hun får fra familie og venner, er helt unnværlig.

    – Flere ville jo sikkert fått barn hvis støtteordningen hadde vært bedre. I juli stopper jo alle pengene opp siden vi ikke får noe studielån den måneden. Og da er jo barnehagene stengt også. Uten foreldrene mine hadde det faktisk ikke gått, forteller Rølland.

    Sykepleiestudentene forteller at støtten de får fra NAV sammen med studielånet er altfor lavt til å dekke utgiftene, noe som er en stor bekymring i hverdagen.

    – Jeg får litt ekstra penger fra NAV fordi jeg er alenemor, men det dekker ikke utgiftene likevel. Det blir man faktisk mentalt sliten av, sier Rølland.

    LITE Å RUTTE MED: Småbarnsmoren Monica Kinnapel synes støtteordningene er for dårlige. FOTO: Marielle Tøsse

    Kinnapel gikk ut av et forhold for tre måneder siden og venter fortsatt på å få den samme støtten som Rølland. Uten denne støtten er det umulig for henne å overleve uten hjelp fra familien.  

    NAV begrunner den lange ventetiden på støtte med mangel på opplysninger fra søkeren eller arbeidsgiver.

    – Den viktigste faktoren er inntektsopplysninger fra arbeidsgiver. Utover dette kan det ta lang tid å behandle en søknad der NAV mangler andre typer opplysninger. Behovet for opplysninger er avhengig av den enkelte sak. Når NAV har mottatt alle nødvendige opplysninger, er forventet saksbehandlingstid fire uker, sier kommunikasjonsrådgiver Magnus Wright Jacobsen.

    Foreldrepenger

    Der begge foreldrene studerer, og ikke har tjent seg opp rett til foreldrepenger, har mor rett til fødsels engangsstønad. Dette er uavhengig av om hun er aleneforsørger eller ei. Stønaden er nå på 83.140 skattefrie kroner. Det er nettopp denne stønaden Ropstad vil øke til 1G, som tilsvarer 99 858 kroner i 2019.

    Der en av foreldrene har vært i jobb ved siden av studiene, kan den som har vært i jobb ha tjent seg opp rett til foreldrepenger. Størrelsen på foreldrepengene tilsvarer som regel lønn før permisjon.

    Støtteordninger

    Barnetrygden er uavhengig av studie- og arbeidssituasjonen, men avhengig av om foreldrene er aleneforsørger eller ei.
    • Ordinær barnetrygd for et barn – når den som mottar barnetrygden bor sammen med den andre forelderen er kroner 1054,- pr. måned.
    • Utvidet barnetrygd for ett barn – når den som mottar barnetrygden ikke bor sammen med den andre forelderen er kroner 2108 (barnetrygd for ett barn mer enn det reelle antallet, dvs et tillegg tilsvarende ordinær barnetrygd for ett barn).
    • I tillegg kan enslig forsørger (som mottar barnetrygd og stønad til enslig forsørger) som har barn under tre år motta småbarnstillegg i barnetrygden – tillegget er kroner 660,- pr. måned.

     

    Tærer på samvittigheten

    Studentene vi har snakket med sliter med mye dårlig samvittighet. De synes det er vanskelig å få tid til å prioritere skolen.

    – Det er spesielt travelt når jeg har eksamensperiode. Da går stort sett kvelder og helger til lesing, og det påvirker jo hvor mye tid jeg har sammen med sønnen min. Da får jeg mye dårlig samvittighet, enten fordi jeg ikke har lest nok eller fordi jeg ikke får nok tid sammen med han, forteller Åshild.

    – Det er vanskelig å få tid til å lese til eksamen. Når vi kommer hjem fra skolen må vi jo ta hånd om barnet. Derfor har vi ikke sjanse til å jobbe for de beste karakterene, men det er helt greit, mener Kinnapel.

    Sykepleierstudentene er enige om at de heller hadde tatt det i en annen rekkefølge hvis de kunne valgt om igjen.

    – Da ville jeg nok utdannet meg før jeg fikk barn. Nå høres det jo veldig negativt ut, det er veldig fint å ha barn selv om det er tøft. Hvis jeg klarer å studere og ha barn, så kan alle klare det, smiler Rølland.

    IKKE GUNSTIG Å VENTE: Enhetsleder på fødeavdelingen ved Kristiansand sykehus, Helene Thomassen forteller at kvinnekroppen er mest fruktbar i midten av 20-årene.

    Å vente med å få barn er ikke det mest gunstige for kvinnekroppens fruktbarhet. Det mener ekspertene ved Sørlandet sykehus Kristiansand.

    – Mange tenker at man gjerne skal få utdannelse først, i tillegg til at det er mange ting man gjerne vil få gjort før man får barn. Men man har flest fruktbare egg når man er 25 år. Mellom 20-30 år er den ideelle tiden å få barn, forteller Helene Thomassen enhetsleder på fødeavdelingen.

    Tallene stuper

    I 2018 ble det født 55 100 barn i Norge, det er 1 500 færre enn i 2017. Ifølge SSB ble samlet fruktbarhetstall målt til 1,56 barn per kvinne, noe som er det laveste tallet som har blitt målt i Norge.

    Dette viser seg å være en trend som har pågått i nesten ti år. Fruktbarheten har falt hvert eneste år hvert eneste år siden 2009, da den var på 1,98. Fruktbarheten har sunket med 0,42 barn, noe som er nesten et halvt barn per kvinne.

    Nedgangen i fruktbarheten de siste årene skyldes at flere kvinner venter med å få sitt første barn. I 2018 var gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende på 29,5 år, noe som er helt på tampen av den mest fruktbare perioden. Gjennomsnittlig alder på menn var 31,8 år når de fikk sitt første barn. På to år har gjennomsnittlig alder ved første fødsel for mødre økt med et halvt år.

    I tillegg til at mange venter med å få barn, er det også færre kvinner som føder mer enn to barn. Det er også viktig å huske at det også er mange som ikke kan bli gravide. Kvinner som fylte 45 år i 2018 hadde i gjennomsnitt fått 1,98 barn, og 29,3 prosent fikk tre barn eller flere. Av kvinnene som fylte 45 år i 2015 fikk 31,7 prosent tre barn eller flere, og de fikk i gjennomsnitt 2,0 barn.

    Ifølge tall fra SSB ble det i 2008 født 60 497 barn, og i 2018 ble det født 55 100 barn. Dette er en nedgang på 5 377 barn, noe som er et høyt tall. Fruktbarhetstallet lå på 1,96 og i 2018 på 1,56. Fødealderen har også økt med 1,4 år fra 2015 til 2018.

    Flere grunner til at fruktbarheten går ned

    Oxford Academics har utført en studie som viser tydelig at kvinners levealder henger sammen med fertiliteten. Den viser at kvinner som kommer tidligere i overgangsalderen har økt sjanse for å dø tidligere. Kvinner som er utsatt for dårligere fertilitet er dem med stoffskifteproblemer, diabetes, lav eggstokkapasitet og autoimmune sykdommer.

    Folk i alle aldre får i seg for mye miljøgifter og inntaket bør reduseres drastisk, ifølge en ny EU-rapport. Det er i hovedsak miljøgifter i fet fisk som kan bidra til dårlig sædkvalitet, og at det derfor fødes færre gutter enn jenter. I tillegg til at nyfødte kan få utviklingsforstyrrelser, spesielt kjønnsorganet til gutter.