Blodbanken tar aldri ferie, og må alltid ha blod tilgjengelig til alle sykehusets avdelinger og pasienter. Da Haakon Andve (28) ble syk var han helt avhengig av hjelpen fra blodbanken og giverne. May Gunn Stokk (57) er en av de frivillige som bidrar til å redde liv.

Av Eline Storsæter, Dorthe Henriksen, Elina Hjønnevåg og Karl Almedal

I andre etasje på Sørlandet sykehus i Kristiansand ligger blodbanken. Mange av de ansatte her jobber som bioingeniører. Jobbhverdagen handler mye om å tappe, forvalte og transportere blodet til alle pasientene på sykehuset. Innimellom planlegging og overvåking av blodvolumet som finnes på lageret, får de plutselig melding fra akuttmottaket at det haster.

– Nede på akutten har de en “kriseknapp” de kan trykke på når de trenger blod med en gang. Ofte tar det for lang tid å ringe oss, forteller bioingeniør, Henriette Lykke Michelsen, ved blodbanken i Kristiansand.

LES MER: Forberedelsen på det ukjente krever et stort apparat

Den gule sparkesykkelen
I hjørnet ved døren inn til blodlageret står en gul sparkesykkel med et spesiallaget lasteplan. Inntil veggen står det stablet store hvite isoporkasser merket med “biomateriale”. På lasteplanet får denne isoporkassen akkurat plass.

– Dette er sykkelen vår. Denne bruker vi for å kunne levere blod på raskest mulig måte på sykehuset, forteller Lykke Michelsen.

Bioingeniør Kari-Ann Nedal, demonstrerer og forklarer at blodproduktene fraktes i disse isoporkassene for å opprettholde riktig temperatur under frakten. 

DEN GULE SYKKELEN: Kari-Ann Nedal viser hvordan blodprodukter kan fraktes inne på sykehuset. FOTO: Eline Storsæter

Takknemlig for de frivillige
En som har hatt behov for hjelp fra blodbanken, er Haakon Andve (28) fra Kristiansand. I fjor fikk han beskjed om at han hadde en stor svulst i hodet. Legene på Rikshospitalet klarte ikke å fjerne hele svulsten under operasjonen.

Haakon forteller om dagene under kreftbehandlingen. Han opplevde at kroppen var sliten. Trening og gjøremål i hverdagen ble mye tyngre på grunn av blodmangel.

– Jeg spilte håndball mens jeg gikk til behandling, men da blodnivåene sank, ble jeg sliten allerede under oppvarmingen. Jeg begynte å se sorte felter, akkurat som om man har løpt tunge intervaller, forteller Andve.

TRENGTE BLOD: Haakon Andre (28) mottok mye etter kreftbehandlingen. FOTO: privat

Hverdagen er lettere nå
Det var ikke bare overskudd og energi som ble borte, men også lysten på mat. I ukene før Andve kunne få gjennomført blodoverføringen, gikk han raskt ned i vekt.

– De siste ukene gikk jeg ned rundt ti kilo, mye på grunn av at jeg ikke orket å spise, forteller Andve. 

Ganske sprøtt
Andve fikk overført fire liter blod intravenøst, og etter et par timer kunne han merke forskjellen på kroppen.

– Jeg merket det ikke med en gang, men over natten ble alt mye bedre. Energien og matlysten kom veldig raskt tilbake. Det var ganske sprøtt å kjenne på hva det blodet gjorde for meg, forteller han.

“Å motta det blodet endret hverdagen min totalt.” – Haakon Andve

Gir en halvliter til noen som trenger det
May Gunn Stokk (57) registrerer seg på på en av datamaskinene inne i venterommet i Blodbanken på Sørlandet sykehus i Arendal. I dag skal hun tappe en halvliter med blod til noen som trenger det. Hver gang man skal tappe blod, må man svare på flere spørsmål som handler om dagsform, medisiner, reiser, hygiene og seksuell aktivitet. 

– Det er en del spørsmål her som jeg må le litt av. De skal vite absolutt alt om deg før du tappes, men jeg skjønner at det er viktig at både blodgiver og mottaker blir ivaretatt, sier Stokk. 

BLODGIVER: May Gunn Stokk (57) har gitt blod i 15 år. – Det gir en god følelse etterpå, forteller hun. FOTO: Eline Storsæter

– Det gir en god følelse etterpå
May Gunn Stokk synes det er fint å benytte seg av muligheten til å gi blod om man blir godkjent som blodgiver.

– Jeg har gitt blod i rundt 15 år. Jeg er vokst opp med en far som gav blod da jeg var liten, og da ble det også naturlig for meg. Og så gir det en god følelse etterpå, forklarer hun.

Hun legger seg på stolen og drar opp ermet på genseren. Sykepleieren fester nålen i høyre underarm. Stokk virker helt uforstyrret av situasjonen, og praten går like fort som blodet strømmer gjennom kanylen og over i blodposen som sykepleieren vokter underveis.

Under fire minutter
Det er flere som har tatt turen til blodbanken i dag, og stolene fylles etterhvert opp av blodgivere. Noen tapper blodplater og plasma, og kobles til en celleseparator-maskin som fører noe av bestanddelene i blodet tilbake i kroppen.
I bakgrunnen på tapperommet surrer God Morgen Norge, og sykepleierene passer på at alle blodgiverne har det komfortabelt. På bordet ligger det sjokolade, nøtter og frukt. I kjøleskapet i gangen kan giverne forsyne seg med mineralvann. Stokk forteller at det er viktig å drikke nok  væske, og gjerne også spise godt både før og etterpå.

Det tar ikke lang tid før posen er full. Sykepleieren er nesten overrasket.
– I dag gikk det veldig fort, May Gunn. Faktisk under fire minutter, sier sykepleieren. 

Holdbarhetsekspertene
Tilbake i blodbanken i Kristiansand forteller bioingeniørene om hvordan blodet oppbevares og forvaltes når det har nådd blodlageret.

– Blodet behandles som smittemateriale, og kastes i spesialavfall. På tapperommet har de flere gule dunker hvor blodet kastes om nødvendig. Bioingeniørene jobber kontinuerlig med å kasta så lite blod som mulig.

–  I år har vi faktisk kastet ekstremt lite blod, forteller Michelsen.

Blodet i blodbankene kan oppbevares i 35 dager. Etter hvert som timene og dagene går, må bioingeniørene flytte blodet til ulike skuffer i skapet, som igjen transporteres til de ulike pasientene.
– Som dere ser i skapet nå, så er det faktisk kun bare én pose blod vi må kaste. Det er veldig bra, og et godt tegn på at vi har kontroll, forteller Lykke Michelsen.

ET ETISK ANSVAR: Bioingeniørene Kari-Ann Nedal (t.v.) og Henriette Lykke Michelsen (t.h.) legger vekt på å forvalte blodet på en best mulig måte. – Blodgiverne kommer jo hit og gir av seg selv, forteller Nedal. FOTO: Eline Storsæter

Det etiske ansvaret
Lykke Michelsen og Nedal legger vekt på det etiske ansvaret som følger med jobben i blodbanken.

– Vi må passe på at vi bruker det blodet vi har, så godt det lar seg gjøre. Blodgiverne kommer her og gir av seg selv, og dessuten ønsker vi ikke å jobbe forgjeves heller, forteller Nedal.

Trenger 500 hvert år
I gjennomsnitt trenger blodbanken i Kristiansand rundt 500 nye blodgivere hvert år, for at beholdning og kapasitet skal opprettholdes.

 – Blod er uerstattelig. Det finnes ingen måte å produsere blod på. Nettopp derfor er sykehuset helt avhengig av de frivillige blodgiverne, forteller Nedal.

Bioingeniøren forklarer at de har lagt seg på en god “rigg”, hvor de opplever en jevn økning i antall blodgivere. Kollega Lykke Michelsen forteller at sykehuset ligger godt an i forhold til å rekruttere nye givere.

– Vi bruker også mye tid på å analysere forbruk og tall, slik at vi kan fortsette i den gode flyten, legger Nedal til.

“Blod er uerstattelig, og det finnes ingen måte å produsere blod på.” – Kari-Ann Nedal, bioingeniør

LES MER: Blodbanken i Kristiansand er skeptiske til vervekampanjer fra Røde Kors

Kreftpasienter mottar mest blod
Kari-Ann Nedal og Henriette Lykke Michelsen forklarer at blodet gis til ulike pasientgrupper, men at det er en gruppe som skiller seg ut.

– Mesteparten av blodet vi har i blodbanken går til kreftpasienter, og til pasienter med sykdommer som trenger tilførsel av blod jevnlig. Mye av blodet brukes også til kriseberedskap, til nyfødte og til operasjoner, forklarer bioingeniørene.

BLODPLATER: Det er ikke bare fullblod som tappes av blodgiverne. Blodplatene oppbevares i en egen maskin inne på lageret. FOTO: Eline Storsæter

Kan tappe fire ganger i året
Bioingeniørene forteller at blodgivere kan tappe vanlig fullblod fire ganger i året. Andre bestanddeler i blodet, slik som plasma og blodplater, kan tappes mye oftere. Det er viktig for bioingeniørene at de har kontroll på alle blodgiverne, slik at tappingene fordeles jevnt gjennom året. 

– Vi ser en liten økning i antall nye blodgivere hvert år, og det er bra for oss. Hvis det oppstår situasjoner der vi har behov for mye blod på en gang, er det viktig at blodgiverne ikke har brukt opp “tappekvoten” sin for tidlig, forklarer Lykke Michelsen.

Blodforbruket på Sørlandet går ned
På et kjøleskap inne i tapperommet henger det en oversikt over det totale blodforbruket i Kristiansand, Arendal og Flekkefjord. Disse tallene følger bioingeniørene og de andre ansatte nøye med på.

– Det vi ser et at blodforbruket fra 2012 og til nå går nedover. Dette kan skyldes mange årsaker. For eksempel ved gjennomføring av operasjoner, hvor nytt utstyr og teknologi bidrar til et lavere blodforbruk. Det er jo positivt, synes Kari-Ann Nedal.

Bioingeniøren forteller videre at blodforbruket handler om hva slags pasientgrupper sykehuset bistår.

– Noen pasienter har flere måneder med behandling, og trenger mye blod over en lengre periode. Noen sykdommer som krever blodoverføringer jevnlig. I tillegg har vi for eksempel fødsler og andre pasienter på akutten som også har hyppige behov for blodprodukter. Dette svinger, og og får utslag i statistikken vår, forklarer Nedal.

Tøffe damer
Når de ansatte på blodbanken er på jobb, besitter de et stort ansvar. Bioingeniørene forteller om viktigheten av å ha så god kontroll som overhodet mulig på hver vakt.

– På kveldene og nettene er vi som regel bare én ansatt på vakt. Det kan være litt skummelt for noen, for det er jo ikke alle som trives med å være på vakt helt alene. Men heldigvis er arbeidsmiljøet godt. Det er en gjeng med tøffe damer som jobber her, smiler Kari-Ann Nedal.

FORNØYD: Her er Haakon på vei ut av sykehuset etter endt behandling. FOTO: privat

Blod er liv
I dag opplever Haakon Andve å ha mer overskudd, både i hverdagen og på trening. Matlysten og energinivået er også tilbake.

– Ting i hverdagen er generelt mye lettere nå. Jeg må bare få takke alle de som frivillig reiser til sykehuset for å bli blodgivere. I den situasjonen jeg var i, var det helt nødvendig for meg å motta blod, forteller Andve.

Fakta om blodgivning i Norge

Røde Kors har jobbet med blodgivning i Norge siden 1933. På hjemmesidene til Røde Kors blodprogram kan du teste om du kan bli blodgiver. Her er minimumskravene for å bli blodgiver:
  • Veie over 50 kilo
  • Være minst 18 år gammel
  • Beherske norsk skriftlig og muntlig
  • Ha norsk personnummer
  • Ikke være i risikogruppe for HIV, hepatitt eller andre sykdommer som smitter gjennom blod
Blodbanker slik vi kjenner dem i dag, ble opprettet ved norske sykehus, med Ullevål som den første i 1948. Norges Røde Kors etablerte, på bakgrunn av tidligere aktivitet, Norges Røde Kors Blodsenter i 1960. Ønsker du å vite mer om blodgivning kan du kontakte din lokale blodbank, eller besøke nettstedet til Røde Kors Blodprogram.  Kilde: Røde Kors blodprogram https://www.rodekors.no/gi-blod/