På Sørlandet sykehus pågår et konstant arbeid for å forberede seg på eventuelle alvorlige hendelser. Avdelingene og helsepersonell må være beredt på det ukjente. Blodbanken har et stort ansvar med å ivareta blodberedskapen.

Av Dorthe Henriksen, Elina Hjønnevåg, Eline Storsæter og Karl Almedal


– Vi er forpliktet til beredskap, og for oss vil det si at blodbeholdningen vår skal rekke til 10 til 14 dagers forbruk, forklarer Henriette Lykke Michelsen. Hun jobber som bioingeniør ved Sørlandet sykehus Kristiansand. Sammen med kollegaen Kari-Ann Nedal har de overordnet kontroll og ansvar for blodlageret og tappingen i blodbanken.

”Det er viktig at blodet er nært der det trengs.” – Kari ann nedal, bioingeniør

I kulissene på sykehuset finner man blodbanken. Å sikre den daglige sykehusdriften til alle avdelingene, og samtidig være forberedt på kriser, krever system og planlegging utenom det vanlige.

Bioingeniørene Kari-Ann Nedal og Henriette Lykke Michelsen ved Sørlandet sykehus avd. Kristiansand har full kontroll over blodbeholdningen. FOTO: Eline Storsæter

En stor kabal
Bioingeniørene Nedal og Lykke Michelsen forteller om krevende logistikk. Mye av arbeidsdagen går til kartlegging av hva som finnes av blod på lager, hva de tror de vil trenge, og hva som er planlagt å bruke i løpet av dagen. På spørsmål om hvor mange blodposer som finnes i skapet, må begge trekke på smilebåndet.

– Det er ikke lett å gi et konkret svar på stående fot, fordi det er helt avhengig av pasientene vi har, og den daglige driften. Det er litt av en kabal. Vi må følge med hele tiden, og volumet kan variere fra dag til dag og fra uke til uke. Akkurat i dag tror jeg vi har 140 poser i skapet, men i morgen kan tallet være helt annerledes, forklarer bioingeniør Nedal.

LES MER: Blodbanken fungerer som sykehusets hjerte

Blod kan sendes med taxi
Noen ganger kan det oppstå situasjoner hvor pasienter trenger blod som kanskje ikke finnes på lageret. Blodbankene under Sørlandet sykehus samarbeider godt med hverandre, og de har også samme overlege. Dersom det oppstår en krisesituasjon, kan blodproduktene sendes med taxi eller interntransport.

– Vi har avtaler og setter tiltak når vi ser det er nødvendig, forteller Lykke Michelsen.

Videre forklarer hun at det er vanlig prosedyre at blodprodukter fra andre blodbanker kan bestilles og sendes dit det er behov.

VIKTIG Å FØLGE MED: Blodplater ser annerledes ut enn fullblod. For å se til at det ikke klumper seg, tar Kari-Ann Nedal posen opp mot lyset. FOTO: Eline Storsæter.

LES MER: Blodbanken i Kristiansand er skeptiske til vervekampanjer fra Røde Kors

Overtidsregler er det bare å overse
Martin Hauge jobber som seksjonsleder for beredskap ved Sørlandet sykehus Han koordinerer beredskapen i Kristiansand, Arendal og Flekkefjord. Han påpeker viktigheten av å utnytte alle ressursene, dersom dersom en krise oppstår.

”Hvis det er krise skal vi bruke det vi trenger, uansett økonomi.” – Martin hauge, seksjonsleder 

– Overtidsregler, det bryr man seg ikke om. Dersom det er nødvendig, er det bare å kalle inn alle de vi trenger på jobb. Hvis det er krise skal vi bruke det vi trenger, uansett økonomi, forklarer han.

SEKSJONSLEDER: – Vi trener personellet på sykehuset godt på ulike situasjoner som kan oppstå, sier seksjonsleder Martin Hauge. FOTO: Elina Hjønnevåg

Videre forteller Hauge at en viktig del av beredskapen består av øvelser og trening. Han forteller at sykehuset gjennomfører større og mindre øvelser gjennom året for å sørge for at personellet er øvet og forberedt.

– Vi sørger for å øve personellet i ulike situasjoner. Det er en gøy del av jobben, men det er også mye styr og stress. I tillegg til øvelse må vi jo også opprettholde den daglige driften av sykehuset, forteller Hauge.

Kommunens beredskap er god
Det er ikke bare sykehuset som må være beredt på ulike kriser. Beredskapsleder i Kristiansand kommune, Sigurd Paulsen, forteller at den overordnede beredskapen på kommuneplan er god. Han viser til at de nylig har gjennomført en såkalt ros-analyse, risiko- og sårbarhetsanalyse som viste gode resultater.

– Utfallet tilsier at vi har et godt opplegg for beredskap som må videreføres når Kristiansand snart blir en ny kommune sammen med Søgne og Songdalen. Vi skal styrke oss, og vi blir flere ansatte som jobber med beredskap, forklarer Paulsen.

ET STORT APPARAT: Kommunen er også del av et større beredskapsapparat, forklarer beredskapsleder i Kristiansand kommune Sigurd Paulsen. FOTO: Karl Almedal

Er forberedt på det ukjente
Beredskapslederen sier at kommunen fra tid til annen får generelle henvendelser fra sykehuset om å rekruttere blodgivere. Han er likevel ikke bekymret over kapasiteten til blodbanken i en akutt situasjon.

”Vi er forberedt på det ukjente.” – Sigurd paulsen

– Dersom sykehuset ringer oss og forteller at de har akutt behov for flere blodgivere, kan vi i prinsippet engasjere ansatte. Vi er forberedt på det ukjente, og vi skal få til det meste, sier han.