Får bare to millioner til rehabilitering

Flere av kunstgressbanene i Kristiansand har hatt en lang levetid. Kommunen har kun to millioner kroner tilgjengelig for vedlikehold i året. Dette gjør at mange av banene må vente i mange år før de blir byttet. Bjørn Egeli (Ap) erkjenner at det ligger en stor utfordring nå det gjelder vedlikeholdsarbeidet.

På Sukkevann Idrettspark ligger det to kunstgressbaner. Den ene banen ble byttet i 2007, mens den andre ble byttet i 2004. Dette gir banene en alder på 13 og 16 år. I Kunstgressboka til Kulturdepartementet og Norges Fotballforbund står det at forventet levetid på en kunstgressbane er ti år.

11’er-banen på Sukkevann ble sist byttet i 2004. Foto: Joakim Opphus

 

“Vi bekymrer oss for skader”

 

– Politikerne må bevilge mer penger

Øystein Konradsen (t.h.) viser frem den slitte kunstgressmatta. Foto: Joakim Opphus

Øystein Konradsen er daglig leder i Randesund Idrettslag. Han er bekymret for hvilke konsekvenser et dårlig dekke kan ha.

– En ting er at spillopplevelsen blir så som så, men vi bekymrer oss for skader.

Konradsen ser for seg at spillere kan bli plaget med belastningsskader hvis de spiller for lenge på et hardt underlag. Han forteller også at de får utfordringer når banen blir kald.

I rehabiliteringsplanen til Kristiansand kommune står det at banene på Sukkevann ikke kan byttes før 2033 og 2048 med dagens bevilgning. Da vil banene være 29 og 41 år gamle. Oppfordringen fra Konradsen er klar:

Daglig leder i Randesund IL, Øystein Konradsen, er bekymret for skadene et dårlig underlag kan gi spillere. Foto: Joakim Opphus

– Politikerne må bevilge mye mer penger. Med den utskiftningstakten kommunen har nå, vil det ta mange år før vi får en ny bane.

I videoen under møter du Mads Quist Ness (15) som har smerter i akillessena. Slitasje i akillessena er en av skadene man frykter kommer fra hardt underlag. 

Lite bevilgning

En oversikt Sørnett har fått tilgang til fra Kristiansand kommune, viser planen og prioriteringen kommunen har for utskifting av banene. Årlig bevilges det to millioner kroner til rehabilitering av kunstgressbaner, men kostnaden for en enkelt bane varierer mellom 2,7 millioner kroner og 7,2 millioner kroner ut fra hvor stor banen er. Dette fører til at mange baner må vente lenge før de kan skiftes. For eksempel ble Prestheibanen på Gimlekollen byttet i 2005, og vil ved planlagt utbytting være 41 år gammel.

Denne tabellen viser kostnaden i millioner kroner hver bane vil koste å bytte, og når kommunen har midlene til å bytte banen. Alternativt fyll er enten non-fill eller biofyll. Dette valget har ikke kommunen tatt enda. Kilde: Kristiansand kommune

Granulatforbud gjør det dyrere

Leder for idrettsenheten i Kristiansand kommune, Terje Abrahamsen, er enig med Øystein Konradsen om at det er negativt for fotballen i Kristiansand med dårlige baner.

– Det er en katastrofe for fotballen hvis det ikke blir bevilget mer penger til utskiftning.

Terje Abrahamsen er enig i at det finnes mange dårlige baner i Kristiansand. Foto: Kenneth Hedstrøm Larsen

Abrahamsen forteller at fra 1. januar i år ble det forbudt å legge nye baner med det tradisjonelle gummigranulatfyllet som har blitt brukt i mange år. Derfor må kommunen se på andre, dyrere løsninger.

Alternativene til kommunen er å velge mellom non-fil kunstress, eller kunstgress med bio-fyll. Abrahamsen forteller at kommunen har lagt en non-fil bane i Tveit, og det finnes en bane med bio-fyll i Mandal.

– Det valget har vi ikke tatt enda. Vi skal blant annet til Trondheim i nær fremtid for å teste en non-fill bane. Der ønsker vi å ta med spillere både fra Tveit, Vigør og Fløy, der vi skal skifte baner. Da vil vi få innspill fra spillerne på hva de synes i forhold til det produktet, forklarer Abrahamsen.

Prioriterer lovpålagte oppgaver

Leder for kulturutvalget i Kristiansand kommune, Bjørn Egeli (Ap), erkjenner at det ligger en stor utfordring rundt vedlikeholdsarbeidet med kunstgressbaner i byen. Han forteller at kommunen prioriterer lovpålagte oppgaver kommunen har, som for eksempel oppvekst og helse- og omsorg, som en forklaring på hvordan pengene prioriteres.

– I første rekke er det der de store pengene går, og da blir det ofte til at vi må utsette noen av de tingene som vi ikke er lovpålagte. Det er ingen tvil om at vi har en utfordring, og det er ingen tvil om at på ett eller annet tidspunkt må vi ta tak i det.

Bjørn Egeli (Ap) erkjenner de vedlikeholdsproblemene klubber og spillere føler på. Foto: Kenneth Hedstrøm Larsen

Egeli tror ikke det er noen politikere som mener de bruker nok penger på vedlikehold. Utfordringen mener han ligger i hvor pengene skal komme inn.

– Det er en del politiske partier som vil ta bort eller kutte en del av de inntektsmulighetene kommunen har, for eksempel eiendomsskatten. Da vil det bli enda trangere og enda vanskeligere å få penger til slike vedlikeholdsprosjekter, som er veldig viktig for jo lenger tid det går, jo større blir regninga.

Med den utskiftingstakten kommunen har på kunstgressbaner i dag, vil det som nevnt overfor, kunne ta veldig lang tid før bytteklare underlag blir byttet.

Hva tenker du om at noen av banene kan bli 30-40 år gamle før de byttes?

– Det håper jeg inderlig ikke skal bli realitet. Jeg håper virkelig at vi kan oppgradere. Faktaene om hvor behovet er størst, er det administrasjonen som har. Men til syvende og sist er det vi som bevilger pengene og gjør de nødvendige prioriteringene, og det er vi som må stå til ansvar for at over en viss tid ikke har brukt nok penger på vedlikehold.