Fornøyde med ny barnevernsutdanning

Studentene på den nye 5-årige barnevernsutdanningen, mener masteren forbereder dem på en tøff og krevende bransje.

Barnevernet i Kristiansand har vært pådrivere for den nye profesjonsutdanningen. Monica Brunner, leder for barnevernet i Kristiansand, forteller at barnevernet har forpliktet seg til å samarbeide med profesjonsutdanningen, slik at studentene kan yte best mulig. Samarbeidet omhandler blant annet praksis allerede i første semester samtidig som de låner ut to barnevernet til å være med i læringsprosessen.

– Jobben vi gjør er mye viktigere en omtalene i media, forteller Jeanett Schikora

Det er viktig for begge de målbevisste studentene at det som blir skrevet om barnevernet i media følges godt opp i forelesninger, slik at de kan bli tatt lærdom av det som skjer. Det er også med på å styrke motivasjonen deres.

Videre forklarer Jeanett og Marita som er førsteårs studenter på profesjonsstudiet at de lenge har visst at dette er utdanningen de vil gå, selvom det er et krevende og et ganske alvorlig yrke. – På grunn av praksisen fikk vi et dypt dykk og en reality check på hva yrket går ut på, forteller Bjørheim

Studenter Marita Bjørheim & Jeanett Schikora, foto: Heaven Teshager

 

Tilliten til barnevernet er ikke på det sterkeste nasjonalt, forteller Brunner.

– Tilliten til barnevernet er ikke på det sterkeste nasjonalt, forteller Brunner. Hun tror dette først og fremst handler om mangel på kompetanse. En god del av fokuset er å anvende godt analysearbeid, men også en bredere kompetanse innenfor ulike felt som juss, etikk og psykologi.

Barneversleder, Monica Brunner, Foto: Heaven Teshager

Kompleksitet er en utfordring       
Brunner forteller at det har skjedd en stor endring og utvikling de siste 5-10 årene.                – Kompleksiteten er enormt stor blant barna som trenger støtte, man har blant annet minoritet utfordringer, kultur utfordringer og andre utfordringer. Desto større kompleksiteten er, desto større blir kravene om kompetansen.
Alle skal behandles ulikt i forhold til situasjon og behovene det enkelte individet har. Dermed er det viktig at man har bred kunnskap i alle felt. I dag er det mye forskning som forteller hvor innsatsen er viktig og hvordan man kan rette dette inn til hvert enkelt barn.

Direktoratet setter nye krav
Direktoratet har laget en serie med kompetansehevingstiltak. De har også kommet med et krav om at det bør være en femårig utdanning. Kompetanseutviklingen gjelder både ansatte og studentene.

Solveig Boten Eide og Siri Merete Johannesen, foto: Heaven Teshager

Solveig Boten Eide, professor ved Universitet i Agder og Siri Merete R Johannesen, koordinator for universitets barnevernet forteller at de samarbeider godt med barnevernstjenesten og Bufetat gjennom hele studieløpet. Universitetet betaler syv ansatte i barnevernstjenesten for å være studentveiledere. Studentveilederene er blant annet mentorer i mentorgrupper

Solveig forteller videre at de ønsker å utnytte dette som en felles læringsarena slik at deler av læringen skjer i praksisfeltet. Man ønsker ikke lenger todelingen mellom akademia og praksis. Nå har vi fokus på å sette det tettere sammen.

Mer fokus på praksis
– Barnevernet er veldig tøft og dette er ikke noe vi legger skjul på, understreker Johannesen. Praksisen er allerede i gang det første semesteret. Til sammen skal de ha ett år med praksis som er fordelt på fire år, hvor de avslutter med å skrive masteroppgaven det femte året. Siri forteller videre at de tenker at studentene er mer robuste etter utdanningen. Fokuset på spisskompetanse er ikke bare kunnskapen og kompetansen, men også en personlig utvikling.