Svingom i lokalet med spelemannslaget og danseglade hjerter

I lokalet på BUL var sørlendingene i full sving med folkedans mandagskveld. 12 danseglade hjerter tok stegene ut på dansegulvet, og gjerne med en partner i armkroken.

Olaf Moen (41) er leder i Kristiansand Spel- og Dansarlag, som er arrangør av arrangementet «bygdedanskveld». Moen har danset folkedans siden 4. klasse, og tok sitt aller første instruktørkurs i 1992.

Olaf Moen (41) er leder for Kristiansand Spel- og Dansarlag.

– Vi danset litt forskjellig runddans, men etter hvert så oppdaget jeg bygdedans, og da var det gjort. Jeg oppdaget lokal dansetradisjon og ikke minst lokal sangtradisjon, forteller Moen.

«Bygdedanskveld» er et arrangement der folk kommer sammen og danser bygdedanser. Bygdedans er de eldste pardansene i norsk dans (gangarspringer, rull, pols og halling).

– Det blir lite halling, men vi vil se en del av de andre. For det meste er det lokalt bygdedans fra Agder og Telemark og noe Røros pols vi danser, sier lederen.

 

De trofaste besøkende er de som har danset en del før. Spelemannslaget arrangerer «folkedans for dummies» fire ganger i året, og ønsker å få med dem som deltar på kursserien til å bli aktive i disse «folkedanskveldene» også.

-Vi hadde «folkedans for dummies» nå på fredag, og det var godt besøkt. Dette er en kveld hvor vi møtes for å starte helt fra «scratch». Her fokuserer vi på danseglede. Videre håper vi at «bygdedanskveld» skal gi mengdetreningen ut ifra dette, forteller spelemannsleder Moen.

Marit Norli (73) begynte å danse folkedans da hun var 18 år gammel. Den gang hun tok sine første dansesteg i folkedans gikk hun på Voss skole. Hun forteller at det var et miljø preget av mye folkedans. Da ble det naturlig for Norli og begynne med folkedans. Sammen med noen venninner startet folkedanslivet for den 18-år gamle Norli, dette holdt hun opp med i noen år før hun flyttet til Kristiansand da hun var 69 år gammel.

Marit Norli (73) begynte å danse folkedans når hun var 18-år gammel

-Jeg har vært i Spelemannslaget siden det startet, og jeg syntes at dette er et veldig greit arrangement, så lenge det kommer folk og at man får en partner, forteller Norli og trekker lett på smilebåndet.

Bygdedanskveldene er lagt opp til tre ganger i halvåret, 41-åringen forteller at det ikke er så lett å få folk til å delta på regelmessige arrangement og at folk faller bort fra det. De satser heller på å ta ned frekvensen og satse på at folk stiller da. Det viser seg når folkedansen gjør seg litt ettertraktet stiller flere gjerne opp med danseskoene.

-Vi vet aldri hvor mange som dukker opp, men det ligger vel på en plass rundt 10-25, det varierer etter vær og vind, og tilfeldigheter, forteller Moen.

Bygdedanskveld har vært noe spelemannslaget har hatt i mange år. Det viser seg at det har vært en av de tingene som har gått og gått i laget deres alltid. Men i en periode opplevde Kristiansand Spel- og Dansarlag en ganske så stille periode.

-Det var så godt som uten aktivitet i 2000-2010, men det gjaldt nok ikke bare oss, men jevnt over. Flere av folkedans -og musikk organisasjonene sov nok litt gjennom andre halvdel 1990-tallet og 2000-tallet, og tok litt for gitt at folk skulle komme, og de innstilte seg ikke på den nye tiden, sier Moen.

Nå iverksetter spelemannslaget nye metoder for å unngå en slik nederlags-periode igjen. De har utstrakt og hyppigere bruk av sosiale medier, og legger til rette for mer enkeltstående arrangementer. KRS Spel- og Dansarlaget legger også opptil dans med folkemusikk på puben «Håndverkeren». Moen forteller at dette er et populært møtested for mange av danserne og at rundt 100 stykker er gjennomsnittlig møtemengde. Det er tydelig å se at de har fått gjort noen nye grep som de ikke hadde tidligere. I tillegg har de også startet med kvedarsamling. Disse kveldene tar sted hjemme hos leder og det er en kveld proppfull av folkesang.

-Vi må være et lag i 2020, forteller han.