Mener stramme livssynsrammer kan svekke barns utvikling

    Store eksistensielle og livssynsspørsmål kan være vanskelige nok å tolke for godt voksne, så hvordan formidler vi disse synene til barn, og hvor mye er barna kapable til å forstå?

    «Hvis ikke du lærer barna dine noe så vil noen andre komme til å lære barnet ditt noe. Hva slags operativsystem vi får inni hodet vårt er litt avhengig av hvilke mennesker vi møter og hva slags ideer vi får installert. Man bør kunne forsvare å lære barna opp i det livssynet man selv mener er det riktige. Veldig mange sier at de mener at barna hele tiden kan velge, men da spørs det hvor reelt det valget er hvis du får det innprentet fra tidlig tidspunkt, da har du egentlig ikke noe valg, men heller fått installert en måte å se verden på. Men det vil du alltid få, enten faren din er kommunist, kristen eller satanist.» – Sondre Risholm Liverød, psykolog.

    Vi får alle briller å se verden med. Alt du ser og lærer, blir skremt eller spent av er med på å forme filtrene i disse brillene. Et stort flertall av mennesker velger å leve etter et bestemt livssyn i Norge i dag, og derfor kan det være naturlig å se litt nærmere på hva barn lærer og får ut av å vokse opp med bastante påstander på hva som er rett og galt. Hvordan tilrettelegges læringen for barn?

    Sokneprest i Grim kirke, Odd Bjarne Ellefsen. Foto: Sander Christenssen

    I Grim Kirke har det nettopp vært karneval-gudstjeneste og dette er et arrangement som trekker familier med barn av den yngre generasjonen. Odd Bjarne Ellefsen er sokneprest og holdt akkurat denne gudstjenesten og forteller at han håper at når barna går hjem i dag vil de sitte igjen med dette. «Jeg ønsker at de skal sitte igjen med at de alltid kan komme til kirken, uansett hvem de er eller hvilken situasjon de er i. Gud har skapt oss alle sammen og da må vi kunne ta imot hverandre som den skapningen vi har blitt.»

     

    Barn i Islam

    Yunus Emre Killinc er Imam i Drammen og arbeider med å lære barn om den muslimske tro. Han sier det kan være vanskelig å forklare barna hvem Allah er, og at det ofte byr på utfordringer både for egen del og for barnas del.

    «Jeg har et eksempel. Vi kan se for oss at jeg holder frem en telefon, også spør jeg barna om denne telefonen har laget seg selv. Da ler de og sier nei, og synes det er et dumt spørsmål. Da utfordrer jeg dem til å tenke litt bredere og spør dem om de ikke da tror det må finnes en skaper for denne jorda vi lever på også.»

    Slike teknikken bruker Killinc for å simplifisere og få barna til å forstå ellers ganske utfordrende og kompliserte spørsmål.

    Eksistensielle spørsmål hos barn

    Om det finnes en skaper, eller hva som skjer når vi dør er store spørsmål som mange gjerne stiller seg i løpet av livet. Å gruble på slike spørsmål kan skape uro, en slik uro kaller en ofte for eksistensiell angst. «For et barn vil dette være utrolig tunge tanker å bære på. Det å kunne svare på disse spørsmålene ville lindret ganske mye uro. Derfor mener Liverød at det kristne operativsystemet er ganske greit å ha for et barn. «Det fungerer som en god buffer mot en del av de eksistensielle krisene og smertene du kommer til å oppleve langt frem i livet.»

    Liverød mener at det er viktig at voksne er flinke til å dempe denne uroen og er klar over hvilken posisjon eventuelle svar kan stille barnet i. Det kan være lurt å komme med svar som skaper en fin tanke rundt ellers tunge hendelser. Liverød er ikke kristen selv men vil åpne for en arena der barnet selv kan komme frem til svar etter hvert som man vokser.

    «For eksempel kan barnet mitt på ett eller annet tidspunkt si; jeg tror vi kommer til himmelen når vi dør. Da vil jeg svare: så fint, kanskje vi gjør det.», sier han.

    Mener strengt operativsystem kan svekke psykologisk utvikling

     «Vi har disse ulike stadiene hvor vi plutselig kan få reversert logikk, vi kan tenke baklengs og forlengs, og vi kan tenke på vår egen tankegang og alle disse tingene kommer etterhvert, og etterhvert som hjerne vår utvikler seg så vil også disse perspektivene romme flere nyanser. I et optimalt utviklingsmiljø så vil nettopp disse nyansene være tilgjengelige for oss, og det er da jeg tenker at et strengt livssynspreget operativsystem ikke gir rom for den fleksibiliteten som borger for den beste psykologiske utviklingen. Du kan også lett bo i et hjem som setter livssyn høyt og ha de nyansene.», sier Liverød.

    Liverød mener at etterhvert som man vokser burde det være mer oppfordring og åpenhet rundt det å tenke fritt om disse spørsmålene og ikke komme med bastante påstander om sant og usant, da tenker han spesielt på grupper mennesker han beskriver som «hardcore» ateister eller «hardcore» kristne.

    Sokneprest Ellefsen mener også at barn har godt av å lære om ulike religioner slik at de kan få en egen oppfatning i om de selv synes kristendommen er noe de tror på.

    «Jeg er glad for at barn i dag lærer grunnleggende ting om ulike religioner i skolen. Jeg tror det skaper økende respekt og forståelse for ulike måter å tro på. Så vil jo den trosbaserte undervisningen skje i kirker og andre gudshus. Da kan man formidle hvorfor man holder noe for sant eller ei, og også formidle erfaringer fra et liv med tro. Om man selv tror eller ei, er nok noe som ofte kommer som et resultat av dette.», sier han.

    Det er altså lurt å unngå innprenting av “rett” livssyn, og dermed åpne for best mulig utvikling hos barn.