Undersøkende journalistikk 1 – Tilnærmet risikofritt å voldta i Norge

    Det mener daglig leder for ressurssenteret i Dixi, Rannveig Kvifte Andresen.

    Mellom 8000 til 16000 mennesker blir hvert år utsatt for voldtekt i Norge, viser tall fra Nasjonalt kunnskapssenter mot vold og traumatisk stress. I Norge blir 80 prosent av alle anmeldte voldtektssaker henlagt, og kun en av ti saker ender med fellende dom, ifølge overgrep.no. 

    Rannveig Kvifte Andresen, daglig leder i Dixi Ressursenter mot voldtekt.
    Foto: Stortinget.

    Rannveig Kvifte Andresen er daglig leder i Dixi Ressurssenter mot voldtekt, og kan bekrefte tallene til overgrep.no. Hun sier også at mørketallene er enda større.

    – At det er store mørketall er nok alle enige om. Vi har ikke en god oversikt. Man antar jo at det bare er ti prosent av voldtektene som skjer, som blir anmeldt. Vi vet fra forskning at veldig mange går med vissheten om at de har blitt voldtatt helt alene. Ca ⅓ sier aldri noe til noen om at de har blitt utsatt for voldtekt, påstår Andresen.

    Hun sier også at en av grunnene til at ofre velger å la være å anmelde et overgrep, kan være at overgripere som går fri er overrepresentert i nyhetsbildet.

    – De kyniske overgriperne vet at det er tilnærmet risikofritt å voldta i Norge.

    Videre forklarer Rannveig at vi også har de overgriperne som ikke skjønner at det er et overgrep de har utsatt den andre for, på grunn av manglende kunnskap om hva som er greit og ikke greit blant unge. De kyniske overgriperne vet at det er tilnærmet risikofritt fordi det er så få som sier ifra, og 80 prosent av de anmeldte sakene blir henlagt. 

    I STRASAK- rapporten “Anmeldt kriminalitet og politiets straffesaksbehandling” fra 2018, viser politiet til at økningen på antall anmeldelser for seksuallovbrudd fra 2017 til 2018, var på sitt laveste på fem år, der økningen var på fem prosent. Antall anmeldelser økte i tillegg med 75,2 prosent fra 2014 til 2018. I samme periode økte i tillegg den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden 51,1 dager. 

    FOTO: skjermdump fra politiet.no

    Bekymring over antall henleggelser
    Ifølge Amnesty har Norge fått krass kritikk fra FNs kvinnekommisjon flere ganger. Amnesty selv har påpekt i flere år at norsk straffelov ikke er i samsvar med FNs Menneskerettighetskomité. Dette går ut på straffeloven ikke blir definert i samsvar med de etablerte menneskerettighetsstandardene. I Grunnloven blir voldtektsbestemmelsen definert som “vold eller truende atferd” §291, og følger ikke den etablerte bestemmelsen “fravær av oppriktig samtykke”.

    I rapporten kommer det frem at flere av komiteens medlemmer var opprørt over hvordan myndighetene i Norge ikke gir mer innsats mot vold, under høringen i Genève i 2012. I tillegg har Norge ved flere høringer i forhold til FNs kommisjoner blitt kritisert for forholdene. Dette skjedde første gang i 2003. Norske myndigheter fikk ved dette tidspunktet anbefaling om å styrke innsatsen når det gjelder voldtekter. Dette gjelder straff, etterforskning, nødvendig hjelp og kompensasjon til ofre og forebygging.

    I 2006 kom FNs Menneskerettighetsråd med anbefaling til norske myndigheter om å skjerpe innsatsen. Ved to senere tidspunkt har dette forekommet igjen, i 2009 og 2011.

    Les rapporten her.

    Otilie Myhra- nestleder og kommunikasjonsansvarlig i Landsforeningen mot seksuelle overgrep. Foto: Andrea Bruer, LMSO

    Nestleder og kommunikasjonsansvarlig i Landsforeningen mot seksuelle overgrep, Otilie Myhra, mener at det sannsynligvis har store mørketall utenfor statistikken, og uttrykker også bekymring over henleggelsene.

    Utenfor statistikken er det store mørketall

    – Det er trist og problematisk at hele 80 prosent av sakene blir henlagt, hovedsakelig på grunn av mangel på bevis. FN sin kvinnekommisjon har i fire omganger uttrykt bekymring over det høye antallet henleggelser, frifinnelser og de milde straffene som gjerningspersonene i volds- og voldtektssaker får i Norge, sier Myhra.

    – Opplæring av politi og dommere og generelle holdningskampanjer for å få flere forbrytere dømt, utfyller hun og legger til at det er nødvendig med lovendring og forebygging. 

     

    – Norske myndigheter må forstå at for å bedre situasjonen er det nødvendig med både lovendring og forebygging

    Fortgang i etterforskning
    Det danske justisdepartementet la i oktober 2017 frem en egen rapport, der de viser til hva som kjennetegner hovedgrunnene med at folk ikke anmelder overgrep til politiet. I undersøkelsen kommer det frem at personer som opplever overgrep bebreider seg selv eller er usikre på hendelsesforløpet, i STRASAK-rapporten.

    For at de mørketallene skal bli mindre og at flere skyldige skal bli dømt, mener Andresen, daglig leder i Dixi, at det må skje endringer i startfasen av etterforskningen, og i rettsprosessen.

    – Etterforskningen må komme i gang fort. Innhente bevis der det er mulig, og at det blir flere fellende dommer. Vi har en rettspraksis hvor det er bedre at det går noen skyldige fri enn at det sitter uskyldige inne. Det er et viktig prinsipp som vi også støtter fra Dixi sin side. Vi kommer jo til å fortsette å ha tilfeller der hvor skyldige ikke blir dømt, men den siden er litt overrepresentert innenfor overgrepsfeltet, utdyper Andresen.

    Store mørketall
    Benedicte Severinsen er leder for akutt- og overgrepsmottaket ved Sørlandet sykehus. Statistikken fra politiet er basert på landsbasis, men akuttmottaket på Sørlandet sykehus i Agder har ikke eksistert lenge nok til at man kan se noe mønster ut ifra tallene.

    Benedicte Severinsen, seksjonsoverlege for Akuttmottaket Sørlandet sykehus Kristiansand og Overgrepsmottaket i Agder. Foto: Privat.

    Severinsen forteller at det er uklart hvor store de mørketallene er, men de er sannsynligvis spesielt store når det gjelder incest og blant rusmiljøer.

    – Jeg vet ikke hvor store de mørketallene er. Jeg tror det er veldig store mørketall på incest og også store mørketall i utsatte miljøer, for eksempel i rusmiljøer. Vi er veldig opptatt av å være synlige, og man oppfordres sterkt til å komme til oss etter man har vært utsatt for et overgrep eller forsøk på overgrep, forklarer Severinsen. 

    Hun understreker også at sykehusene ikke er pliktige til å anmelde overgrep når ofrene kommer til sykehuset.

    Statistikk av overgrepssaker fra Sørlandet sykehus. Foto: Sørlandet sykehus.

    Tung prosess
    – Hvordan kan man få flere til til å anmelde til politiet?

    – Det er ikke et entydig eller lett svar på dette. Å anmelde et overgrep kan være en svært tung og krevende prosess. Bevisbyrden er ofte utfordrende, og det kan ofte bli ord mot ord. Det kan også bli gjentatte rettsrunder, uttaler Severinsen. 

    Illustrasjonsbilde hentet fra: pixabay

    Hun forteller videre at de anbefaler alle sine pasienter å snakke med en bistandsadvokat, slik at det blir grundig informert om hva den utsatte må forberede seg på hvis det blir rettssak. Videre forteller hun at de noen ganger får inn saker hvor de ser at det er et mønster som kan tyde på samme overgriper, eller de får inn alvorlige voldtektssaker.

    – I disse sakene tar vi noen ganger kontakt med politiet anonymt dersom ikke pasientene ønsker å anmelde. Dette for at politiet kan være ekstra oppmerksomme og at det øker sjansen for at gjerningspersonen blir tatt, forklarer Severinsen. 

    Krav på bistandsadvokat
    Ved en eventuell anmeldelse har man ifølge straffeprosessloven § 107 a første ledd, ubetinget krav på bistandsadvokat. Dette er saker som blant annet gjelder voldtekt, seksuelle overgrep mot barn og incest. Retten til bistandsadvokat trer i kraft før en anmeldelse. Dette gjør at man kan diskutere kostnadsfritt om en skal anmelde eller ikke.

    Hvordan få hjelp
    Har du blitt utsatt for vold eller overgrep, eller vet om noen som har det? Her er hjelpetelefoner for hele landet:
    Trenger du juridisk hjelp? 
    Politiet: 112/ 02800

    Her kan du lese saken: Bedre seksualundervisning vil føre til færre overgripere

    Straffeloven 2005

    Bestemmelser om voldtekt i kapittel 26 i Straffeloven 2005:
    • § 291. Voldtekt.
    • § 292. Minstestraff for voldtekt til samleie mv.
    • § 293. Grov voldtekt.
    • § 294. Grovt uaktsom voldtekt.
    • § 299. Voldtekt av barn under 14 år.
    • § 300. Minstestraff for voldtekt til samleie av barn under 14 år.
    • § 301. Grov voldtekt av barn under 14 år.