De norske journalistenes plass i USA

Amerikanske nyheter får et stadig større feste i det norske mediebildet, og interessen for USA øker blant nordmenn. Hvordan er det for en norsk utenriksjournalist å gripe fatt i all utspiller seg i det amerikanske nyhetsrommet? Fredrik Græsvik (53) er utplassert som utenriksjournalist fra TV2, og Lars Os (33) er en reiseglad frilansjournalist som jobber som videojournalist for NRK i USA. Journalistene åpner sceneteppet til Sørnett om det å være norsk journalist i USA.

NRK-journalist Nils Os var til stede i Minneapolis bare fem dager etter at George Floyd ble drept av en politibetjent.

– Det var ganske heftige dager, mye tåregass og gummikuler, forteller han.

Første gang videojournalisten sto ansikt til ansikt med et direktesendt kamera var utenfor et sykehus i Queens, New York i mars, før dette hadde han aldri vært midtpunktet foran kameralinsen.

Lars Os (33) er videojournalist for NRK. Foto: Snorre Wik

– Det var selvsagt en ny opplevelse, men det gikk fint. Jeg fant fort ut at dette kunne jeg klare, og derfor så kjørte jeg bare på, og fikk muligheten til å være NRKs eneste reporter i vår og sommer, sier Os.

Hvorfor tror du nordmenn er så opptatt av USA?

– USA er jo et land vi nordmenn blir farget av, og som vi er opptatt av. Da blir journalistikken også en del av den fascinasjonen, alt er bare mye større her, forteller Os.

I 3 år har han jobbet som videojournalist i USA for NRK på frilanskontrakt. I løpet av den tid har han lært å kjenne de amerikanske mediene, og hvordan de har endret seg gjennom årene.

Som norsk journalist kommer du til USA med en egen norskpreget kulturforståelse, hvordan farger egentlig din kulturforståelse dekningen av sakene?

– Jeg tror en generell nysgjerrighet og ønske om å fortelle spennende historier er det som farger hva jeg produserer mest. Norge er likt USA på overflaten tror mange, men når man bor her noen år og dykker ned i hverdagen blant mange amerikanere, så ser man store forskjeller, forteller videojournalisten.

Polariserte USA

USA er kjent for sin polariserte og utfordrende mediesituasjon, og amerikanerne er sterkt splittet i synet på det politiske. Republikanerne og demokratene følger den mediekanalen som støtter deres verdenssyn. Dette er noe forskere fra forskning.no har forsket på. De har studert TV-titting og politiske preferanser i USA før og etter 1996. Det var på dette tidspunktet det skjedde et skifte i de amerikanske mediene. Mediekanalen sin politiske tilbøyelighet kommer frem i valg av nyheter og presentasjon. Tråden gjennom undersøkelsen var bygget på hvilke følelser amerikanerne kjente på når de så de ulike politiske representerte nyhetene. Det resulterte i at folk fikk en varmere følelse for eget parti, og mislikte motpartiet enda mer. Før år 1996 var det motsatt, og de som ikke fulgte en nyhetskanal var de som fikk raskest innbitte over tid, og dermed fastslår forskerne at mediene har hatt en finger med i spillet. 33-åringen opplevde landet i høy grad polarisert da han ankom i 2017, og forteller at dette noe som har blitt verre med årene.

– Nå er det ganske ille. Det virker som det ikke finnes noen moderate igjen, og dette har smittet over til mediene. CNN, MSNBC, New York Times og Washington Post er “Fake news” og “The enemy of the people” ifølge presidenten. Dette har gjort at mange amerikanere mener det samme. Imens Fox News med sine kommentatorer på kveldstid og morgensending “Fox and Friends” er veldig “snill” med Trump og lar han bruke flatene til å snakke om seg og sin politikk, beretter han.

I USA har meningsjournalistikken blitt mer ekstrem og synligere i forhold til fremstillingen av presidentkandidatene. Både avis -og TV-journalistikken er sterkt farget av journalisten sitt eget politisk ståsted, og flere nyhetskanaler svikter ved objektiviteten.

– Nyhetskanalen Fox hyller presidenten, i motsetning til MSNBC og CNN som holder et ekstremt kritisk blikk på Donald Trump, og de viser en «snillere» og mer sensitiv side mot presidentkandidaten Biden, og demokratene. Men det er fortsatt journalister som holder seg saklig og prøver i det minste å være litt objektiv, heldigvis. I tillegg har det dukket opp mange nye medier, som for eksempel One American Network, OAN, som presidenten ofte nevner. De er ganske høyrevridde i dekningen, og det samme gjelder mange talkshow på radio, der Ruch Limbaugh er en stor stjerne blant Trump-tilhengerne, sier videojournalisten.

Todd Belt er amerikansk professor i statsvitenskap ved George Washington Univeristy, han opplyser til VG.no at i USA er blitt polarisert og politiser.

-Til og med det å bruke munnbind er blitt et politisk «statement». Trump har nektet å bruke det, mens demokratene bruker det. Vi lever i et svært polarisert land. Det er få i sentrum, og det er denne gruppen som vil avgjøre valget, sier Belt til VG.

Han nevner også at en av grunnene til at landet har blitt splittet er på grunn av mediene.

– De er blitt svært fragmenterte, og folk leser de avisene, og følger de TV-kanalene som forteller dem det de vil høre, forteller professoren.

Mistillit blant folket og mediene

Stadig flere amerikanere mister tilliten til mediene på grunn av medienes svikt på objektivitet og rettferdighet. Statistikk fra Statista.com viser at 28 % av innbyggerne har mistet sin tro på media. 30% har noenlunde tillit, 28% har god del troverdighet, i mens bare 13% har full tillit.

– Det er synd at amerikanerne ikke stoler på mediene. Det gjør at flere og flere går til kilder som verken er troverdige og er uavhengig. Flere og flere nye mediekilder som har dukket opp som «alternative» jobber ikke etter journalistiske prinsipper som objektivitet og etikk vi er vant til. Det vil nok alltid være venstre- og høyreorienterte medier i USA, men at man skal stole mer på propaganda enn uavhengige kilder er direkte farlig for demokratiet. Det styrker også ekkokamre som igjen gir et feil bilde av virkeligheten, forteller Os.

Reporter Fredrik Græsvik (53) har jobbet i TV2s utenriksavdeling siden februar 1994, og ble TV2s første fastboende utenrikskorrespondent på 9 år i USA i 2017. Han vender tilbake til en gammel havn, etter sin journalistutdannelse i USA.

Fredrik Græsvik (53) Foto: TV2

Græsvik mener ikke at amerikanerne mister tilliten, men at det er president som skaper et strid mellom folket og mediene.

– Jeg tenker at amerikanerne først og fremst mister tillitten til mediene fordi presidenten har satt seg som mål å svekke den, og at ingen av oss har sviktet noe, sier Græsvik.

Medielandskapets utfordringer

Den amerikanske journalistikken står i vente med flere utfordringer enn den allerede sjonglerer. Medieforskerne Kai Hafez og Natalie Fenton opplyser i deres forskningsartikler hva som er journalistikkens største hodebry.

Kai Hafez, forsker ved Universitet Erfurt i Tyskland derimot ser på høyrepopulisme som journalistikkens største problem. Han forteller at de redaksjonelle mediene gir ukritisk plass til populister som Donald Trump og Steve Bannon, og det blir en metode for å sprer deres «propaganda».

-Å spre det populistiske showet til hver hjørne av verden betyr at journalistikken har mistet kontakten med sine kjerneverdier som objektivitet, skriver han.

Natalie Fenton ved Gold Univeristy of London retter søkelyset mot det at folks mistillit til de redaksjonelle mediene er den største utfordringene til journalistikken. Hun mener også journalistikken inneholder for mye underholdning, og at dette er noe som svekker tilliten.

-Her er politisk diskurs kommandert av ting av underholdning, mens nyheter altfor ofte trafikkerer i trivaliteter og ompakket PR-materiale og opptar et stadig skjørere og smalere midtpunkt, nevner hun.

Den norske og amerikanske journalistikken i et nøtteskall

Den norske og amerikanske journalistikken deler flere ulikheter enn fellestrekk. Noe av det som er typisk for de amerikanske mediene er måten de diskuterer de ferskeste nyhetene med kommentatorer, og de skrivende avisen som tar i bruk en stor kvote av anonyme kilder i sakene. Dette er noe som er ulikt for det norske nyhetsrommet.

– Det er et hav av ulikheter, men Trump er jo noe av det som skiller seg fra den norske journalistikken. Hans utskjelling, behandling av mediene og uforutsigbare oppførsel er ikke noe vi ville sett i Norge, forteller græsvik.

– Amerikanske journalister er i mine øyne ganske snille med intervjuobjektene sine, altså at de ikke stiller harde spørsmål, til spesielt politikere. Det var først nå sist uke da NBCs Savannah Guthrie stilte president Trump til veggs for flere av hans utsagn som har blitt fakta sjekket som falske. Mange er ikke skarpe nok, og det ser vi spesielt i debatter. Ellers så har de nasjonale nettverkene, ABC, NBC, CBS, osv som går hver kveld på lokale kanaler mer TV- nyheter som vi har i Norge, altså reportasjer, forteller Os.

Kan man henvende seg uformelt på gaten eller et møte, eller må man ha avtale?

– Både og. Dette med å komme i kontakt med amerikanere er lettere enn med nordmenn. For eksempel er det lettere å spørre folk på gata spørsmål. Man får alltids noen i tale, men på større saker der vi planlegger saken i mer detalj, så har vi mange avtaler, sier Os.

Græsvik har deler samme søker på det å komme i kontakt med kilder på gaten er enklere enn det er i Norge. Han forteller at amerikanerne stort sett ønsker å prate med de norske journalistene, og finner stor begeistring i å prate med dem.

– I det siste året som pandemien har vært sammen med valgåret har det gitt noen ekstra utfordringer. Det tar ganske mye tid å holde seg oppdatert, og man må lese seg opp, og se på TV hele tiden, sier Græsvik.

Norsk journalist i USA

Os knytter ikke noen direkte utfordringer opp imot det å være norsk journalist i USA, tvert imot ser han på det som en fordel. Han forteller at de stort sett de han prater med er veldig hyggelige, uansett om det er republikanere, demokrater, abort-motstandere, militsmedlemmer, voldelige demonstranter eller rasende huseiere som har mistet hjemme sitt.

Lars Os (33) Første gang videojournalisten sto ansikt til ansikt med et direktesendt kamera var utenfor et sykehus i Queens, New York i mars, før dette hadde han aldri vært midtpunktet foran kameralinsen. Foto: Snorre Wik

– Det er avvæpnende å si at man kommer fra Norge, amerikanere liker nordmenn, legger han til.

I USA har han kontor sammen med mange andre europeiske reportere, og han deler kontorplass med svenske, danske og finske journalister.

– Der snakker vi om saker og hva vi gjør, og aktivt deler både stoff og kilder, sier Os.

De amerikanske politikerne er mindre reservert for de norske journalistene, noe som kan sees på som hovedutfordringen de norske journalistene støter på i USA.

– Eneste utfordringen er at jeg ikke får tilgang til politikerne, slik som i Norge. De har ikke noe grunn til å prioritere norske journalister, men det er ikke så viktig for meg, vi finner materialet vi trenger i amerikanske medier. For meg er det viktigst å snakke med folk, forteller Græsvik.

Os forteller at om man er heldig og har plassert seg på riktig plass, klarer de alltid å få en politiker i tale. Men at de krangler med de andre mediene for å komme seg fram.

– Men å få egne intervju er vanskelig, av den enkle grunn at vi er nordmenn og våre seere og lyttere ikke kan stemme i USA. De prioriterer ikke norske medier foran amerikanske, legger han til.

Hvorfor har nordmenn så stor interesse for amerikanske nyheter?

– Nordmenn har alltid hatt en interesse for USA, det er det landet som vi forventer skal bistå oss dersom vi kommer i trøbbel, og vi ser på de som en beskytter, og interessen for amerikansk politikk er overveldende stor her nå, forteller Græsvik.

Fredrik Græsvik (53) gjør en siste finpuss på slipset før live-sending. Foto: Lars Os

Valgkampen i USA er en hektisk og spennende periode, både for amerikanerne selv, og resten av verden, som venter i spenning.

Græsvik forteller at gatene kryr av amerikanere som er på vei til å forhåndsstemme, fordi de er redde for å gå gjennom postkontoret for å avgi stemme til presidentvalget. De frykter at stemmesedlene ikke skal bli godkjent. Forhåndsstemmene er tre ganger så store i år enn det var for fire år siden.

De aller fleste amerikanske nyheter omhandler Donald Trumps nyeste eskapader. Græsvik forteller at foruten nyhetene som omhandler Donald Trump kommer ifra det å holde øyene åpen og se rundt seg med et journalistisk blikk, når han finner en god ide, er det bare til å banke på døren til folk.

Hvordan er tilgangen til innsyn i dokumenter og møter?

– Det vi bruker og trenger å rapportere om har allerede kommet ut fra nasjonal presse før vi nesten har tenkt på det. De lekkes ofte også av politikere selv, og dagens administrasjon er kjent for å lekke som en sil. Jeg har aldri hatt behov for å be om innsyn, under det som i USA kalles: The Freedom of Information Act. Vi har i praksis ikke tid til å jobbe slik journalistisk. Det er nok å ta av bare det som skjer fra dag til dag, sier Os.

En hengiven Os gjør alt for det beste utsnittet. Foto: privat
Avbildet er Os på jobb under en skogbrann i USA. Foto: privat

Journalisten forteller det som griper han mest med utenriksjournalistikk er å være der nyhetene skjer i sanntid, og at man er med å skrive historien.

– Og det å videreformidle det som er viktig er en givende jobb, og i disse tider, den beste jobben man kan ha, sier han oppstemt.

Græsvik forteller om sitt favorittøyeblikk som journalist i USA. For noen år siden gikk han ifølge med statsminister Jens Stoltenberg og besøkte Det Hvite Hus. Den krye journalisten fikk muligheten til å stille Trump et spørsmål.

– Da spurte jeg han om han kom til Norge for å ta imot Nobels Fredspris, hvis han vant, forteller han mens det bryter ut en liten latter.

Her er en smakebit av hva videojournalisten Lars Os har jobbet med i sommer.

 

Relatert lesestoff:

Klør du etter å lese mer om hva som skjer i journalistikkens verden i USA? Ta gjerne en titt på disse forslagene: