Utfordringene som profesjonell styrkeløft-utøver

    Typiske utfordringer innen styrkeløft er gjerne knyttet til skader, kosthold, mental helse og dop. Sørnett har snakket med utøvere fra miljøet i Agder om disse utfordringene.

     

    Sundstøl som benker Foto: Norges styrkeløftforbund

    – Jeg har hatt små skader før, men ikke noe jeg kjenner på nå. Jeg holder meg i form, og skal konkurrere snart igjen, forteller Birger Torstein Sundstøl, tidligere VM-gullvinner i powerlifting i New Zealand. Han var aktivt med å drive Kristiansand Atletklubb, og konkurrerer fortsatt styrkeløft i veteranklassen. Idag er han 67 år og holder kroppen skadefri.

    Styrkeløft er en idrett hvor øvelsene knebøy, benkpress og markløft skal utføres i gitt rekkefølge. Tre forsøk i hver av øvelsene, hvor et av løftene må være godkjent for å få en totalsum. Det er tre dommere som dømmer, og minst to må dømme godkjent for at løftet skal være godkjent. Høyeste vekt løftet innenfor hver vektklasse avgjør vinneren.

    Elisabeth Sletten drev med styrkeløft i 2-3år og konkurrerte i flere NM. Idag bor hun i Abu Dhabi, og jobber som personlig trener. Hun forteller om de positive etterfølgerne av styrkeløft.

    – Du løfter tungt, trener styrke og får økt muskelmasse. Det å øke muskelmasse i bein og rygg vil jo styrke muskelaturen til du er eldre. Alt må gjøres med måte som med alt annet. Ikke overdriv treningsmengden og vær varsom.

    Timo Klami er personlig trener, med utdanning i Bachelor Health Promotion, oversatt til helsefremmende arbeid. Han står med 55 NM-titler i stup, og vet hvor mye det kreves av kroppen for å prestere på toppnivå.

    – Presser man kroppen hardere enn man har godt av så følger skader naturligvis med. Om man tar utgangspunkt i en som løfter tunge vekter hele livet, så vil en legge mye stress på leddene. Dette kan ofte føre til skader senere i livet, sier Klami.

    Kosthold – Jeg var livredd for å gå opp i vekt
    Ifølge NHI (Norsk Helseinformatikk) så er risikoen for spiseforstyrrelser større for toppidrettsutøvere enn hos resten av befolkningen. Vi snakket med både Sletten og Sundstøl for å ta utgangspunkt i differansen mellom en kvinnelig og mannlig styrkeløft-utøver.

    Sletten opplevde stort press før konkurranser da det var essensielt å holde seg innenfor riktig vektklasse.

    – Jeg skulle konkurrere i EM i benkpress i en vektklasse hvor man maks kunne veie 57 kilo. Dagene før EM burde jeg fått bedre oppfølging fra trenerteamet, da jeg var livredd for å gå opp i vekt. Det gikk mentalt inn på meg at det var vektklasser.

    Elisabeth Sletten er idag personlig trener. Foto: Elisabeth Sletten

    Sletten forteller videre at hun fikk et dårlig forhold til mat før konkurransen.

    – Jeg unngikk og spise dagen før. Små ting som en liten brus måtte veies da jeg var redd for å veie for mye til konkurranse-start. Da jeg gikk på vekten hadde jeg rast ned til 52kg, bare noen få gram over vektklassen under. Den optimale vekten hadde vært 56,9kg, sier hun.

    Elisabeth Sletten er idag personlig trener, og legger daglig ut treningsinnhold til sine 160-tusen følgere på Instagram. Hun har fått et annet syn på kosthold, og jobber iherdig med å fremme dette til sine kunder.

    – For meg handler det om å lære dem tips og triks slik at de kan nå målet sitt på en bærekraftig og balansert måte. Ting tar tid, og jeg vil lære dem at en sunn endring kommer i form av forståelse på hva man putter i kroppen, og at man ikke har noe som er kategorisert dårlig og bra mat, sier hun.

    Sundstøl hadde en litt annen opplevelse med mat, men fikk inntrykk av at mange rundt han hadde stort fokus på kosthold:

    – Det var mange som brydde seg om å spise sunt. Selv var jeg ikke så nøye på dette, og spiste egentlig det som falt meg inn. Jeg la hovedfokuset på treningen, og jobbet heller med å bli sterkere for hver økt.

    Klami mener det ikke finnes en gyllen middelvei for hvor mye mat en burde spise:

    – Dette varierer fra person til person. Det kommer helt an på hva du veier, og hvor stort aktivitetsnivå du yter. Noen profesjonelle svømmere spiser så mye som 13000 kalorier om dagen, da de forbrenner ekstreme mengder. Det handler om å finne ut hva som fungerer for deg.

    Damer i sporten
    Elisabeth Sletten forteller at hun ofte eneste kvinne da hun deltok i kretsmesterskap. Hun følte ikke at hun ble sett på annerledes i et miljø som hadde flertall av gutter.

    – Jeg var til tider eneste kvinne i vektklassen min, og da hadde det ingenting å si hvor mye jeg løftet. Jeg vant uansett. Det spilte ikke rolle om jeg var gutt eller jente. Jeg ble akseptert og vi samarbeidet ofte sammen uavhengig av kjønn. På kretsmesterskap var det alltid hyggelig og møte andre konkurrenter og bekjente, sier Sletten.

    Sletten tror mange kvinner frykter å løfte tunge vekter:

    – Jenter kan ofte være redde for å løfte tungt. De vil ikke se maskuline ut, og jeg tror derfor det er såpass få jenter, spesielt i de yngre grenene. Vi jenter følger et kroppsideal hvor vi ikke vil se ut som “menn”. Alle jenter vil bli “fit” men mange tørr ikke å legge på vekter.

    Elisabeth sletten synes det er kult å være sterk som jente. Foto: Elisabeth Sletten

    Sletten er opptatt av å lære sine kunder at det er bra med progressive vekter.

    – Hvordan skal man få mer muskler om man ikke tørr å legge på vekter? Progressive vekter er bra. Det er kult å være jente å være sterk. Det meste er bra så lenge du har det gøy, sier hun.

    Birger Sundstøl mener antall kvinner og menn i sporten er temmelig jevnt fordelt.

    –  Stort sett så er det nesten mange like kvinner som mannfolk. Jeg så på noen resultater i styrkeløft i et NM for noen år siden. Da var det like mange kvinner som menn.

    Dop – noen gjorde det av og til
    Birger Sundstøl har drevet med styrkeløft i over 40 år. I alle disse årene har han tatt avstand fra dop.

    – Jeg har visst om noen som har gjort det av og til, men veldig få i forhold til andre tunge idretter. Det er mange av de som ikke har blitt kontrollert.

    Elisabeth Sletten sier hun aldri har møtt noen som doper i sporten, og tar avstand fra slike handlinger.

    – Jeg synes det er så sykt dårlig gjort. Det er veldig lite snakk om bivirkningene av stoffene, og kroppspresset om å være stor og sterk har blitt et problem. Om man tenker på effektene av doping i det lange løp så er det en helt idiotisk handling. Jeg er glad for at antidoping Norge har vært tilstede på alle NM.

    Geir Espen Handeland har deltatt i norgesmesterskap for benkpress. Han mener det er viktig å sette fokus på dopingproblemet.

    – Det er noe dritt som er viktig å prate om. Det er lite doping i norsk toppidrett innen vektløfting og styrkeløft . Det er mer vanlig å finne utøvere som doper seg innen fitness, bodybuilding og strongman, mener Handeland.

    Gjermund Midtbø, pressesjef i antidoping Norge gir oss en statistikk for antall positive tester for styrkeløft i 2020.

    – Vi hadde 71 dopingtester innenfor styrkeløft i 2020 av 2170 tester i norsk toppidrett totalt. Ingen positive, skriver han.

    Positive og negative sider
    Sletten så jeg nødt til å avslutte karrieren i styrekløft da det ble for mentalt slitsomt.

    – Jeg trente mange timer om dagen. Kroppen var sliten og hodet var trøtt. Det var alltid krav om å spise nok, og få i seg nok søvn. Jeg gikk rett og slett på en smell. I mitt siste NM prøvde jeg å sove mellom løftene siden jeg var så utslitt, sier Sletten.

    Hun uttaler allikavel at hun savner å konkurrere i sporten.

    – Jeg synes alle som interesserer seg for vektløfting burde prøve styrkeløft. Det er en gøy sport og du kan starte med den i alle aldere. Jeg savner selv å delta i NM og være med å konkurrere, forteller Sletten avslutningsvis.