Planteglede på sørlandet

Byplanting er et tilbud for folk flest med et engasjement for planter. Sørnett har besøkt Grønn senter og Kongsgård kolonihage for å få et nærmere innblikk i det spirende plantemiljøet i Kristiansand.

Grønt Senter har i løpet av de siste årene blitt et levende samlingspunkt der målgruppene er innbyggere, næringsliv og ulike organisasjoner. Plassen blir i dag brukt som et ressurssenter og inspirasjonssted for en bærekraftig byutvikling.

Grønt senter er en plass jeg har har gledet meg til å bruke.

Bilde: Soa Haos er ei av medlemmene som benytter seg av mulighetene ved Grønt Senter Foto: Sørnett

Sørnett har møtt ei av byhagens medlemmer, Soa Haos. Hun er ei av de ivrige brukerne av Grønt Senter som nylig har har etablert en hobby rundt økologisk dyrking.

– Jeg er veldig engasjert i dyrking, og har ei mor fra Tanzania der hun driver en gård. Der dyrkes det ulike grønnsaker med hovedfokus på svart pepper. Det som fikk meg til å benytte meg av kolonihagen, er at jeg en dag fant to dverghaner på finn.no som trengte et nytt hjem. På samme tidspunkt hadde jeg nettopp fått noen kaniner og vaktler som jeg fortsatt har hjemme. Planen var å ha dverghanene i gården min, men jeg bor midt i en bylag med mange naboer, så med tiden fikk  jeg en skriftlig klage fra kommunen. Da var jeg nødt til å flytte dem en annen plass og løsningen ble Grønt senter. Her har jeg blitt møtt med hyggelige Francisco og trives godt, forteller ei blid Soa til Sørnett.

 

Bilde av: Francisco Garzia, Daglig Leder for Grønn Senter i Kristiansand. Foto: Sørnett

På Grønt Senter har den økologiske hagen en ordning der det leies ut paller for den engasjerte som naturligvis vil lære å dyrke ulike sorter, men som ikke har mulighet for å dyrke i sitt eget hjem.

– For 8 år siden startet jeg interessen for planter og begynte å dyrke i hagen til Bymisjonen.  Med tiden så fikk jeg mersmak og begynte med palledyrking og trives godt med det. Plassen er omringet av fjell og derfor passer det godt å ha mange paller på gårdsplassen/terrenget, forteller lederen for den økologiske hagen, Francisco Garzia.

– Det kommer unge og gamle.

 

Det er til sammen 100 paller der alle er nummeret for å kunne holde oversikt på hvilken paller som tilhører medlemmene. Foto: Sørnett

Folk som selv har hus og hage bruker den økologiske hagen for å møte andre planteglade og lære mer om hvordan man dyrker ulike blomster og grønnsaker.

– De som melder seg på får jord og gjødsel og 2 paller hver som de kan disponere, ellers tar folk med seg egne frø som de vil dyrke. Det dyrkes mye forskjellige på den økologiske hagen på Odderøya. B.la blomkål, brokkoli, selleri, salat, og spinat. Andre brukere av plassen er Bymisjonen. Den planterike hagen har et tett samarbeid med parkvesenet som bistår med det tekniske og vedlikehold, forklarer Francisco Garzia til Sørnett.

 

– Det er mindre stress å være her enn i samfunnet rundt oss.
Inngangsporten til Kongsgård Kolonihager. I parsellen er det totalt 110 parseller der Ca. 105 av disse har en liten hytte og bod, mens 5 parseller er uten. Foto: Ann Kristin Reitan.

På Kongsgård kolonihager på lund hører vi fuglekvitter og måkeskrik. Kongsgård kolonihager er en medlemsorganisasjon. kolonihagen har et  eget styre og flere komiteer som sørger for drift av hagen. Medlemmene av den idylliske parken fremleier jorden av Kristiansand kommune, og eier kun det som er bygget og dyrket i parsellen. Ann Kristin Reitan er en av flere parselleiere i Kongsgård Kolonihager.

Bilde: Et av hyttene i parsellene. Foto: Ann Kristin Reitan.
– Kongsgård kolonihager er et fantastisk sted å være. Her har vi et vakkert og rolig sted å tilbringe vår fritid. I kolonihagen har vi en felles interesse, som er å dyrke og drive frem grønnsaker, frukt og blomster. Det er tett mellom parsellene og vi må derfor tåle å ha mennesker rundt oss, og være villig til å ta en prat over grensen til parsellen eller når vi møtes på veien ellers i kolonihagen.  Vi har ikke biler med inn i hagen, utover kortest mulig for å lesse av eller laste opp noe som er for tungt til å bruke trillebår eller trille. Dette gjør det trygt å være både for barna i hagen og oss andre perselleiere, forteller Ann Kristin Reitan til Sørnett.

 

I tillegg til parselleierne kommer mange av byens befolkning i sesongen når porten er åpen. Ellers i året har kolonihagen gitt tilgang til flere brukere, f.eks. rehabiliteringssykehuset, barnehager og andre som har tilgang og kan gå tur i hagen året rundt.
Ann Kristin er ei av driverne av Kongsgård Kolonihager. For å kunne kjøpe en parsell, må du melde deg inn på venteliste, og det er den som har stått lengst som har best ansiennitet. Foto: Ann Kristin Reitan.

– Det er vanlige mennesker, som deg og meg. Vi er like og ulike, men har en felles interesse som gjør at vi ønsker å være i kolonihagen. Vi har en dugnadskomite, hvor alle medlemmene plikter å være med å vedlikehold av hagen minst en gang vår og en gang høst. Hvis ingen er villig til å gjøre noe utøver disse to gangene, vil hagen ha behov for noen bidrar i stor grad utover det som er pliktig. Det er ingen selvfølge, og det er derfor et behov for at alle er med å tar ansvar for å holde kolonihagen som et fint og presentabelt sted å være, sier Ann Kristin til Sørnett.

Se kolonihagens hjemmeside: kongsgårdkolonihager.no