Når offerets ord ikke er nok etter voldtekten

I Norge henlegges 80 prosent av anmeldte voldtektssaker. Svikter politiet eller er dette et samfunnsproblem?

Voldtekt er en forbrytelse og et seksuelt overgrep der noen blir påtvunget seksuell omgang. Det er også et omfattende samfunnsproblem i Norge. I følge Amnesty, så oppgir nesten en av ti kvinner at de har vært utsatt for voldtekt minst en gang i livet.

Ofte blir man møtt med fordommer knyttet til en voldtekt. Veldig få voldtektssaker blir anmeldt, og behandlingstiden er ofte lang. I tillegg til dette, så er det nesten ingen saker som fører til domfellelse. Amnesty mener at dette viser en tilnærmet straffefrihet for voldtekter i Norge.

Trenger Norge en samtykkelov?

NOK. Agder er et tverrfaglig og gratis hjelpetilbud til utsatte for seksuelle overgrep, og deres pårørende. Stiftelsen samarbeider med overgrepsmottaket ved Sørlandet sykehus, og får ofte inn mennesker som ønsker samtaler eller oppfølging derfra. Sørnett har snakket med Lisbeth Tranberg som er veileder ved NOK. Agder, og hun snakker regelmessig med folk som har vært utsatt for en voldtekt eller seksuelle overgrep. Hun mener at det å ta opp om vi trenger en samtykkelov her til lands er et viktig tema, men fra et faglig ståsted er det vanskelig å se hvordan det skal fungere i praksis. Hun legger vekt på at selv om det er viktig å ta opp om vi trenger en samtykkelov, så er det synd at det kun er dette som er i fokus, og ikke selve handlingen og ettervirkningene.

Lisbeth Tranberg, veileder hos NOK. Agder

– Det handler om seksuell folkeskikk
Tranberg mener samfunnet trenger en økt bevissthet, trygghet og ærlighet rundt seksualitet. Hun forteller at det handler mye om holdninger og opplysning, med tanke på grensesetting. Noe hun understreker er at det handler om seksuell folkeskikk.

Seksualundervisningen henger etter
Lisbeth Tranberg sier at seksualundervisningen ikke henger sammen med tiden.
-Man lærer ikke lenger at samleie er en god ting mellom to personer, og at det skal være en likeverdig opplevelse.
Hun mener at skolen trenger et nytt system, ettersom seksualundervisningen kun består av noen få timer. Når seksualundervisningen ikke strekker nok til, tyr ofte ungdommen til pornografi. Tranberg sier at dette gir oss et feil syn når det kommer til sex, kvinnesyn og menneskesyn. Hos NOK. Agder møter Tranberg jenter som ofte blir undertrykt under seksuelle aktiviteter. Hun mener at dette er et godt eksempel på at skolen har sviktet i seksualundervisningen, og pornografien har spilt en rolle.

– I min jobb her så møter jeg jo jenter som kommer hit og tenker det er helt normalt å bli undertrykt under samleie, og da tenker jeg hvor har man det fra? Og det er jo pornografien som går inn og påvirker dette. Men vi snakker ikke nok om det.
Hun mener at når det er snakk om Norge skal få en samtykkelov eller ikke, så er det DETTE som er viktig å snakke om i samfunnet i dag. Nemlig; pornografiens påvirkningskraft.

Det er alltid lov å si nei
Noe som kan være vanskelig å ta stilling til under en seksuell aktivitet, er grensesetting. Hva er greit? Hvordan skal man tolke andres kroppsspråk? Tranberg mener at man skal sette klare grenser, og si ifra om det skjer noe man ikke har lyst til. Hun legger til at dette er noe man burde lære i tidlig alder, slik at man er klar over hva som er greit og ikke.
-Dette er et ansvar skolene har, men også som foreldre burde dette være et tema man tar opp med barna sine.

Rapport om voldtektssaker
I 2019 kom Amnesty med en rapport om voldtekt i nordiske land. Denne rapporten er bygget på intervjuer med voldtektsutsatte, politi, stiftelser som hjelper

Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty International Norway. Foto: privat

voldtektsutsatte, påtalemyndigheter og forskere. Her fokuserte de på domfellelser etter voldtekter. Amnesty fant ut at den entydige konklusjonen av rapporten var et stort antall tilfeller av voldtekter som ikke kan etterforskes eller straffes.

Patricia Kaatee er politisk rådgiver i Amnesty International Norge. Hun mener at Norges straffelov har en veldig snever voldtektsbestemmelse. Da Sørnett snakket med Kaatee fortalte hun at voldtektsbestemmelsen i den norske straffeloven ikke er i overenstemmelse med menneskerettighetene. Hun mener at den fremdeles stiller krav om at det må bevises at det er brukt vold eller trusler, eller at personen var bevisstløs eller sov.

 

Amnesty mener at en samtykkelov vil være viktig av følgende årsaker:
Endret fokus: En samtykkelov vil kunne føre til at et annet fokus i behandlingen av saken. Det tydeliggjør at man ikke er seksuelt tilgjengelig inntil man sier nei, men seksuelt utilgjengelig inntil det er gitt samtykke.

Etterforsking: Amnesty vet at det er svært mange voldtekter som aldri blir anmeldt, og at det er mange saker som henlegges og aldri når helt frem til domstolen fordi dagens lover ikke er dekkende nok. En samtykkelov vil føre til at flere voldtektsanmeldelser kan etterforskes, og forhåpentligvis ende med rettferdig behandling i domstolen.

Normgivende: En samtykkelov vil være normgivende og tydeliggjøre hvor grensen går. Når loven sier at sex uten samtykke er voldtekt sendes et tydelig signal, og kan føre til færre voldtekter.

Link til rapporten: https://www.amnesty.org/en/documents/eur01/0089/2019/en/

Har du blitt utsatt for en voldtekt eller et seksuelt overgrep?

  • Alle fylker i Norge tilbyr gratis hjelp om du har blitt utsatt for en voldtekt eller et seksuelt overgrep. Her kommer du inn for en samtale eller medisinsk hjelp. Du trenger ingen henvisning for å få hjelp, og du får hjelp uavhengig om du ønsker å politianmelde overgrepet, eller ikke.
  • Tilbudet gis i form av:
    • samtale i trygge omgivelser
    • medisinsk undersøkelse for å oppdage, behandle og forebygge skader og smitte
    • testing for graviditet
    • rettsmedisinsk undersøkelse for sikring av bevis
    • hjelp til å kontakte politi
    • hjelp selv om overgrepet har skjedd tilbake i tid
    • hjelp til å kontakte bistandsadvokat (gratis) uavhengig av anmeldelse
    • informasjon om oppfølgingstilbud, krisesentre og andre hjelpeinstanser