– Frigjøringsdagen er kanskje enda viktigere i dag

- Vi ser sterke antidemokratiske krefter i samfunnet vårt. Hvis vi vil fortsette å leve i frihet så må vi være beviste på de valgene vi tar hver dag, hver og en av oss har et ansvar for å bevare freden vår, forteller Birgit Amalie Nilsen

Folk er samlet her for markeringen ved Arkivet freds- og menneskerettighetssenter 8.mai. Foto: Malin Svensen

Stein Christian Salvesen jobber med Birgit Amalie Nilsen som arrangører for markeringen av 8. mai ved Arkivet freds- og menneskerettighetssenter. Salvesen synes frigjøringsdagen er viktig og kanskje til og med viktigere i dag.

– Dessverre så opplever vi i dagens samfunn at noe av de samme kreftene som var imellom krigstida fikk lov til å styre og ledet opp til andre verdenskrig.

 

Ekstreme krefter på vei frem

Salvesen forteller at det er flere land i Europa som har styresett som bærer preg av nasjonalisme, der han nevner Polen og Ungarn.

– Her i Norge så vet vi at det å bruke jøde som et skjellsord er igjen utbredt blant ungdom, vår nye landsmenn opplever rasisme og blir utstøtt, sier han.

Stein Christian Salvesen og Birgit Amalie Nilsen, arrangører av frigjøringsdagen ved Arkivet. Foto: Malin Svensen

Etter å ha jobbet 20 år i Arkivet har Salvesen blitt kjent med flere av de som opplevde hvordan krigen var og noen av de som satt som fanger i Arkivet.

– Det å bli kjent med de å høre hva de har fortalt, hva de opplevde og kjempet for, har gjort at denne dagen er blitt veldig viktig meg. forteller han

Norges frigjøringsdag var da Norge ble et fritt land igjen, det å leve i et demokrati krever at vi kjemper for det hver dag.

– Budskapet fra 8.mai om et fritt demokratisk samfunn synes jeg er viktig å kjempe for, sier Stein Christian Salvesen.

– Jeg kjenner folk som har dødd, jeg kjenner folk som har overlevd, jeg har selv foreldre som opplevde krigen. Min mor var her i arkivet til forhør, og gamle svigerfaren min satt i Tyskland i fangenskap. Det er ikke så lenge siden, sier Hilde Hefte.

 

Frihet, fred og kjærlighet

Hilde Hefte er en jazz sanger fra Kristiansand som fremførte sanger som handlet om frihet, fred og kjærlighet på frigjøringsdagen.

Hilde Hefte, fremførte blandet annet låten «Norge i rødt hvitt og blått» på markeringsdagen. Foto Malin Svensen

– Det var sterkt å bli spurt av Arkivet som er et freds- og menneskerettighetssenter. Det er et sted hvor folk ble torturert under krigen og der mange ikke overlevde, men som nå har blitt et senter som står for det motsatte, forteller hun

Hefte forteller videre, – Det å få lov til å være her og feire dagen å få lov til å ære de som har gått bort og de som har overlevd og si takk for at jeg får leve som jeg får leve, det synes jeg er sterkt og fint. Jeg er ydmyk og glad for at jeg ble spurt, sier Hefte tilslutt.

Hilde Hefte forklarer at det er så fort gjort å bli komfortabel med at vi alltid har levd i fred, at vi er et rikt land og har velstand. Da forteller hun at sånne markeringsdager som denne er viktig. På ett eller annet hvis så må man minne seg selv på at det er noen som har gått før oss, som har kjempet for at vi skal ha det sånn og det er mange som ikke har overlevd for å kunne gi oss den friheten.

 

En hyllest, samt en ære

John Henrik Haukland synes markeringen av frigjøringsdagen er veldig bra fordi den blir ikke bare koblet mot å huske en dato, men at datoen i seg selv kan være et symbol for mye av det som er jobba med seinere og videre. Det er en hyllest samtidig en ære for de som både slåss og kommer hjem og for de som ikke kom hjem, men samtidig er det en beskjed til oss alle sammen at vi var ikke ferdig med å slåss 8.mai, vi slåss fortsatt med ord og med tanker også videre.

John Henrik Haukland, – Det blir noe helt annet å delta fysisk det blir en helt annen stemning og det er live da, det synes jeg er veldig fint. Foto: Malin Svensen

 

Det er viktig å tenke på

– At en frihet ikke er en selvfølge, men at vi virkelig jobber videre for at vi skal ha den. Vi vil ha den friheten til at folk kan være uenig, ha ulike meninger og ha den rett til å si det. Det synes jeg er det viktigste, forteller John Henrik Haukland.

– Først og fremst så ønsker jeg å takke de som har gjort det mulig for oss å feire freden og det er lett for oss som ikke opplevde krigen å ta freden som en selvfølge. Den eneste grunnen til at vi nesten kan ta det som en selvfølge er den kampen som alle våre forfedre har gjort. På frigjøringsdagen så tenker jeg at det aller viktigste er å takke de og minne oss selv på at vi må jobbe for å bevare freden, for om den dagen tas helt som en selvfølge så kan vi ikke være sikker på at den varer. Sier arrangør, Birgit Amalie Nilse.

 

8.mai vår frigjøringsdag

1940 til 1945 var Norge okkupert av Tyskland. 8. mai i 1945 sluttet krigen i Norge og dagen blir markert den dag i dag. Det er blitt en tradisjon på Arkivet med tale, kransenedleggelse og sang for å minnes de som ga sitt liv for vår frihet. Her i Agder så var det 162 personer som døde i fangenskap som man kan lese navnene på fra minnestøtta utenfor Arkivet.

Kransenedleggelse, foto: Malin Svensen

– Dette er en tradisjon vi har holdt på med i 20 år her på Arkivet, og jeg har ambisjoner om å hvertfall holde på i 20 år til, sier Salvesen.

Arkivet har en forferdelig historie med celler og torturkammer i kjelleren, der nærmere 3000 fanger var der fra 1942 – 45. Salvesen forteller at med den forferdelige historien, gjør det godt å kunne hedre de som ga alt i kampen for at landet vårt igjen skulle bli fritt her på Arkivet.

– Så målsettingen er at flest mulig får høre om heder og ære som vi da prøver å gi disse som kjempet kampen mot nazistene. Forteller Stein Christian Salvesen.

Kristiansand kommune har virkelig tatt frigjøringsdagen på alvor med arrangementer over hele kommunen. Kommunen, Arkivet og andre organisasjoner planlegger sammen hvert år for at denne dagen skal legges merke til i kommunen og blant kommunens befolkningen. Dette for å hedre både de falne under andre verdenskrig og FN´s veteraner som har vært ute i oppdrag for Norge opp igjennom årene.

 

20 års jubileum, – vi hadde planene klare

Arkivet freds- og menneskerettighetssenter åpnet i 2001, i år var det 20 års jubileum for Arkivet.

Arkivet freds- og menneskerettighetssenter. Foto: Malin Svensen

– Vi hadde egentlig planlagt nå i mai å ha jubileumsuke, men har sett oss nøtt til å utsette dette til høsten på grunn av korona tidene vi er inni. Vi vil ha en uke med arrangementer hver dag alt fra foredrag til teaterforestillinger og konserter, så da skal vi behørlig feire at vi er blitt 20 år. Vi hadde planlagt jubileumsuke fra 05 – 13.mai, men i slutten av september så håper vi på at det er lov til å samles igjen, vi satser på det. Forteller Stein Christian Salvesen.