Kristiansand med historisk vedtak – Nullvisjon for vold og overgrep mot barn

28. april i år vedtok Kristiansand bystyre et historisk vedtak om en nullvisjon for vold og overgrep mot barn. Kristiansand er den første byen i Norge som vedtar en slik visjon. Forslaget ble enstemmig vedtatt.

Mira Svartnes Thorsen håper nullvisjonen skaper klare og tydelige resultater
Foto: Ingvild Stuedal Taranger

Mira Svartnes Thorsen er folkevalgt i Miljøpartiet De Grønne og iniativtager for nullvisjonen for vold og overgrep mot barn. Hun forteller at målet er å få til et løft og en satsing på arbeidet mot vold og seksuelle overgrep på en måte som gjør at vi evner å endre atferd. En annen del av målet er at vi må få stukket et hull på taushetskulturen.

– Det betyr at man må melde til barnevernet når man har mistanke, det betyr at de som jobber i skole og barnehage må ta den bekymringsmeldingen der det er behov og det betyr at foreldre som mistenker at deres barn blir utsatt for noe har ryggdekning fra oss til å kreve hjelp som virker. Dette sier Thorsen om målene for nullvisjonen.

Vold og overgrep mot barn kan kun foregå så lenge vi er stille.

Siri Søftestad som blant annet er forsker på temaet seksuelle overgrep og iniativtager for www.reddesmå.no forteller at vedtaket har en stor signaleffekt. Hun ønsker at denne nullvisjonen kan engasjere virksomheter som ikke normalt arbeider med vold og overgrep mot barn til å komme på banen. Hun mener også at det man ser og hører utgjør en stor forskjell og håper at kunstnere, grafiske designere, artister og tilsvarende retter fokus mot dette enorme samfunnsproblemet.

Her henger Ingrid Bakkevold fra QuirkyMouse opp et kunstverk i forbindelse med nullvisjonen.
foto: Mira Svartnes Thorsen

– Det er utrolig viktig for de som utsettes for vold og overgrep at bystyret i Kristiansand sier høyt i fra at de blir sett, dette sier Søftestad om vedtaket.

Søftestad håper at nullvisjonen skaper et tydelig signal om at vold og overgrep mot barn er uakseptabelt.
foto: Irene Svozilik

Videre forteller hun at det er ikke nok å bare snakke om det, men at det også må komme praktiske følger og at det må bli gjort en jobb for å kartlegge og evaluere kvaliteten på arbeidet som gjøres. Hun forteller at det er to parallelle løp som er viktig, det ene er holdningsskapende arbeid og det andre er å sette søkelyset på alt det faglige arbeidet som gjøres. – Vi må finne ut hva som fungerer og hva som ikke fungerer, og sette inn innsatsen der det mangler.

Bystyret forplikter seg til å foreta prioriteringer

Leder i oppvekstutvalget og bystyrerepresentant, Åse Løvdal, er med i den politiske arbeidsgruppen for nullvisjonen. Hun mener at det betyr mye at et enstemmig bystyre stiller seg bak nullvisjonen, og at dette forplikter hele bystyret til å foreta prioriteringer som gjør at vi kommer nærmere målet, og understreker at når bystyret vedtar dette vil det ha ringvirkninger til foreninger og idrettslag som også må sette dette tydeligere på agendaen.

Pandemien har skapt økt press på vanskeligstilte hjem

Psykologspesialist i Statens Barnehus, Mogens Albæk, kan fortelle at de tar i mot mellom 400 og 500 barn i året, og sier at dette tallet har vært stabilt gjennom corona grunnet restriksjoner og reduserte muligheter til å ta i mot barn. Han sier derimot at han tror det kommer til å være et etterslep av saker når pandemien er over, og begrunner dette med at de familiene som har balansert hverdagen med pauser gjennom skole og jobb har fått en større slitasje og et økt stressnivå.

Videre forteller Albæk at nullvisjonen er en solidaritetserklæring til alle barn der ute som blir utsatt for vold og overgrep som man enda ikke har klart å finne.

Mogens Albæk mener at man må være tilgjengelig for barna rundt oss og skape trygge relasjoner.

– Forskningen viser oss at for hvert barn vi hjelper hos for eksempel statens barnehus, finnes det minst et barn til der ute som ingen har sett enda. Derfor er det viktig at de får en synlig erklæring fra byens ledere at de ønsker og finne dem og hjelpe dem, sier Albæk.

 

Vold mot barn er et alvorlig samfunnsproblem. Vold medfører ikke bare akutte fysiske skader, men kan også ha betydelige langsiktige konsekvenser for dem som utsettes for det. Barn som utsettes for vold, har økt sannsynlighet for å oppleve både psykiske og fysiske helseproblemer i voksen alder, samt for ulike atferds- og tilpasningsproblemer senere i livet. Kilde: Rapport fra kripos, 2019

 

Kristin Stokke understreker at det er utrolig viktig å tro på barna. foto: Stian Herdal

Kåre svang er etterforskningsleder i Kripos og arbeider med alvorlig vold mot de aller minste, han mener at oppfølgingen for denne aldersgruppen burde forsterkes, spesielt under pandemien. Kristin Stokke som er leder for fagenheten vold og overgrep hos Stine Sophie stiftelsen kan fortelle at henvendelser til lavterskeltilbud har økt det siste året.

Dette kan du høre mer om i radioinnslaget under.