Slåtten er like rundt hjørnet og bøndene klargjør grasutstyret sitt: – Service og vedlikehold er utrolig viktig

    Sommeren er like rundt hjørnet og bøndene skal i gang med slåtten. Noen har begynt, mens andre venter på og komme i gang. I slåtten så er både nytt utstyr for sesongen og gammelt utstyr i bruk. Det son er felles for dem alle er at utstyret må vedlikeholdes, noe som bøndene og landbruksentreprenørene har ulike ritualer for.

    I Songdalen like utenfor Kristiansand i det som tidligere var Vest-Agders andre største jordbrukskommune, finner man Torbjørn Høye. Han er en av de større landbruksentreprenørene i distriktet. Han har også noen amme-kyr, for driften hans den er allsidig. Han kan fortelle at han i tillegg driver med hogstmaskiner om vinteren.

    Når man ser seg rundt i tuna, er sønnene hans Torkjell og Lars Osmund i full gang med arbeid for sin far. Det står ikke på viljen for disse guttene kan arbeide både tidlig og sent. Begge er fulltidsansatte i farens firma. Mens Torkjell er med faren i skogen og hogger vinterstid, er Lars Osmund hjemme og tar seg av de få dyrene og styrer med det som er av annet arbeid tilknyttet gården og landbruket. Om sommeren er alle sjåfører i slåtten.

    Torbjørn har selv gård, med jorder og noen driftsbygninger som er verkstedhaller og ett fjøs med låve. Han forteller at det er mer maskiner han har satset på og ikke så mye dyrehold, og trenger derfor å bli kvitt alt foret som kommer fra hans egne jorder.

    – Jeg er tilknyttet her på Gjervoldstad i Songdalen, men jeg kjører normalt sett fra Søgne til Hægeland og bortover mot Aust-Agder grensa. Kanskje litt utenfor distriktene i perioder.

    – Totalt sett så presser jeg ca. 15.000 rundballer i året. Noe av dette kommer fra mine egne jorder, men det meste er fôr jeg presser for andre bønder på demmes jorder. Jeg presser alle mine jorder og selger over 1000 rundballer i året. Jeg driver ikke så mye med dyrehold, men jeg har noen amme-kyr. Disse har jeg blant annet for da kan jeg beholde de styggeste rundballene selv til mine amme-kyr, og selge de fineste. På denne måten er det bare førsteklasses rundballer jeg selger til kunder.

    – Når jeg utfører en jobb så er det ikke mengden jeg tenker på, men det er heller kvaliteten i arbeidet jeg utfører. Jeg prøver ikke å bli fortest mulig ferdig og få best mulig betalt, jeg prøver å få høyest mulig kvalitet i arbeidet jeg gjør for kunder.

    – Jeg har ingen skriv eller noe reklame jeg sender ut til folk. All reklame og måten jeg får oppdragene mine på er anbefalinger fra kunder jeg har kjørt for tidligere som skryter rundt seg.

    Far og to sønner involvert i firmaet på fulltid. Fra venstre: Torkjell, Torbjørn og Lars Osmund alle med etternavn Høye. Foto: Sander Netland Bergum

    Høye er en av flere landbruksentreprenører som tilbyr såkalt leiekjøring. Leiekjøring vil si at man reiser rundt og arbeider på andre gårder med traktorer og redskaper. I dag så har utstyret blitt så dyrt at ingen bønder har råd til å ha alt selv, folk kjøper inn noe også leier dem inn resten. Noe av det mest vanlige å leie inn er entreprenører til slåtten, men noen leier også inn andre ting. Torbjørn kan si seg enig i at en enkel bonde ikke kan kjøpe alt alene av utstyr.

    – Når det gjelder leiekjøring så begynner vi på våren med kalken. Jeg har to store kalklager med både magnesium og vanlig kalk. Dette blir kjørt rundt til forskjellige bønder som vill ha det. Og så kommer jo grønt arbeidet om sommeren som jeg kaller det. Alt som har med gress og gjør. Da er det i grunnen hele linja i fra slåing, vending, raking og pressing. Det er hovedsakelig det. Men det er klart litt våronnsarbeid har vi også for noen få som vi sår for. Også kommer jo vinteren med skogsgreiene med hogstmaskiner som vi også driver med.

    Høye sier han har alt fra store og små kunder. Han mener det har vært lukrativt og bo nærme Kristiansand og sier han har fått merke det godt med hesteforet.

    – Det er noe som jeg har veldig god økonomi i og det er hesteforet. Jeg bor rett utenfor Kristiansand. De firkantballene jeg selger går for 800,- kroner pluss moms pr. stk. og det er klart jeg tjener penger på dette. Det er det markedet her vill betale. Det er Kristiansandfolk. Det spiller ikke noen rolle hvor mye det koster, de bare kjøper det. Jeg har ikke flere igjen av de heller, jeg hadde 680 stk. men de er borte alle nå. Så hesteforet utgjør en stor del av omsetningen min avslører Høye.

    I tuna på gården kan man ikke unngå å legge merke til at det meste av spesielt traktorer og slåtte-utstyr står lagret inne i verkstedhaller. Man blir jo omringet av rød-malte bygninger på alle kanter. På Gjervoldstad så finner man det meste av utstyr som en gårdbruker har behov for. Spesielt graslinjen er komplett hos Torbjørn.

    – Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn at utstyret skal stå ute.

    – Av utstyr så har jeg altså forskjellige typer slåmaskiner, jeg har to slepere og en frontmontert. Av merker så er disse ett Elho sett. Dette er fordi jeg fant utav at de var veldig solide. og en Pöttinger. Pressene er jo hovedsakelig Claas altså. Det har jo vær det for det er jo dette kundene mine etterspør. Den firkantpressa jeg har, her er det ikke så mye å velge mellom i markedet. Det er jo spesielt hestehøy, vi lager jo trossalt en 3-4000 baller av disse store firkantballene med den New Holland pressa mi.

    Den ene av Høyes to Claas presser. Foto: Sander Netland Bergum

    – Det jeg liker med Claas er når kammeret sviver rundt så går det 1.5 ganger fortere rundt enn konkurrentene. Derfor går det litt fortere med Claas.

    – Det er så bløt av og til på jordene her, derfor har jeg to presser. Hensikten med dette er at den ene pressa er med pakker og den andre er uten også har jeg en pakker i tillegg som jeg pakker de ballene som kommer fra pressa uten pakker med. Dette er fordi pressen med pakker er en god del tyngre og kan av og til være for tung for jordene her om dem blir for bløte.

    – Hvordan forbereder du deg til sesongen, er det noe spesielt du går igjennom på utstyret?

    –  Vi gjør det litt annerledes en kanskje mange andre. Vi pusser maskinene ned på høsten og gjør dem egentlig klare etter vi er ferdig på høsten. Også lagrer vi maskinene inne så de er tørre og reine. Nå tror jeg at jeg kan påstå at vi bare kan begynne å kjøre uten noe særlig klargjøring når sesongen begynner, men vi tar en dag med sjekk også i tilfelle det er noe som sitter. Så vi ser over før vi begynner og slå og før vi begynner å presse så er vi sikre på og ikke gå i fella. Det er ikke noe som er mer sårbart enn en stopp, så det vill jeg helst ikke ha. Det er ingen av mine sønner som får starte ut herifra uten og smøre opp utstyret før dem kjører. Hvis dem bare kjører så ringer jeg også må dem komme rett hjem igjen og gjøre dagens ritual med smøring og vedlikehold.

    – Rundballe-pressene mine vill jeg helst ha gjennom 30.000 baller før dem blir bytta. Det har litt med økonomi å gjøre for de er såpass kostbare i dag at du må få gjennom mengde. Den firkantpressa vet jeg ikke for den kan gå så mye mer.

    – I år har jeg bytta raka for nå var den 7 år gammel også raker vi nokså mye så da tenkte jeg at nå bytter jeg den. Så tar jeg mange ganger en ting hvert år. Så nå tar jeg den raka i år så får vi se om ikke det blir ei presse til neste år. Hvis pressene fortsetter å fungere greit så kjører vi videre, hvis ikke så bytter vi.

    – Du har valgt noe litt mer uvanlig med den nye raka di, nemlig å montere den selv i tuna di. Kan du si noe mer om det?

    Her er sønnen Lars Osmund og Torkjell i gang med og montere den nye Claas liner 2800 raka. Foto: Sander Netland Bergum

    – For det første så sparer du nokså mye på innkjøpet for forretningene skal ha nokså mye for å sette sammen utstyret for deg. Også er det en viktig ting til, hvis vi skrur på en ting så vet vi som regel hvordan dette funger hvis vi får en feil for da har vi gått igjennom den raka en gang før så da kjenner vi oss litt igjen. Sånn har jeg gjort med mange av redskapene at jeg kjøper det rett og slett i deler og monter det selv.

    – Hvis noe ryker på mitt utstyr så gjør det ingenting for hjemme hos meg så har jeg litt lager til meg selv. Vanlig rullelager til pressa det skal ligge i mitt skap. Det er hovedsakelig disse som ryker. Jeg behøver ikke ringe til en forretning og spørre om dem har liggende for det har jeg liggende selv. Og kniver til slåmaskiner det har vi i massevis av, jeg skal ikke gå tomme for disse. Til pressa så har jeg også noen kniver liggende, men kanskje noen eldre som jeg bare sliper opp igjen. Jeg skal ikke gå tom en lørdagskveld, jeg skal kunne klare å fortsette. Hvis det er ett stort problem som skjer med ei presse, så har jeg den fordelen at jeg har to. Jeg legger ikke opp dagene til at begge to skal være ute fult, den andre skal være litt i reserve for den er såpass gammel at det ikke er så farlig. Da har vi litt vi kan lappe over med.

    – Det er viktig og ikke legge opp til og presse på fire dager når du kanskje får to av disse fire dagene med regnvær. Vi prøver og ikke jobbe i helgene og ikke så sene kvelder, men kommer regnet så må vi ut for det som er slått skal bli pressa før regnet kommer.

    Høye kan fortelle at været alltid har vært ett problem i Songdalen.

    – Dette kommer til å være ett problem for hvis dem melder fint vær så skal alle slå, også er det noen som slår i tillegg som ikke har avtalt pressing og de tar jeg også høyde for. Det er også litt som sagt at hvis jeg planlegger for en dag at jeg skal slå 600 mål og det skal presses om tre dager til så har jeg plass til mer, men jeg planlegger ikke fult for det kommer alltid mer i tillegg.

    Førsteslåtten kommer nok litt seinere en det som er normalt. Dette medfører at Torbjørn Høye ikke behøver å kjøre over mer enn to ganger, istedenfor tre. Han ser også for seg en mer stabil periode med været ettersom det har regnet ganske mye en stund nå.

    – De sies alltid at etter regn kommer sol, man må se lyst på ting og ikke mørkt på det. Sønnen mine går bare og venter på å begynne nå, men vi kan jo ikke begynne før det er klart.

    – Du kjører jo fire McCormick-traktorer, kan du fortelle litt bakgrunnen for det?

    Den største og nyeste McCormicken til Torbjørn Høye. Foto: Sander Netland Bergum

    – Jeg kjører McCormick ikke for at jeg har så voldsom sans for det, men det er en rimelig motor og kjører med. Dem har også en viss høyde under trekk-kroken bak siden jeg raker mye. Jeg har sikkert ikke gitt mer enn jeg måtte for dem. Jeg må bare si det at andrehåndsverdien er jo null, men jeg kjører også mye så det er ikke så farlig egentlig. Ingen merker er feilfrie, og det er heller ikke disse. Men McCormick er stillegående, billig i drift og økonomiske og ha i arbeid. Derfor har jeg valgt McCormick traktorer i min maskinpark.

    Torbjørn kan fortelle at han ikke kjører med trinnløs girkasse, selv om dette finnes på markedet. Han har til gjengjeld valgt en girkasse som har automat modus, noe som er i bruk på lengre turer.

    – Trinnløs girkasse har jeg ikke fått til å fungere optimalt til mitt bruk. Med de tunge maskinene som jeg har her så er det lettere å holde jevn flyt føler jeg på jordene med en girkasse som lar meg velge ett gir og kjøre i det giret. Kjører jeg rundt her i tuna mi og på jordene her så er det stort sett manuell gir jeg velger, men kjører jeg lengre turer etter veien så velger jeg mye automatmodus.

    – Vi er 3 stk. som arbeider her fult, men så kommer det som regel alltid noe arbeid som vi må gjøre ekstra. Så da kan jeg leie inn noen folk, jeg har blant annet en datter som er med så da tar hun den fjerde McCormick-en og kanskje jeg finner på at jeg vill ha den andre en dag så bytter jeg. Sommerstid så ser jeg jo det at over halvparten av tida og kanskje nesten to tredjedeler av tida så er dem ute alle fire.

    Kontorarbeid er noe som har kommet med årene. Dette har også Torbjørn fått merke.

    – Det har blitt så mange ansatte på ulike kontorer rundt forbi at jeg føler dem prakker på meg papirarbeid for at dem skal ha noe å gjøre på kontorene avslutter Høye.

     

    Salgskonsulent Inge Liene i Felleskjøpet kan fortelle at det er mange kunder som kommer og skal ha slitedeler til sitt gressutstyr.

    Salgskonsulent Traktor og Redskap, Inge Liene i Felleskjøpet Rogaland Agder. Foto: Privat

    – Det er klart at det blir jo solgt en del kniver og crimperfingre så det er jo mye generelle slitedeler til slåmaskiner. Jeg hører at dem sliper mye kniver ute på verkstedet nå, slipemaskinen går i dann og vann. Mange er jo sånn at de tar den der sjekken over utstyret på våren.

    – Er det noe spesielt i år som folk har kjøpt mye av?

    – Ikke som jeg kjenner til. Det er klart at vi selger mer slåmaskiner uten crimper samtidig selger vi også en og del flere frontmaskiner. Folk vil ha slåmaskin både foran og bak, det ser vi jo en økning i salg av.

    – Vedlikehold er veldig individuelt. Noen bønder gjør det meste selv, mens andre de ringer Felleskjøpet og sier fiks det. Så det er veldig forskjell fra bonde til bonde. Det er jo klart at noen bønder er gode på det tekniske mens andre de har ikke peiling på maskiner. Flere bønder de er gode på dyr, men det som har med maskiner det setter de vekk. Men inntrykket er nok at de fleste gjør en del sjøl.

    John Deere C441R rundballepresse i full sving. Arkivfoto: Sander Netland Bergum

    – Det som vi har størst omsetning på er jo helt klart rundpressene, for de er dyrest. Når det gjelder traktor så selger vi mye av alle serier fra 5E til 6R. Det er i grunnen hele spekteret. Ett mindre bruk blir kanskje drevet som hobby og da er det en 75 hester 5E som er tingen, mens en bonde velger ja jeg vill si en normal traktor er på en 120-30-40 hester rundt der. Det er disse størrelsene bønder ligger på.

    Når man har 6-cylindret traktorer eller 6ere som mange kaller dem, så får man noen litt andre egenskaper enn de som er 4-cylindret. En 6er drar mye bedre tunge lass og holder mye bedre igjen og bremser mye bedre i bakker med store lass. Inge Liene kan fortelle at det er mange bønder som driver i kombinasjon med entreprenørvirksomhet, som da velger en 6er traktor trekkraft og bedre bremser men at dette er mest inn mot entreprenørbransjen.