Stavanger Kommune svikter på oppfølging i rusomsorgen

    I 2020 brukte Stavanger kommune mer en dobbelt så mye penger på rusomsorg sammenlignet med nabokommunene. Er det et større behov for rustilknyttet hjelp i Stavanger? Hva fungerer og hva er kritikkverdig av hjelpen som tilbys?

    I 2020 brukte Stavanger kommune 103 millioner kroner på rusomsorgen. Sandnes kommune brukte 39 millioner kroner og i Sola kommune ble det brukt 4 millioner kroner. For å sette dette i et perspektiv ble det brukt 1100kr per innbygger i Stavanger, 564 kroner per innbygger i Sandnes og 258 kr per innbygger i Sola.

    Edith Kristin Nøkling som er kommunalsjef for velferd og helsetjenester forteller at det som skiller Stavanger fra omkringliggende byer er at Stavanger i norsk sammenheng har noen storbyutfordringer knyttet til rusmiljø. Det er kjent at tyngre brukere i større grad trekker til Stavanger sentrum, der kontaktpunkter for kjøp og salg gjerne knyttes og omsetning foregår.

    Edith Kristin Nøkling, sjef for velferd og helsetjenester i Stavanger kommune.
    Foto: Privat

    Videre forteller Nøkling at Stavanger kommune har gjennom flere tiår hatt en god kommuneøkonomi som har muliggjort satsing på forskjellige tilbud til denne brukergruppen, både i regi av hjelpeapparatet, og i regi av frivillige organisasjoner som for eksempel Kirkens bymisjon. “Generelt har dette gitt et godt, stort og sammensatt tjenesteapparat.” Sier Nøkling.

    Ikke mangel på hjelpetilbud

    I Sør-Rogaland finnes det i overkant av 80 selvhjelps- og lavterskel tilbud til personer med rusavhengighet. Dette betyr at det er flere plasser å få mat, klær, husly og mulighet for daglige aktiviteter.

    Blant hjelpetilbudene i Stavanger finner man Blå Kors og Josephines cafè i Stavanger sentrum.

    Steg for steg

    Pål Berger mener at praktiske og sosiale ferdigheter er nødvendig for et normalt liv, mennesker i rus trenger noen som hjelper dem med dette.
    Foto: Privat

    Blå Kors Steg for Steg er et tilbud til personer med rus og psykiske lidelser som trenger hjelp. Dette kan være alt fra å betale regninger, gå turer eller til å få hjelp til å ta i bruk andre hjelpetilbud Stavanger har å tilby. Pål Berger jobber som rådgiver i Blå Kors. Han hevder at en av de største utfordringene for mennesker med rusavhengighet er å bli integrert i samfunnet igjen.

    Han mener de som jobber i humanitære organisasjoner og kommunen må bli flinkere på å samarbeide slik at man unngår å miste personer i overgangen fra behandling til videre hjelp. Han understreker at det som kjennetegner dem som kommer ut av rusmiljøet er at de har fått den oppfølgingen som var nødvendig for å skape en balansert og frisk hverdag.

    “Ingen bor på gata i Stavanger”

    Josephines cafè er en møteplass for rusavhengige i Stavanger. Det er også et salgskontor og en møteplass for selgere av gatemagasinet Asfalt. Tom Erik Eltervåg som er salgsansvarlig for gatemagasinet Asfalt forteller at Stavanger kommune har vært veldig flinke i forhold til andre storbyer når det kommer til tilbud om sengeplass og husly. Eltervåg er i tillegg fornøyd med vaksineringen av dette miljøet under pandemien.

    Sverre Uhlving, leder i utvalget for Helse og Velferd. Foto: Privat

    Sverre Uhlving som er politisk leder i utvalget for helse og velferd kan fortelle at en viktig del av det tverrfaglige arbeidet er å skaffe boliger til de som trenger det.

    “Det satses mye på at det skal være god boligdekning for rusmisbrukerne, og den siste rapporten vi har viser at det er ingen i Stavanger som nå bor på gata.” sier Uhlving.

     

    Eltervåg mener de kommunale boligene og hospitsene er av dårlig kvalitet. Foto: Ingvild Taranger

    Eltervåg er derimot kritisk til kvaliteten på boligene som tilbys, samt oppfølgingen av beboerne. “Det er et stort etterslep på kommunale boliger og det å få fikse opp disse, det er også en stor mangel på bemanning på hospitsene. Man skulle tro at dette ikke er noe som kan forekomme i vår kommune.” Forteller Eltervåg og trekker frem at han flere ganger har opplevd at det er mugg og generelt dårlig stand i boligene som rusmisbrukerne får tilbudt.

    “Det er på oppfølgingen det faller sammen, alt annet er egentlig veldig bra”

    William Bergesen har slitt med rusavhengighet store deler av livet sitt. Han forteller at uten oppfølging og hjelp er et liv ut av rus vanskelig å få til. Her svikter Stavanger kommune.

    Bergesen mener det er mangelen på oppfølgingen som er den største bekymringen for rusomsorgen i Stavanger. Foto: Ingvild Taranger

    Han er svært fornøyd med hjelpetilbudene som er i Stavanger og tar ofte i bruk disse. Bredesen mener derimot at oppfølgingen av de kommunale tjenestene er fraværende. Han sier at på grunn av den dårlige oppfølgingen fra kommunen ønsker han ikke lenger å dra på ulike rehabiliteringstilbud. “Hadde jeg hatt tettere oppfølging da jeg kom ut fra behandling hadde jeg enda hatt nære relasjoner og vært rusfri i dag. Det er trist å tenke på.” Han sier også at det er 20 år siden han sist hadde en kontaktperson som fulgte han opp.

     

    Opptrappingsplan for rusfeltet beskriver:

    Mennesker med alvorlige rusproblemer og psykiske problemer får i for liten grad sammenhengende og koordinerte tjenester. Behovet for å innrette tjenester og hjelpetiltak slik at den enkelte møter et sammenhengende, helhetlig og tilgjengelig hjelpetilbud, er påpekt i flere dokumenter og rapporter.

    Hentet fra ruspolitisk handlingsplan for periode 2019-2023