Dystre tider for journalistikken i Russland

    Ifølge pressefrihetsindeksen som er satt sammen av reporters without borders, er Russland rangert som nummer 150 av 180 land. Denne lave rangeringen kommer som en følge av den russiske regjerings forsøk på å kneble den frie presse.

    Foto: pixabay.com
    bilde av den røde plass.

    Russland har aldri vært kjent for sin frie presse, men de siste årene i skyggen av Coronapandemien har den russiske regjeringen valgt å stramme inn forskjellige lover for å få ett strammere kveletak rundt den uavhengige pressen.

    En fri og uavhengig presse er vitalt for et demokrati til å fungere. Bare i løpet av dette året har 5 mediehus i Russland som tidligere har vært kritisk mot den russiske regjeringen, måttet stenge på grunn av press og nye regelverk fra den russiske regjeringen.

    Blir stemplet som utenlandske agenter
    Den mest brukte loven mot uavhengige journalister er de så kalte utenlandsk agent-lovene. Loven er en vag lov som kan brukes mot nesten alle uavhengige mediehus i Russland, denne loven går ut på at hvis en journalist eller mediehus tar imot penger fra utlandet, som for eksempel reklamepenger/stipend eller penger fra fond som støtter den frie presse i Russland kan journalisten/mediehuset bli stemplet som utenlandsk agent.

    Når du blir stemplet som utenlandsk agent, da må du ha en advarsel på alle tekstene og sakene dine som er en advarsel fra det russiske innenriks departementet. Og teksten kan ikke anses som å være troverdig siden vedkommende som laget artikkelen er stemplet som utenlandsk agent. Og dette fører til at annonsører flykter fra avisen og journalisten. Som vil videre fører til at økonomiske tap og at mindre folk vil anse informasjonen som sann.

    Bare i løpet av 2020 ble antallet journalister stemplet som utenlandske agenter fire doblet.

    Men det er dessverre ikke bare agentloven som blir brukt imot den uavhengige pressen i Russland, fysisk vold og trakassering av politi med eller uten uniform er også veldig vanlig.

     

    Sensur fra ende til annen

    foto: Øystein bogen

    Øystein Bogen jobber for TV2 som utenrikskorrespondent i Russland og er forfatter av boken «Russlands hemmelige krig mot vesten». Han har selv opplevd faren med å være en uavhengig journalist i Russland.

    Bogen har jobbet i Russland i over 15 år og er godt kjent med den russiske regjerings skremselstaktikker. Bogen har selv blitt trakassert av russisk politi og blitt arrestert samt fulgt etter og hacket.

    Selv mener Bogen at en fri og uavhengig russisk presse har vært nesten ikke eksiterende siden 2001. Dette er på grunn av at i 2001 ble de 3 største mediehusene i Russland kjøpt opp av den russiske regjering.

    Når den russiske regjering legger stort trykk på media i form av sensur er det mange russiske og utenlandske journalister som velger å sensurere seg selv for å beholde sitt russiske pressekort. Bogen sier selv at han aldri har sensurer seg selv, men han har mange kolleger som har vært nødt til å gjøre det.

    Generelt tror Bogen at man er helt avhengig av en fri presse for å kalle seg selv et demokrati og at folk trenger nyheter de kan stole på, og at nyhetene ikke er kontrollert av staten. Bogen sier at vi trenger uavhengige medier til å rapportere om politikk og se politikerne rett i kortene slik at folket kan ta informerte valg.

     

    Opptrapping av internettsensur
    I nyere tid har en form for uavhengig journalistikk dukket opp igjen i Russland, dette er takket være internett og appen Telegram. Telegram som tidligere ble bannlyst av den russiske regjering har nå fått et godt fotfeste blant den russiske befolking. Telegram-appen ble populær blant den russiske media på grunn av at det er svært vanskelig og sensurer de forskjellige nyhetskanalene på Telegram-appen. Dette har ført til en opptrapping av internettsensur i Russland.

    Denne nye opptrappingen av internettsensur har ført til problemer for den russiske nettavisen The Moscow Times.

    foto: themoscowtimes.com

    The Moscow Times er en uavhengig nettavis som holder til i Moskva, og er godt kjent med alle type hindringer den russiske regjering har lagt i deres vei. The Moscow Times er den ledene uavhengige nettavisen på engelsk i Russland og består kun av 6 personer. Selv med en liten redaksjon kan dette by på store problemer i Russland. En journalist som har møtt disse problemene med hodet først er Felix Light. Light er

    foto: Felix light

    journalist som dekker russisk politikk for «The Moscow Times» og med et såpass turbulent politisk landskap må man ha litt bein i nesen for å kritisere den russiske regjering.

    Med nye og strengere lover rundt internettbruk samt sensur og internettblokkering er det ikke lett å drive en uavhengig nettavis i Russland i dag. Light sier at den russiske mediesituasjonen bare blir vanskeligere som tiden går.

    Light kan også meddele at det er nesten umulig økonomisk å drive en uavhengig nettavis i Russland. Men det er akkurat nok til å få julene til å gå rundt for «The Moscow Times» så de kan fortsette med uavhengig journalistikk i Russland.

    Det handler mye om hvem du kjenner og hvilke kontakter i utlandet du har, for å holde ting gående, sier Light.

    Søsteravis tvunget til å legge ned
    Så langt har ikke The Moscow Times fått for mye uønsket oppmerksomhet fra den russiske regjeringen, og Light sier det skyldes at de er en liten avis og at de skriver hovedsakelig på engelsk.

    Selv har Light aldri følt seg for truet av regjeringen og deres skremselsmetoder, men han legger til at det er som regel mye farligere vis han skal lage en sak utenfor Moskva, lokalt politi utenfor Moskva er som regel mye flinkere til å trakassere journalister.

    The Moscow Times har så langt vært heldige og unngått utenlandsk agent-stempelet, men deres russiske søsteravis har blitt stemplet som utenlandsk agent og tvunget til å legge ned sin avis.

    Selv om The Moscow Times ikke har blitt stemplet som en utenlandsk agent enda, har lovene fortsatt påvirket avisen. Light sier at de er nødt til å legge inn advarsler i artiklene hvis noe av stoffet er laget av en såkalt utenlandsk agent eller hvis det som blir skrevet om i saken er ulovlig i Russland (for eksempel homofilt ekteskap). Men Light sier at disse lovene ikke har påvirket The Moscow Times så særlig mye i deres daglige drift, men han mener at disse lovene er også ment som et psykologisk våpen imot den frie presse og derfor må The Moscow Times være ekstra forsiktig når det kommer til hvor de får sitt material fra.

    Vi spurte Light hvilken rolle uavhengig journalistikk vil spille i Russland framover, han sier selv at det kommer an på hvor mange av disse sensur og utenlandsk agent-lovene som fortsettes å strammes inn, og at det er en meget stor mulighet for at det snart ikke kommer til å være mer uavhengige nyheter i Russland. Light fortsetter med å si at dette ville vært en stor tragedie for Russland og det russiske folk.

    Light uttrykker også en stor bekymring for at det kun blir mindre og mindre uavhengig media det russiske folk kan stole på.

    Disse sensur lovene er noe som kun vil by på store problemer i framtiden – Felix Light.

     

    NB: Denne artikkelen er del 1 av en større reportasje.
    Del 2 finner du her og del 3 finner du her.