Vil hedre russiske krigsfanger

Nå skal det reises minnesmerker på Bragdøya som var åsted for flere henrettelser under andre verdenskrig.

Einar Svendsen. Foto: Sandrina Sandell
Historieentusiast Einar Svendsen. Foto: Sandrina Sandell

I løpet av krigsårene 1943 til 1945 henrettet det tyske sikkerhetspolitiet, også kalt Gestapo, rundt 30 russiske krigsfanger på Bragdøya i Kristiansand.

Einar Svendsen fra Stiftelsen Arkivets venneforening jobber for å hedre de som ble henrettet. Han har nå fått tillatelse fra Kristiansand Parkvesenet til å sette opp permanente minnesmerker. Frem til nå har han markert gravene med midlertidige trekors.

– Jeg var redd de skulle gå i glemmeboka hvor de var. Men nå kommer det altså jernkors som skal støpes på plass slik at det blir gjort på en ordentlig måte, forteller historieentusiasten.

Svendsen mener at russiske soldater fortjener å bli husket for å ha ofret livet sitt for freden i Norge.

– Norge er pliktig til å markere alle gravsteder. Det hører med i konvensjonen (Genève-konvensjonen) i forbindelse med krig at også fiender skal behandles sånn, men det blir jo aldri gjort. Det er det som er så synd, sier han.

Agderfylkene var under andre verdenskrig mottak for mellom 3000 og 4000 russiske krigsfanger.

– Jeg mener at disse som kjempet for Norge for freden har krav på å bli minnet som krigsminne. De har tross alt gitt det best av sitt eget liv. Så man må ikke glemme det, avslutter Svendsen.

Se TV-reportasje fra saken under: