Svein Arild Reiersølmoen (58) er pastor i Arendal Baptistmenighet og kommenterer at det er en nedgang i antall troende i Norge i dag. Han påpeker at kristne har blitt en minoritet i landet vårt og at det skaper utfordringer for troende i møte med ikke-troende.

- Det er ofte i sosiale lag at jeg skjønner at jeg ikke kan ha for høy røst og ikke snakke for mye om livssynet mitt og det jeg tror på. For eksempel i rent sekulære settinger der du står med troen din alene.

Reiersølmoen forteller videre at det kan være tungt for mange å få hevede øyenbryn og kommentarer fra dem som definerer seg selv som sekulære nordmenn. Likevel har mange mennesker søkt trøst og forståelse i møte med ham. Han har jobbet både som miljøterapeut i barnevernet i 8 år, frivillig i fengsel og hos Blå Kors. Pastor har han vært i 3,5 år og han har virket som prest for narkomane på gata i 11 år.

- På jobben i barnevernet med ungdommene ble det ganske fort tydelig at jeg var en prest og de betrodde seg til meg. Jeg kan også møte folk på bussen som vil prate med en gang de oppdager rollen og jobben jeg har. Jeg prøver å ikke si det for høyt noen ganger for å skåne dem som eventuelt da gjerne vil bekjenne sinne synder og utfordringer i livet i all offentlighet. Så det av og til kan være utfordringer med å være tydelig på hvilken rolle jeg har.

«Ah, nå begynner han igjen»

I følge Reiersølmoen blir vi altså færre og færre kristne i Norge. Dette skaper utfordringer i dagliglivet siden kristne ofte kan kjenne på at ikke-troende ikke respekterer deres tro og at de lever med bibelen som rettesnor. For Reiersølmoen kan det føre til at han noen ganger blir taus i sosiale sammenhenger.

Hvor er det du kan kjenne på ubehageligheter rundt det å være åpen om din tro?

- Jeg har ingen redsel for å fremstå som kristen, men det har vært noen ganger i familiesammenhenger. Alle i familien vet hva jeg jobber som, men allikevel har jeg tatt meg selv i etterkant at «her var du påtagende taus». Man kjenner på en følelse av at man alltid må være på barrikaden. Man opplever at det blir litt klamt, litt taust. Jeg merker holdningen «ah, nå begynner han igjen». Det tause språket er vel så kraftig som det verbale. Når du møter den hovmodige mimikken og kroppsspråket – så er det en veldig kraftig røst i en gruppe som sitter sammen. Det kan være ubehagelig.

Hvordan føles det etterpå?

Da kjenner du på en egen fordømmelse. Man kjenner at man unnlot å konfrontere eller forkynne for å bevare familiekonstellasjonen og bevare vennskapet. Og sikre at man blir invitert neste gang, sier han med et smil om munnen.

Mindre respekt og forståelse

[img198962_2RM]

Jan Christian Kielland, avdelingsdirektør for kirkefag og økumenikk i Den norske kirke mener at det kan oppleves forskjellig når det gjelder situasjonen for troende i Norge i dag. I flerreligiøse lokalsamfunn er det lettere å være åpen om sin tro fordi man møter likesinnede. Men at det samtidig er arenaer hvor det blir mindre plass for tro.

- Det snakkes om arenaer hvor det blir mindre plass for tro, ved at f.eks. kristendom og kirke får mindre fokus på en del skoler. Jeg tror ikke vi kan slå fast at «normalen» for troende i sekulære Norge er å få stygge blikk og nedlatende kommentarer når man deler troen sin med venner og familie. Men etter mitt inntrykk er det i dag mindre respekt og forståelse for det å ville misjonere for sin tro, enn om vi går noen tiår tilbake. Her tenker jeg det er viktig at både kirka, andre religiøse aktører og andre samfunnsaktører bidrar, for at også det å ville dele egen tro, skal være greit. Det kan ikke være sånn at det å ville overtale andre til å bli med på fotballkamp eller kjøpe en olabukse skal være greit, mens det å ønske at andre skal få samme tro som en selv, er galt.

- Troende er i flertall

[img198962_3RS]

Sivert Skålvoll Urstad er førsteamanuensis ved institutt for sosiologi og sosialt arbeid. Han har forsket på sekularisering og sekulære nordmenn. Gjennom forskning har han funnet ut kategoriene som dominerer sekulære i Norge er unge menn fra storbyen med høyere utdanning, men begge kjønn viser samme tendens. Og de yngre blir mer sekulære enn foreldregenerasjonen. Han understreker også at mange i dag er troende, selv om vi går mot en utvikling der troende kommer i mindretall.

- Jeg tror det er en misoppfattelse om at de fleste i Norge er ikke-religiøse. Faktisk er det slik at om man slår sammen de som enten tror på en (eller flere) guder, energier eller andre trosformer, så er de fremdeles i flertall – selv om dette er i ferd med å endre seg. Om utviklingen fortsetter, vil det nok være slik at de troende er i mindretall om noen år.

Hvordan er det å være troende i sekulære Norge?

Jeg tror nok at det i enkelte miljøer kan være utfordrende å være troende. Spesielt om man tilhører minoritetsreligioner. Det er også stor forskjell på hvor man bor i Norge og hvor stor andel det er som er religiøse. Dessuten er det nok også slik at mange tror at det å være ikke-troende er parallelt med det å være religionkritiker. Slik er det jo ikke. Det er en stor variasjon i hvordan ikke-troende forholder seg til religion på.

Hvorfor går vi i en utvikling der det blir færre troende i Norge?

Dette er et godt spørsmål, og det finnes ikke et enkelt svar på dette. En forklaring er nok at religion på mange områder blir i større grad fjernet fra mennesket. Det er f.eks. mindre innslag med religion i skolen, færre døper sine barn, færre gifter seg og færre velger å konfirmere seg kirkelig. Det er viktig å være klar over at de religiøse endringene ikke er plutselige, men vi har sett en gradvis endring som har pågått over flere år.

Forfølgelse av kristne i sekulære Norge

Reiersølmoen har erfart og hørt om mennesker som har mistet jobben og som blir sett ned på fordi de er tydelige på troen sin. Han forteller at man hele tiden møter konfrontasjoner, kommentarer om at man er gammeldags og spørsmål om det «virkelig er det Gud har sagt».

- Det er nok litt stigmatiserende siden vi er en utdødende rase. Noen kommer med kommentarer om at vi er litt gammeldagse. Men hva har moderniteten av verdiskapning? Utrygghet og angst er en stor del av befolkningens utfordringer. Helt ned til barnealder. Er regler bare en form for å ha kontroll på mennesker? Eller skaper det trygghet? spør han undrende.

Er det en «moderne» forfølgelse av kristne i Norge i dag?

- Vi har ikke en åpenlys forfølgelse. Det er noe fordekt. Jeg hører om mennesker som er tydelig på sin tro, både i privatliv og arbeidsliv. Troen er noe de bærer med seg og da blir de ekskludert.

Kirken er voksende der forfølgelsen er stor

Kristne er den mest forfulgte folkegruppen i verden ifølge den kristelige organisasjonen «Open Doors». Den årlige rapporten over forfølgelse av kristne i verden forteller at titusener av kristne har blitt drept i løpet av de siste fem årene. I tillegg blir over 200 millioner kristne diskriminert, og av disse opplever halvparten alvorlig forfølgelse.

- Vi lever veldig greit om vi ser utenfor vår sandkasse. Vi blir ikke direkte forfulgt her i Norge. Jeg har aldri blitt truet, jeg har kontoret mitt på bakkeplan og er synlig i sosiale medier, men kirken vokser ingenting. I land der forfølgelsen er total, vokser kirken enormt. Den raskest voksende kirken i dag er i Midtøsten.

- Rammer skaper trygghet

[img198962_4RM]

Etter å ha jobbet 8 år som frivillig i fengsel har Reiersølmoen møtt voksne menn som har vokst opp med foreldre som var totalt fraværende.

- Innsatte i fengslet forteller meg at først i voksen alder innså foreldrene konsekvensene av den friheten de gav dem. Og derfor sitter barna deres og soner i fengsel. Er det en grunn til å forfølge mennesker eller være stygg mot mennesker som vil ha rammer for livet sitt som skaper trygghet? I utgangspunktet har vi friheten, men er det bare bra? spør pastoren.

Utmeldinger blir flere og flere

[img198962_5LM]

Pastor Reiersølmoen var en sekulær nordmann frem til han ble 33 år. Han har i dag vært pastor i Arendal Baptistmenighet i 3,5 år og forteller at han dermed har lengre fartstid som sekulær nordmann. Ifølge Reiersølmoen er det utfordringer i alle menigheter i Norge med utmeldinger og folk som tar avstand fra den kristne tro. Som pastor opplever han at hans tydelighet også generer utmelding. En av de store spørsmålene som stadig dukker opp er spørsmålet om samliv blant homofile. Der er Reiersølmoen veldig tydelig.

- Vi har et spørsmål om homofilt samliv som stadig dukker opp. Bibelen er så overtydelig på hva likekjønnet samliv fører til. For meg er det udiskutabelt, for det går på tvers av bibelen. Pga av dette har jeg fått utmeldelser. Jeg vil gjerne ha hatt alle til gudstjeneste for å høre på det jeg tror Gud har lagt på mitt hjerte, men noen mener jeg er for hard og for ukjærlig. Jeg er kalt til å elske alle, men jeg er ikke kalt til å si «ja» til alt alle gjør, forteller han og fortsetter - Jeg har ingen på problemer at folk på utsiden av menigheten har lyst til å gifte seg med en av samme kjønn. Heller ikke at de kommer til gudstjeneste, men jeg kan ikke velsigne dem med guds ord. Jesus elsker synderen, men han hater synden.

Får større forståelse hos en konservativ muslim enn hos en sekulær nordmann

SBB bekrefter det pastoren sier om at vi blir færre troende samlet sett i Norge, men muslimer øker, som følge av innvandringen.

- Islam, som religion, er en utfordring for trosfrihet fordi islam også er en politisk retning, men jeg tror det er lettere å møte en konservativ og liberal muslim enn en sekulær nordmann. De har en større forståelse for Gud som autoritet. Jeg ser ikke på det er en trussel for Norge at vi bli flere muslimer. Muslimsk tro og lære vil ikke få den plassen i Norge.

Hvorfor kjenner noen på at de gå stille i dørene og ikke fortelle andre om troen sin?

- Du blir veldig fort oppfattet som den «mørkemannen». Men kan det ha noe med at Norge som samfunn har forkastet sitt fundament? spør han og fortsetter - Staten hadde tidligere kirken som overhode, og nå at vi har frasagt oss det. Det er jo ikke helt korrekt å ha det med seg ut og representere det så aktiv. Vi har vært for lite flinke til å si hvor viktig tro har vært for å endre livet og måten vi tenker på. Ovenfor oss selv og vår neste.

Tror du at noen nordmenn har gått over til å bli sekulære fordi de føler at de ikke trenger en slags veiviser og rettesnor for hvordan de skal leve?

- Kan det være at vi ikke behøver Gud fordi vi har det så bra? Staten tar vare på oss fra vi blir født og til vi dør. Fordi vi lever i en sekulær verden der så mange røster som påberoper seg å ha sannheten. Til og med kirken har heller ikke én røst i hva som er sannheten lenger. Kommunikasjonen er vanskelig. Men ord har mye makt over oss.

Kielland bekrefter det forsker Urstad forteller om at kirken har en nedgang i besøk på gudstjenester, i dåp, vigsler og gravferder.

- Tro er så mangefasettert at det er vanskelig å måle, og det er derfor vanskelig å slå endelig fast at vi blir mindre og mindre troende i Norge. Dette kan enten bety at mennesker tror mindre, eller at de finner andre arenaer for tro enn det kirken tilbyr. Den norske kirke jobber på mange ulike måter for at alle skal føle seg velkommen til å bruke kirka, og at det kirka tilbyr, skal oppleves som relevant, meningsfullt og trosstyrkende, sier Kielland avslutningsvis.

Les "Gudommelig massasje" HER.