Noen som utmerker seg negativt av ungdomsskolene er Grim, Torridal, Oddemarka og Lindebøskauen skole, som har millioner i underskudd. Direktør for oppvekstsektoren, Arild Rekve, mener det store underskuddet kan ha flere årsaker.

- Det kan komme av et stort antall vikarer, og det kan komme av tunge elevsaker som for eksempel spesialvansker, som krever ekstra midler. For noen skoler er det et engangsfenomen der de vet at de får flere elever neste år, og får noen er det tilfeldig. Skolene har anledning til å spare opp midler. Det gjelder å finne den rette balansen, sier han til Sørnett.

På spørsmål om hvorfor det er så store økonomiske forskjell mellom ungdomsskolene og barneskolene svarer han at det gjerne er mer krevende å drive ungdomsskoler.

Konsekvenser
Underskuddet kan føre til at ungdomsskolene får større elevgrupper, der det blir flere elever per lærer. Noen har flere lærere enn de har økonomi til, så de må være bevisste i forhold til ansettelser. Skolene er også nødt til å betale tilbake underskuddet.

- Det vanlige er at de betaler over to år. For de som skylder mye penger kan det være litt krevende, så noen må få lengre tid på seg. Vi har hatt møte med skolene med underskudd, og skal gjøre noe med det. Vi har full kontroll, forsikrer Arild Rekve.

Går i underskudd
Lindebøskauen ungdomsskole er en av de som står verst til økonomisk, med en gjeld på over en million. Rektor Øystein Knudsen mener underskuddet har bygd seg opp over flere år, og at det hovedsakelig skyldes elevtallet.

- Vi er en liten skole, og det går mye penger til støtteundervisning, som vi ikke får egne penger til. Så det er ikke så lett å samordne, sier han til Sørnett.

Går utover elevene
Øystein Knudsen forteller at de nå prøver å drive skolen mer effektivt, og at de strammer inn pengebruken der de kan.

- I timer med sløyd kunne vi før ha ca. 15 elever, mens nå hender det vi har opptil 22, så det blir flere elever på hver lærer. At vi går i underskudd går jo også utover elevene ved at vi for eksempel ikke lenger kan dra på turer til alpinanlegg om vinteren, som vi kunne før.

Går i overskudd
Mens ungdomsskolene går i underskudd, går barneskolene med et overskudd på 2,4 millioner. Noen av skolene som ligger godt an med et overskudd på rundt en million, er Strømme, Tordenskjoldsgate, Hellemyr og Dvergsnes barneskole. Rektor Stig Tvedt ved Strømme skole tror at overskuddet deres kan skyldes et fond av oppsparte penger de kan disponere.

- Vi bygde ut skolen i 2006, og de skolene som bygger ut får gjerne penger til det, så det ble trolig noen penger igjen der. Men vi bruker stort sett bare de pengene vi får tildelt, sier forteller han.

Sløser ikke
Selv om det blir færre klasseturer på skolene med underskudd, er det ikke slik at de som går i overskudd bruker mer penger på ekstraturer.

- Vi har noen bestemte turer som er lagt inn i budsjettet vårt, men utenom det drar vi ikke på flere turer. Og pengene vi har gir oss større mulighet til å ta utfordringer som måtte komme, sier Stig Tvedt til Sørnett.