Laila Andersen tok i 2018 et valg som skulle komme til å forandre livet hennes. Etter 34 år i menigheten, ønsket hun seg ut av Jehovas Vitner. Sammen med sin ektemann hadde hun lenge snakket om at sekten de begge var født inn i, ikke var riktig. Hun sier til Sørnett at det er flere faktorer som påvirket at hun ønsket seg ut av Jehovas Vitner, blant annet syntes hun det var mye dobbelt moral på innsiden av Jehovas Vitner.

-Det å vokse opp som Jehovas Vitner, satte mange spørsmål, som frykten på Jehova og Harmageddon som skulle komme og utslette alt det onde i verden. At vi skulle følge Jesus fotspor og sette Jehova som første prioritering i livet vårt. Den dårlige samvittigheten for aldri å strekke til og bli et bra Jehovas vitne var veldig tyngende, sier Andersen.

 Klarte ikke å leve etter løgnen

Andersen forteller at prosessen med å bryte ut av Jehovas vitner startet i påsken 2008, hvor Tommy, hennes mann, fortalte henne at han ikke lenger klarte å leve etter denne løgnen. Han ønsket ikke lenger å være et medlem av Jehovas vitner. Hun sier til Sørnett at det å melde seg ut av Jehovas vitner ikke er det samme som å melde seg ut av Den norske kirke.

-Jeg husker jeg gråt når han fortalte meg at han skulle poste brevet til de eldste i Gjøvik, hvor han ønsket å melde seg ut. Jeg gråt ikke fordi han valgte å melde seg ut, men fordi jeg visste at nå kom det til å bli veldig vondt og vanskelig for oss som familie, sier hun.

Ble utstøtt med en gang

Eksklusjon er ifølge Jehovas vitner nødvendig dersom et medlem av menigheten tar avstand fra vitnenes lære eller gjentatte ganger bryter med Guds bud uten om å angre. Denne eksklusjonen medfører at ingen i menigheten kan ha kontakt med den ekskluderte. Dette skjedde også med Laila Andersen og mannen.

-Mannen min ble utstøtt av alle våre såkalte venner og de fleste familiemedlemmene våre. Min familie holdt litt kontakt med meg, siden jeg ikke hadde meldt meg ut. Men den dagen jeg fortalte min mor at jeg ikke trodde på Jehova og støttet min mann 100%, ble jeg også behandlet som en utstøtt. Tre måneder etter Tommy meldte seg ut, sendte jeg mitt brev til de eldste i Gjøvik, sier Andersen.

Hun forteller at det føltes som de hadde satt alle de dem var glad i av slekt og venner på et fly og det styrtet.

-Alle forsvant fra oss på et knips. De sa ikke hei når vi møttes tilfeldig på gata eller i butikk. De ser rett igjennom deg og du føler deg som luft og ikke verdt noen verdens ting, sier hun.

Ulike årsaker til å forlate Jehovas virtner

Religionspsykolog Hege Kristin Ringnes ved Universitetet i Oslo forteller at det er ulike årsaker til at mennesker forlater Jehovas vitner.

-Det kan være at man ikke lenger deler troen, og da blir det ekstra vanskelig når man også skal forkynne troen til andre. Hos Jehovas vitner kaller man troen for «

[img216488_2RM]

sannheten» og det er ikke rom for lokale eller individuelle fortolkninger, sier hun. 

Hege Kristin Ringnes legger til at det er ulike og individuelle historier, som i siste runde kan føre til eksklusjon.

-Det kan være at man ikke klarer eller ønsker å følge retningslinjene for eksempel angående sex utenfor ekteskap, sier Ringnes.

 Sørnett har ikke lyktes i å komme i kontakt med Jehovas vitner.

Har aldri angret å valget hun tok

I dag angrer Andersen for at hun døpte seg som 16 åring, og for at hun lærte opp sine tre barn til å tro på Jehova. Selv om prosessen var tung, har hun aldri angret på valget hun tok om å forlate Jehovas vitner.

-Jeg må heller si at jeg angrer på at jeg ikke turte å åpne opp for verden før, og meldte meg ut tidligere. Jeg var veldig grepet av frykt og angst for å være skyld i at mine barn og min familie ikke skulle få overleve Harmageddon og oppleve å leve evig i et paradis. Jehovas vitner bruker ord som blodsykdommer. Det vil si at hvis jeg som døpt Jehovas vitne gjorde noe feil ifølge troen, så gikk det ikke bare ut over meg, men også mine udøpte barn, sier hun.

Andersen forteller at hun viste at familien kom til å utstøte henne. Hun spurte sin mor en tid i forveien om hva hun hadde gjort dersom hun meldte seg ut. Svaret kom raskt tilbake.

-Jeg husker jeg ble ganske satt ut av hennes kulde. For henne virket det som det var lett å kutte meg, min mann og tre barn ut av livet sitt. Ifølge henne så var dette et valg jeg hadde tatt og derfor min skyld at vi ble utstøtt. Min søster var den eneste som viste følelser. Hun var lei seg for at hun måtte utstøtte oss på grunn av sin kjærlighet til Jehova. Hun tror 100% på at hvis hun ikke følger Jehovas regler, så vil hun ikke overleve Harmageddon, de blir drept av den guden hun tror på. Jeg syntes egentlig litt synd på dem. De går fremdeles rundt og venter å at den nye verden skal komme, sier Andersen.

 «Mitt største mareritt var å møte på noen i fra skolen»

Laila Andersen ble født inn i en troende familie, hvor alle var Jehovas vitner. Dette var hennes verden. Hun sier selv at dette er sannheten og som barn spiser man det som blir servert.

-Jeg var mye redd, hvor jeg ble lært opp til at både satans engler og Jehovas engler kunne være i mitt rom. Hvis jeg ba til Jehova om at hans engler kunne passe på meg, så gjorde de dette. Men de så også hvis jeg gjorde noe galt. Da ble englene til satan glade, sier Andersen.

I sin barndom ble Laila Andersen oppmuntret til å bruke tid på å forkynne, hvor de gikk fra dør til dør med bladene «Vakttårnet» og «Våkn opp» for å fortelle om Jehova.

-Dette var noe av det verste jeg visste. Mitt største mareritt var å møte på noen i fra skolen. Venner fra skolen eller utenfor Jehovas vitner var noe vi ble oppfordret til å ikke ha så mange av. De kunne ha dårlig påvirkning på oss og få oss til å gjøre noe som Jehova var imot.

Les også: "Mange tar sitt eget liv"

 Livet er åpent

Etter at Laila Andersen tok valget om å gå ut av Jehovas vitner for 12 år siden, har livet forandret seg.

-Livet er åpent. I Jehovas Vitner er du i en bitte liten innestengt verden, som en glasskule. Du ser ut på den skumle verden utenfor. Når det slo sprekker og falt i grus for meg i 2008 ble livet noe helt annet. Det var ikke bare slemme og onde mennesker utenfor Jehovas vitner trygge rammer. Nå kunne vi feire ordentlig jul, bursdager og 17. mai og alt annet som Jehovas vitner ikke har lov til. Det er befriende, sier hun preget til Sørnett.