- Det vi gjorde, og som vi kunne gjøre fordi vi er en del av et større konsern, er at vi ha utviklet veldig gode digitale plattformer som åpenbart flere og flere er fornøyd med. Vi har også en strategi om å låse alt stoff så du må betale for absolutt alt du vil klikke deg inn på lokalt, sier daglig leder og ansvarlig redaktør i Vennesla Tidende Christopher Johansen.

Han sier videre at hvis en ser på annonseutviklingene, så er papirannonser det Vennesla Tidende tjener aller mest penger på. Dette utgjør fremdeles 80 til 90 prosent av annonseinntektene.

- Vi begynner også å merke svikte i annonseomsetning og at vi ikke klare å kompaensere fortapte papirannonser digitalt. Det er noe som har blitt en del av lokalavisenes virklighet også, i hvert fall for veldig mange.

Videre forteller Johansen at opplags- og abonnementsinntekter blir stadig viktigere. Vennesla Tidende satte også ny opplagsrekord i fjor og Johansen forteller at det er helt avgjørende for avisen å holde på abonnentene og vinne nye i tillegg.

- I fjor satt vi ny opplagsrekord. Det gjenspeiler også litt at abonnementsinntekter og satsing på redaksjonelt innhold blir stadig viktigere, sier han.

Arnt Georg Arntzen som tidligere drev Høvågavisa forteller at Høvågavisa ikke hadde kommet langt med de digitale løsningene. Den trykte avisen ga i følge Arntzen inntektene, og man hadde ikke prøvd å ta betalt for en nettbasert avis.

- Vi brukte bare Facebook for å markedsføre den aktuelle avisen. Jeg tror ikke at Høvågavisa ville overlevd ved hjelp av nettavisa. Fordi jeg ser at det har blitt forsøkt mens Høvågavisa har blitt dreven som en trykt avis, så har adre forsøkt å drive en lokalavis på internett men det har ikke gått, sier Arntzen.

Han forteller videre at avisa til en tid hadde over 1400 abonnenter. Da den ble lagt ned hadde den bare 400 igjen. Arntzen mener at det å bare har en digitalavis ikke ville holdt,  og mener at papiravisen er et viktig bindeledd i et lokalsamfunn.

- Det å lage en avis digitalt er ikke de eldre interessert i. Om lag  95 prosent av de som abonnerte Høvågavisa på slutten, var over 60 år og de er ikke så gode på data, sier Arntzen.

Han startet Høvågavisa for rundt 21 år siden uten å tro at han ville klare det mer enn i noen måneder. Han tror ikke at avisen kommer tilbake.

- Det er noen som lurer på det om avisen kommer tilbake, men jeg ser ikke noe muligheter til det. Høvåg er et så lite sted med 500 husstander. Så selvfølgelig kunne man laget en avis digitalt, men jeg ser ikke noe mulighet for det. Jeg føler at Facebook er så sterkt blant folk flest at de velger å legge ut nyheter bare der og så greier de seg med det, sier Arntzen.

[img167040_2RM]

Johansen sier at det å samarbeide med andre aviser og ha et konsern i ryggen betyr veldig mye. Han legger også til at en av grunnene til at lokalavisa overlever har med stoffet å gjøre.

- Jevnt store aviser kan vi lære masse av. Både inne i vært konsern og i forhold til andre lokalaviser på vår størrelse driver vi mye med erfaringsutveksling. Vi lager næringsjournalistikk hvor vi kommer tett inn på folk og skriver for mindre lokalsamfunn. Dette innebærer for de som leser at de lett kan identifisere seg med det som står i avisen og at det er noe nært og kjent, sier Johansen.

Arnt Georg Arntzen sier også at det er viktig for en liten lokalavis å ha et konsern i ryggen. Han synes også at det å samarbeide med andre aviser er viktig. Han synes også at det å samarbeide med andre aviser er viktig.

- Det er kjempeviktig å ha et konsern i ryggen. Det var også i Høvågavisa et lite problem siden vi bare var en liten lokalavis uten eierinteresse som kunne både ha støttet oss med annonser og sånt, sier han.

Arntzen legger også til at det faglige er viktig når man skal samarbeide og ha et konsern i ryggen.

- Man får noe faglig med faglig påfyll og man får økonomi og økonomisk balast. Men det er først og fremst det faglige, sier han.