I Helle Aarnes' bok "Tyskerjentene - Historiene vi aldri ble fortalt" møter vi et knippe kvinner som hadde betegnelsen "tyskerjente" under andre verdenskrig. Det er en rystende fortelling om en mørk side av vår krigshistorie, som det står på baksida. De brøt ingen lov, men de valgte fiendens menn. Straffen var knallhard. Mange ble skamklippet av mobben. Langt flere ble utsatt for grove statlige overgrep.

Mye av det jeg fikk vite i denne boka, har jeg aldri noen gang visst. Kanskje har jeg ikke fulgt så godt med. Kanskje er det, som boken hevder, på grunn av fortielser innad i systemet. På vegne av de fornærmede kvinnene tar Aarnes et oppgjør med en mannsdominert eksilregjering som ikke løftet en finger for å hjelpe dem. Tvert imot; de oppmuntret nordmenn, mer eller mindre ubevisst, til å ta saken i egne hender. Underkuede nordboere fikk dermed fritt utløp for frustrasjon og taust raseri mot en tysk overmakt som i fem år holdt dem nede med jernhånd, og alt gikk til slutt ut over de såkalte "tyskerjentene". De som ble forelsket i tyske soldater, som det krydde av rundt forbi i landet. Regjeringen foretok også en historisk lovendring; de tvang de kvinnene som ønsket å gifte seg med tyskeren sin ut av landet ved å gi dem valget mellom norsk eller tysk statsborgerskap.

Som sagt er det mye som er nytt og rystende med denne boka. Fortvilt og provosert kjempet jeg meg gjennom denne opprørende boka. Jeg måtte til og med ta noen pauser underveis. Pustepauser, for pulsen sto til tider i taket. Vil du bli engasjert, provosert og opplyst om datidens behandling av tyskerjenter, er dette boka for deg.