- Det kan skape ganske mye press og lav selvfølelse, forteller Arne Johan Vetlesen.

[faktaboks]

Han er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, og har skrevet boken Hva skal vi svare våre barn?, der han skriver om skjønnhetsidealet. Vetlesen er kritisk til at det blir mer og mer vanlig å ta kosmetiske behandlinger blant unge mennesker. Han mener at det blir veldig lett å finne noe man er misfornøyd med angående kropp og utseendet, hvis man først bestemmer seg for å endre på noe.

- Jeg er også kritisk til at det er mange som tilbyr at de kan hjelpe til, at hvis man går dit og betaler sånn og sånn, så kan man få gjort noe med problemet, sier Vetlesen.

Han tror at grunnen til at flere velger å gjennomføre slike behandlinger har noe med forestillinger om hvordan vi vil se ut, og at man vil bli godkjent og få høy status blant jevnaldrende.

- Det kan virke som at for eksempel gutter eller jenter som er 14 år og er i samme miljø, kanskje går på samme skole eller klasse, prøver å se helt like ut. Det er et ideal som alle prøver å strebe etter, forteller han.

[img193820_2LS]

Psykoterapaut Ann Kristin Sødal tror også at mange velger å ta kosmetiske behandlinger fordi de har lav selvfølelse eller selvtillit.

- Jeg tror også ofte det handler om at de savner bekreftelse og oppmerksomhet, og måten de har lært seg å få dette på, sier hun.

 

Mange vil endre på utseendet sitt

PRESS er en ungdomsorganisasjon som engasjerer seg om rettferdighet og hvordan verden behandler andre. PRESS ga i 2018 ut en rapport som de kalte prosjekt perfekt, der de undersøkte kroppspress blant unge. 14 skoler deltok i undersøkelsen, og det ble delt ut spørreskjema til rundt 1900 elever på ti ungdomsskoler og fire videregående skoler.

36 prosent av jentene og 18 prosent av guttene svarer at de vil endre noe på utseende sitt. Høyest andel av disse er 16 år og over.

[img193820_3LF]

Sødal mener at sosiale medier har forsterket skjønnhetsidealet som har eksistert de siste 20 årene. Vi blir mer eksponert for tilsynelatende perfekte mennesker, mens tidligere var man mer skjermet. Samtidig mener psykoterapauten at den viktigste påvirkningen kommer hjemmefra, da spesielt hvordan mor forholder seg til eget utseende når vi er barn.

- Hvis vi lærer at vi får mye oppmerksomhet for utseendet hjemmefra, så vil jo mediene da forsterke det. Mens en jente eller gutt som får mer bekreftelse for å være flink, intellektuell eller lese mye blir nok ikke påvirket i like stor grad av det, forteller hun.

“Jeg tror nok at mor og far har det største ansvaret, fordi barn er veldig avhengig av dem, og vi er veldig opptatt av å få bekreftelse og bli likt av dem"
Ann Kristin Sødal

Vetlesen er enig i at foreldrene har en stor påvirkning og et spesielt ansvar når det kommer til barn og utseende. Han mener likevel at mange unge lar seg påvirke først og fremst av venner og venninner. Da mener han at foreldrene har et ansvar med å bevisstgjøre barna.

- Det kan hende at du og noen av vennene dine legger altfor stor vekt på det ytre. Men det er de indre kvalitetene det virkelig kommer an på. Hvilke egenskaper man har som menneske, hva man står for og hvilke holdninger man har. Det burde de voksne si ifra til barna sine om, at det ikke er utseende som er det viktigste, forteller Vetlesen.

Hudterapeut og make-up tatovør Renate Hartvigsen ser at det presset de unge har i dag er mer kostbart enn det har vært tidligere. Hun tror derimot ikke at presset er blitt noe annerledes enn det var tidligere, fordi man har det at man vil være lik hverandre. Før var det bare andre ting, som for eksempel en genser, solbriller og materielle småting.
- Vipper og lepper, dette er jo ikke billige ting, påpeker hun.

Leppeforstørrelser mest populært

I en uformell spørreundersøkelse vi har gjort har 134 stykker fra alderen 18 til 40 år svart på spørsmål om kosmetiske behandlinger. Av disse svarte åtte stykker mellom 18-23 år at de har tatt fillers, mens elleve svarer at de planlegger å gjøre det. Flesteparten svarer at de har tatt fillers i leppene.

Ni av ti vi har spurt har ikke tatt kosmetiske behandlinger.

 

Dina Olivia Arndt (19) forteller at hun har tatt Restylane i lepper og kinn, fordi hun var nysgjerrig på dette, og synes ikke at det er noe galt med det.

- Jeg ønsket fyldigere lepper og kinn. Om man ønsker å forandre på noe man ikke kan gjøre uten injeksjoner, så hadde jeg anbefalt det, meddeler hun.

Hun forteller videre at hun ikke planlegger å fylle på med behandling på kinnbein, fordi dette blir for dyrt. Men leppene fyller hun på jevnlig.

- Jeg ser ikke for meg å slutte med det på lang tid, sier Arndt.

Prisene på fillers varierer fra klinikk til klinikk, men fillers i leppene ligger på mellom 1500 og 3000 kroner, mens fillers i kinnbein koster mellom 3000 og 5000 kroner.

På Norsk helseinformatikk sine nettsider finner man informasjon om blant annet filler, botox og laserbehandlinger.
Filler er en romoppfyllende gel som sprøytes inn i huden for å behandle blant annet rynker eller gi fyldigere lepper. Hovedbestanddelen i filler er hyaluronsyre, som er det samme stoffet som allerede finnes i huden. Eksempler på hudfyllestoffer er Restylane, Bio-Alcamid, Hydrafil, Hylaform, Juvederm, Radiesse og Silskin.

De skriver også at laserbehandlinger brukes til blant annet behandling av arr, fødselsmerker, akne og rynker. Laser har mange bruksområder innenfor medisinen, men blir også anvendt til kosmetiske formål.

Nesten like vanlig som melk og brød

Renate Hartvigsen er utdannet hudterapeut og make-up tatovør. Hun startet sin første salong i 1988 litt i utkanten av byen, og er nå eier og daglig leder for sin andre salong, Renates Dagspa, som startet opp i 1999 og ligger nederst i Markens.

[img193820_4LM]

De siste årene har hun merket en god økning i kundestrømmen til salongen. Hun tror grunnen er at det er blitt mer vanlig i dag, enn da hennes generasjon var ung. Hun sammenligner kosmetikk med frisører; for hennes generasjon var det ikke vanlig å gå til frisøren. Man ble som regel klippet hjemme på kjøkkenet, mens nå sender man ungene til frisøren så snart de har fått hår på hodet.

- For dagens generasjon, er kosmetisk behandling nesten like vanlig som melk og brød. Det å synliggjøre ting, øker kundemassen og man normaliserer det, påstår hun.

Det er heller ikke bare kvinner som kommer til Renates Dagspa, men her har de også en jevn strøm av menn. Her tar de som regel fotpleie, massasje og litt hudpleie. Hartvigsen forteller at de har fokusert på å få inn menn ved å ikke gjøre det så hyperfeminint.

Hartvigsen tror grunnen til at mange velger å ta kosmetiske behandlinger er fordi det er blitt mulig, tilbudet er der, men kanskje også fordi økonomisk har folk bedre råd.
- Har man råd til ting i dag og ser at muligheten er tilstede, så gjør man det, konkluderer hun.

Mange forbinder kosmetiske behandlinger med de som har gått over streken og gjort det litt ekstreme, men Hartvigsen mener at dette bare en liten gruppe i den store mengden.

- 80 prosent av de som har justert litt, ser du det ikke på. Fordi de kanskje bare har myknet opp en sinnarynke, de har putta inn litt fuktvolum for glød eller justert litt på leppa, hevder hun.

Ga status med alderstegn

Filosof Arne Johan Vetlesen mener at dersom barn opplever at foreldrene vil endre på noe som vanligvis er naturlig, som for eksempel rynker, gir det et signal om at utseendet skal være mest mulig perfekt. Han forteller videre at synet på alderstegn var veldig annerledes før, og at dette også gjelder for andre kulturer.

- Hvis man bar tegn på at man ble eldre, at man begynte å få rynker og grått hår, da ga det status. Det viste at man hadde levd lenge og at man hadde mye erfaring. At man skal skjule eller tildekke tegnene på at man blir eldre, det har mye kunstig og misforstått over seg. Man burde heller være stolt over det livet man har levd, og at det setter sine spor i utseendet, forteller Vetlesen.

Nei til rabattkoder og reklame

[img193820_5RM]

Influencere har delt rabattkoder og reklame på kosmetiske behandlinger i sosiale medier.  Dette har skapt reaksjoner blant mange, men folk flest bryr seg ikke om “mannen i gata” gjennomfører en slik behandling selv.

Vi har spurt fire tilfeldige personer på gata hva de tenker om kosmetiske behandlinger. En av disse er Nicolai Østeby (16). Han mener at folk burde være fornøyde med seg selv.

- Det er noe folk må gjøre hvis de vil, det er deres valg. Men jeg syns influencere bør være veldig forsiktig med å skrive om det, forteller Østeby.

Hartvigsen på salongen er også enig i at en ikke bør reklamere med rabattkoder og kampanjer hele tiden, kanskje kun en gang i året og til sine faste kunder.

- Det kan bli katastrofalt hvis det går galt

Psykoterapeut Ann Kristin Sødal råder alle som vurderer å ta kosmetiske behandlinger om å tenke nøye gjennom det, hvorfor man velger å ta en slik behandling.

- Kanskje bare ha en time med en psykolog eller psykoterapeut for å gå igjennom det psykiske aspektet i det, foreslår hun.

Hudterapeut Renate Hartvigsen råder alle som vil ta kosmetiske behandlinger om å gjøre en god del research før en bestemmer seg og finne ut hvor det er best. Du vil være i trygge hender når det kommer til ansiktet ditt. Ikke gå etter pris eller tilbud.

- Da pleier jeg å spørre, hvorfor tror du de har tilbud? Man kan si; beklager, men dette er faktisk det det koster for å ta kosmetiske behandlinger, sier hun.

Hun forteller at man kan i dag finne det overalt, både seriøst og useriøst. Derfor er det viktig å gjøre grundig research først, og helst en konsultasjonstime med mye informasjon, hvor du får tenke gjennom om dette er noe for deg - føler du deg trygg her?

- Det kan bli katastrofalt hvis det går galt, advarer Hartvigsen.

Filosof Arne Johan Vetlesen er bekymret for at det begynner å bli vanlig at flere og flere tar kosmetiske behandlinger. Han råder til å tenke nøye gjennom beslutningen, og at alle forsikrer seg om at de ikke kommer til å angre etterpå. Han mener det er flere grunner til at dette er et tema som er viktig å ta opp til diskusjon.

- Det gjør kanskje at de som mener at de “må” fikse noe på kroppen og utseendet sitt, slipper å gjøre det. At de kan ha et godt selvbilde uten å gjennomføre det. De er gode nok som de er, forteller han.