Monarkiets fremtid i Norge
Norges kongehus Foto: Kongelige hoff
I helgen var det duket for storslått feiring i England. Kong Charles ble kronet ny konge av Storbritannia og samvelderikene. Flere er skeptiske til monarkiet som styreform, og mener det er utdatert. Studentene vi pratet med, er uenig.
Publisert: 10.05.2023 kl 12:42
Norge, på lik linje som England er et konstitusjonelt monarki. I praksis betyr dette at landet har en monark som statsoverhodet, hvor monarkens oppgaver hovedsakelig er seremonielle og representative. Den utøvende makt er lagt i folkevalgte organer. Mange spør seg derfor om monarkiets relevans i dagens samfunn.
Jeg elsker monarkiet
Student Maren Bø er stor tilhenger av monarkiet.
- Jeg tenker at kongehuset er en flott representant for Norge. De fungerer som et fint samlingspunkt og forbilde for folket.
Videre nevner maren at kongehuset hjelper på blomstringen av nasjonalfølelsen, og at det er noe en ikke skal kimse over.
Hun legger til at monarkiet fungerer godt til sin oppgave og ser ingen grunn til å bruke masse penger på å innføre en ny styreform.
Ingen relevans
Stig Jakobsen er ansvarlig redaktør i Nidaros blad, og har flere ganger uttalt seg offentlig om monarkiets funksjon i Norge.
Hvilke relevans har monarkiet i dagens samfunn?
- I praksis ingen relevans, annet enn at det er et pengesluk for statskassen. De fungerer sikkert samlende for lesere av Se & hør, men er vel mest en tradisjon vi holder på med år etter år, på linje med Olavsspelet på Stiklestad.
På spørsmål om hvilke tanker han har rundt fremtidens monarki i Norge, er han presis.
- Jeg håper at man snart etter 1000 år er ferdig med dette kostbare tøvet. At en familie skal løftes opp på denne måten og gis ansvar for statsbesøk er totalt absurd.
I aller høyeste grad en utdatert styreform
En annen som deler Jakobsens syn på monarkiet er SV politiker John-Helge Myntevik.
Han mener at det er på høy tid at monarkiet avskaffes fordi det reelt sett er den motsatte styreformen av demokrati.
- Skattebetalerne betaler sinnsyke mengder for at kongefamilien skal kunne leve et liv i luksus. De oppgavene de har kan fint overleveres til politikerne. Stortingspresidenten, statsministeren og de øvrige politikerne kan i like stor grad representere, samle og forsterke nasjonalfølelsen.
At et menneske "utpekt av Gud" skal være den rette til å styre- er utdatert og hører historien til, avslutter Myntevik.
Symbolsk enhet
Maren står ikke alene i å mene at kongehuset er viktig for Norge. Sondre Heldal studerer lektor ved UIA. Han mener at monarkiet knytter det norske folk sammen.
- Monarkiet fungerer som en symbolsk enhet. Kongen er veldig likanes og jeg håper han snart blir frisk!
Videre legger Heldal til at han ikke har noe spesielt forhold til de resterende kongelige. Han kan forstå hvorfor noen mener at det er en utdatert styreform, men det plager ikke han.
Tilpasningsdyktig og folkelig
Ingeborg Misje Bergem har stor interesse for kongehuset og sitter på stor kunnskap om monarkiet. Hun mener monarkiet har stor relevans i dagens samfunn, at det virker som et felles symbol og ett samlingspunkt som kan binde nasjonen sammen.
På hvilke måte holder monarkiet fortsatt relevans?
- Kongehuset bidrar til å skape historisk kontinuitet, slik at fortid og nåtid bindes sammen. Kongen har spilt en symbolsk viktig rolle ved flere anledninger, som da han ba om unnskyldning for behandlingen av krigsseilerne og fornorskningspolitikken samene var utsatt for, forteller Bergem.
Videre sier hun at dagens kongehus under Kong Harald er blitt en av de mest levedyktige i Europa. Dette nettopp fordi de er så tilpasningsdyktig og folkelige.
