I Norge er abort et inngrep kvinner fritt kan velge å ta frem til tolvte uke. Hvis abort fremdeles er sterkt ønsket etter denne tiden, er det abortnemnda som bestemmer om komplikasjonene er store nok til å avbryte svangerskapet. 14. juni 2019 ble også disse grunnreglene relevant for fosterreduksjon av flerlinger. Kvinners rettigheter for selvbestemt abort har siden 1800- tallet vært et sensitivt tema, men med reguleringen av abortloven i juni, blusset det opp frustrasjoner fra flere kanter.

Endring i abortloven
Tidligere i år ble det utført en endring i abortloven som førte til både positive og negative reaksjoner. Til tross for kraftig motstand ble lovforslaget vedtatt av Stortinget (dato). Paragraf 2a sier nå at kvinner som ønsker fosterreduksjon etter uke tolv, først må få saken behandlet i abortnemnd. Årsakene til at enkelte ønsker behandlingen, kan være at det ene barnet er sykt, eller at økonomien ikke vil strekke til ved flere barn. Stortingsrepresentant i Krf, Hans Fredrik Grøvan er fornøyd med endringen, og syntes det var på tide med en regulering av paragrafen.

- Det var riktig både ut fra et etisk og helsefaglig syn å endre abortloven. Norge var ett av få land som åpnet for selvbestemt tvillingabort eller forsterreduksjon. Fagmiljøene advarer sterkt mot å tillate forsterreduksjon. Det påpekes at det å velge bort ett av to barn i praksis gir en betydelig medisinsk risiko.

Grøvan mener også at det norske samfunnet etterhvert vil bli påvirket negativt av valgmulighetene kvinner har i dag.

- Fosterreduksjon åpner for seleksjonsmuligheter som arter seg annerledes enn ved en ordinær abort. Om en screening eller DNA-test indikerer at ett av fostrene har en diagnose eller sykdom, vil dette kunne påvirke utvelgelsen. Foruten selektiv abort på bakgrunn av sykdom, kan det også settes spørsmålstegn ved om det over tid kan bli krevende å skulle holde tilbake for utvelgelse på bakgrunn av kjønn og ulike egenskaper hos fostrene. Det viser at veien er kort – ikke bare til et sorteringssamfunn, men til et avansert sorteringssamfunn.

"Ikke rør abortloven"
Norges samfunn inneholder flere forskjellige livssyn, som igjen gir ulike svar på forskjellige problemstillingene. Derfor vil det livssynet du har spille en sentral rolle for hvordan du ser på saken. Selv om flertallet på Stortinget ønsket en endring i abortloven, var det samtidig tusenvis som demonstrerte rundt om i landet. Influenser, Christina Fraas, var en de som var misfornøyde med endringen, og la ut et bilde av seg selv i en hvit blodig truse på Instagram for å få vise sin protest.

Vi føler oss som "lille Norge", og at dette er en liten endring. Om vi ser på hvordan rettighetene for kvinner så ut for mødrene og bestemødrene våre, har vi ikke råd til "små steg" bakover i tid.

[img198507_2LM]

- For 40 år siden kjempet våre mødre for den abortloven vi har idag. Og i 40 år har den stått urørt, fordi den har fungert. Å gjøre en innstramming i abortloven er å gå bakover i tid, i retning da vi ikke hadde de mulighetene vi har idag til å bestemme over egen kropp og fremtid. At det handler om fosterreduksjon er en detalj, det verste med endringen er at den blir gjort. Gjør man én endring i en lov som ikke har vært rørt på 40 år, er det enkelt å argumentere for å gjøre én til. Og én til.

- Denne endringen i abortloven kommer til å omfatte 3-5 kvinner årlig! Så få er det som har benyttet seg av retten til selvbestemt fosterreduksjon årlig i gjennomsnitt i Norge. Det disse kvinnene ikke trenger, er å forsvare seg foran en nemnd som mener de skal vite bedre enn henne, i en situasjon som allerede er sårbar. Er det virkelig verdt å endre loven, for et inngrep som benyttes av så få? Er det virkelig nødvendig, å sette kvinner som er i sin mest sårbare situasjon i en posisjon hvor de må forsvare seg og breie ut om privatlivet til en gruppe helsepersonell? Hvorfor tror ikke politikerne at kvinnene kan bestemme selv?

Grøvan sier han ønsker en ny abortlov som også beskytter fosterets rettigheter, der mor og foster har lik verdi.

- Loven slik den er i dag reflekterer ikke abortspørsmålets dilemmaer. Dagens lov gir ikke fosteret noen som helst rettigheter de første 12 uker. Fosterets rettsvern ivaretas ikke. Derfor ønsker jeg en annen enn dagens abortlov som kan reflektere fosterets rettsvern.

Lave aborttall
De siste årene har det vært en markant nedgang av abort hos unge kvinner under 25 år. Tall fra Abortregisteret viser at det ble utført 12 380 aborter i 2018, altså 350 færre enn året før, og raten fortsetter å synke. Hva er årsaken til dette? Statistikk fra Medisinsk fødselsregister viser nedenfor en halvering for både abort- og fødselsraten. Rådgiver ved kvinneklinikken på Ullevål Universitetssykehus, Eldbjørg Melseth, sier at hun tror at de lave tallene også kan komme av at kvinner blant annet velger prevenensjon som har en lengre virkning.

[img198507_3LF]

- Forhåpentligvis er årsaken at prevensjonsbruken som er blitt bedre, og en økning av langtidsprevensjon som spiral og p-stav. P-piller kan jo være lett å glemme sånn at man kan bli gravid, mens med p-stav og spiral har du i kanskje tre til fem år. Så det tror jeg hjelper på den forebyggingen.

Politiker i Krf Vest-Agder, Torhild Bransdal, tror det er viktig at gutter også får informasjon om hvordan en skal holde aborttallene lave.

[img198507_4RS]

- Det gjøres mye godt arbeid både fra frivillige og offentlige institusjoner. Holdningsskapende arbeid der man spesielt henvender seg til gutter har jeg tro på. Man må også dyktiggjøre og selvstendiggjøre jenter slik at de kan ta gode og velfunderte valg uansett om de velger å ta abort eller ikke.

Anne-Margrethe Knutsen er sykepleier og rådgiver ved Amathea, og mener at hvis unge får god nok seksuell undervisning, vil statistikken fortsette å holde seg lav.

[img198507_5LS]

- Her tenker Amathea det er viktig med forebygging. Både når det gjelder prevensjonsveiledning og undervisning i seksuell og reproduktiv helse. Vi ønsker jo ikke at kvinner skal komme i en situasjon der de må ta et valg om å beholde eller ta abort. Men at kvinner og menn skal ta bevisste valg om å bli gravide eller ikke. Ved gode kunnskaper om seksuell og reproduktiv helse, håper vi at færre kvinner havner i denne vanskelige situasjonen.

Psykiske konsekvenser
En abort er som regel ikke en enkel avgjørelse og ta eller utføre. Valget vil påvirke hver enkelt på ulik måte, og kan i noen tilfeller gi emosjonelle og psykiske plager. Etter behandlingen er det enkelte som kan oppleve en følelse av lettelse, mens andre vil det veie tyngre over. Uansett situasjon eller livssyn, opplever mange kvinner abort som en psykisk påkjenning, mens andre kan bli utsatt for tyngre plager som depresjon. Knutsen mener at det er viktig og ha noen å prate med i tiden før og etter.

- Uten at jeg kan vise til noe forskning på temaet, opplever vi at de som kontakter oss har det vanskelig psykisk etter en abort, og har ikke brukt god nok tid til å reflektere over valget sitt i forkant. De har kanskje oppdaget graviditeten, fulgt den første innskytelsen som var å ta abort og gjort det. Eller de kan føle seg presset av familie, partner osv. Da har de ikke rukket å tenke eller reflektere over hva de egentlig ville, hva valget innebærer og kjenner noen ganger at de ikke eier valget sitt. Det kan noen ganger gi litt vansker i ettertid.

Knutsen mener også at en slik institusjon er viktig da temaet kan være vanskelig å snakke høyt om, og at det ikke er alle som har noen de kan snakke med.

- Jeg tenker jeg det er viktig at det finnes et gratis lavterskeltilbud der kvinnene kan bli hørt og anerkjent, siden det kan være vanskelig å snakke med familie, venner eller partner.

Eldbjørg Melseth jobber som rådgiver ved kvinneklinikken, og mener også at det er viktig å ha noen å snakke med i en slik stund. Hvis pasienten er ubesluttsom i forhold avgjørelsen, anbefaler de vedkommende å snakke med en profesjonell veileder.

- Jeg tror et slikt tilbud er svært viktig for de som har det vanskelig med valget sitt. Vi har sosionom her på avdelingen som vi tilbyr hvis det er et ønske fra pasienten.

LES OGSÅ: - Jeg var ikke klar til å få barn

Et etisk dilemma
Abort er en uendelig debatt med mange ulike tilnærmingsmåter. Det finnes holdbare argumenter som støtter begge sider av saken. I bunn og grunn kan man si at debatten består av to ulike synspunkt, kvinnens rett til å bestemme over egen kropp, og fosterets verdi. Hva veier tyngst av disse to?

"Abortloven viser manglende respekt for livets begynnelse med de omfattende konsekvenser dette kan ha for samfunnsutviklingen", sier Grøvan.

- Jeg mener paragraf 2C burde fjernes. Den er diskriminerende ved at den antyder at noen mennesker er mindre verdt enn andre. Et friskt foster kan i dag uten videre aborteres etter uke 12, mens fostre med noen typer egenskaper, diagnoser eller annerledesheter kan aborteres på bakgrunn av sine egenskaper. Dette er et problem for oss alle, fordi det rokker ved en av hjørnesteinene i vårt liberale demokrati: At alle mennesker har like stor verdi, forteller Bransdal.

Fraas mener at kvinner selv burde kunne ta denne avgjørelsen på egenhånd, uten at politikere eller staten skal ha en innvirkning på valget. I motsetning til Grøvan, er hun ikke bekymret for samfunnets utvikling med tanke på valgmulighetene kvinner har i dag.

- Noen er mere og mindre i stand til å forsørge et barn med utfordringer, tvillinger eller et barn generelt. Den enkelte kvinne må ha tillit fra staten til å ta det beste valget for seg selv. Dersom vi ser at samfunnet blir et selektert samfunn hvor enkelte "velges bort" bare fordi, ja da kan vi snakke om dette. Jeg tror ikke vi har opplevd det enda.