Etter finanskrisen fikk en øynene opp for hvor galt det faktisk kan gå dersom renten er lav lenge. I følge Dagens Næringsliv er norske husholdninger nå blant verdens mest forgjeldede. Norsk økonomi er i tillegg nær full kapasitetsutnyttelse med en arbeidsledighet på tre prosent.

- Når renten er så lav blir det enda billigere å ta opp og ha lån. Det er altså gunstig for alle som har boliglån - eller som skal kjøpe bolig. Det blir verre om vi får en renteøkning, forteller forbrukerøkonom Magne Gundersen, kjent fra Luksusfellen.

Gundersen forteller at en renteøkning vil føre til at lån blir dyrere og folk må bruke mer av inntekten sin til å betale ned lån. De blir dermed nødt til å spare mindre og redusere forbrukene sine.

- Å redusere forbruket er mye vanskeligere enn å øke det. De med høyt lån i forhold til inntekt – typisk unge, nyutdannede og nyetablerte – vil få den tøffeste jobben med å kutte i forbruket siden deres økonomi er mest presset i utgangspunktet, sier Gundersen.

Renten fastsettes av Norges Banks hovedstyre. Vedtak om renten treffes i hovedstyrets rentemøter seks ganger i året. Analysene og den pengepolitiske strategien er sammen med den løpende vurderingen av pris- og kostnadsutsiktene og forholdene i penge- og valutamarkedene, et grunnlag for beslutninger om styringsrenten.

Lavere enn vi liker [faktaboks]

Renten er ikke så høy som den burde være for å hindre videre gjeldsoppbygging i husholdningene, men den er heller ikke så lav at den har hindret en sterk krone, skriver dn.no.

- Det er et paradoks at renten i Norge er så lav. Den burde vært høyere og mer tilpasset de gode økonomiske tidene vi opplever akkurat nå. Men på grunn av krise og nedgangstider i Europa må Norge holde sin rente lavere enn vi liker, forklarer Gundersen.

Det er likevel spørsmål om hvor mye lenger det er gunstig å holde en så lav rente. En lav rente kan være minst like farlig som en rente som er for høy. På lang sikt vil en så lav rente som vi har i dag være ugunstig for den norske økonomien, viser tall fra den pengepolitiske rapporten fra juni. Ringvirkningene av den lave renten kan være store, og dersom det kommer et nytt tilbakeslag som under finanskrisen har man ikke flere virkemidler igjen. En undersøkelse foretatt av Opinion Perduco viser dessuten at hver tiende person i alderen 20-35 er villig til å ta opp forbrukslån for å kjøpe bolig, mens forbrukerrådet melder at unge mennesker forstår bankspråket og lokkes til risikable boliglån.

Strider mot retningslinjer

En undersøkelse foretatt av Opinion Perduco laget for Landsorganisasjonen (LO) tidligere i år, viser at hver tiende person i alderen 20-35 år vil bruke forbrukslån til å kjøpe bolig. Av de 530 reseptorene i undersøkelsen svarte hver tiende at de vil finansiere sin egenandel ved boligkjøp med forbrukslån, med effektiv rente som kan nå 40 prosent, melder tv2.no.

Å ta opp forbrukslån på denne måten – for å dekke inn egenkapital er å lure systemet, da retningslinjene slår fast at man ikke skal låne over 85 % av boligens verdi.

- En ulempe med så lett tilgjengelig kreditt som vi har i Norge, er at faren for misbruk og mislighold øker. Det er alltid noen som blir fristet over evne til et høyere forbruk enn de har råd til, forteller Gundersen.

At unge mennesker har lite kunnskap innenfor personlig økonomi er også en stor ulempe.

- Det er helt sikkert rom for bedre informasjon, ikke minst med tanke på at mange unge mangler god kunnskap om personlig økonomi, sa Leif Osland i Finansnæringens Hovedorganisasjon, FNO til dinepenger.no tidligere i år.

Osland forteller også at det er ønskelig å i større grad innføre personlig økonomi i skoleverket.

Kriselav rente til 2017

På toppen av det hele har boligprisveksten i Norge ført til en ekstremt høy gjeldsgrad i Norge – og folk har sammenlignet med inntektene sine rekordhøye lån.

- Det gjør meg veldig urolig, sier sjefsøkonom i Sparebank1 Elisabeth Holvik, som frykter at krisen kan bli så dyp og lang at hun nå spår kriselav rente i Norge frem mot 2017.

Holvik forteller dn.no at 2013 kan bli et meget dramatisk år i Europa, og får støtte av kollega Magne Gundersen.

- I praksis må rentene i Europa opp for at vi skal få en renteøkning i Norge. Det forutsetter at den økonomiske nedgangen i Europa stopper opp og at landene igjen klarer å få til økonomisk vekst. Det tror vi ikke vil skje på mange år, forklarer Gundersen.