De vakre Agder fylkene er kjent for sine varme somre, bløte konsonanter og den mer eller mindre kjærlige titelen som Norges “bibelbelte”. Det er den mest religiøse regionen av Norge i dag og som klengenavnet tilsier er det kristendom som er den regjerende religionen.

I januar kom den norske statskirken til enighet om en ny liturgi som da en gang for alle at likekjønnede par skulle få lov til å gifte seg i de statlige kirkene, en kjempeseier for Norske homofile i hele landet. Det er mange homofile som på tross av fordommer står ved sin kristne tro når debatten raste og mange så ingen grunn til å måtte velge enten eller.

Vi møte med en av Kristiansands homofile og dedikerte kristne. Han har vært en av de ledende figurene for homofili i Kirken i kristiansand området og er sønn av en av byens Kirkeledere. Han fortalte om sine opplevelser med å forsøke å leve livet han ønsket seg i et samfunn som fordømte det, ettersom at han ønsket anonymitet etter sitt intervju og vil derfor bli omtalt som “Jon”.

-Jeg vokste opp i Kirken, store deler av barndommen min var sentrert rundt troen. Men det er vanskelig å være et fullverdig medlem av et miljø som syntes at du ikke burde finnes. Jeg endte opp med å slutte i den Lutherske frikirken jeg hadde vokst opp i og meldt meg inn i den Norske Statskirken, ettersom at frikirken er en betraktelig mye mer konservative, forteller “Jon”.

 

Forlot frikirken.

-jeg forlot frikirken omtrent rundt den samme tiden som jeg åpent sto åpent frem som homofil.

Han forteller at han i ly av å ha kommet ut av skapet var han ikke møtt med noen direkte konfrontasjon fra menigheten, men sier at han mottok to telefoner fra tidligere ledere i frikirken. En av disse telefonsamtalene var en rystende opplevelse som fremdeles hjemsøker.

-Jeg er egentlig kanskje hard mentalt men jeg klarer nesten ikke se denne personen igjen, selv til den dag i dag 20 år senere klarer jeg ikke å unngå å føle meg kvalm og utilpass når jeg ser vedkommende på gata.

Personen skal ha holdt monolog i en halvtime om menighetens syn på homofili og hvorfor slikt ikke kunne godtas som en måte å leve på. “Jon” sier han har siden da vært tilbake i frikirke lokalene ved flere anledninger for blant annet konserter og møter som ikke er relatert til selve menigheten. Men selv da sier han at han opplever seg uvel og uvelkommen i lokalene.

 

Fordommer på begge sider.

-Paradoksalt nok så har jeg oppdaget at det nesten kunne være bedre å være homofil blant kristne enn kristen blant andre homofile.

Siden kristendommen lenge har fordømt de homofile at det er i flere homofile miljøer en uting å fortsatt assosiere seg med kirken. “Jon” forteller at han i sin tid har møtt flere som har grillet ham over hvorfor han fortsatt beholder sin tro.

-En som stikker seg ut var en gammel ateistisk bekjent av men som skal ha hørt at jeg hadde kommet ut, så han sendte meg gratulasjonsmelding og sa at det var godt jeg hadde “sluttet med det Jesus-tullet” i nesten samme setningen.

 

Barn og unge

På tross av at det norske samfunn er blant en av verdens mest progressive er de fortsatt mange som sliter med fordommer når det kommer til religion og legning. Homofile eller skeive ungdommer har dessverre gjort opp en stor del av Norges selvmordsstatistikk. Mange religiøse unge som opplever at de er homofile opplever også en troskrise og vanskeligheter med å godta seg selv. Mange står i fare for å ende opp med å ikke takle å leve med seg selv mens andre enten undertrykker denne delen av segselv eller ender opp med å forlate troen.

Han beskriver en lang og selvoppdagelsesperiode med fornektelser og hva han forklarer som “å forsøke å forhandle med Gud”.

-Når jeg begynte å merke at jeg kanskje så litt mer på gutter enn jeg gjorde jenter prøvde jeg å overbevise megselv en periode om at jeg kanskje var 15% bifil. Når jeg endelig forsto hva jeg var, var jeg i overkant av et år veldig sint på gud for å ha skapt meg på en måte som alle rundt meg på den tiden fortalte meg var feil.

For “Jon” tok det 7 år fra han fant ut hvem han var til han følte han kunne stå åpent frem som en homofil mann ovenfor sitt trossamfunn. Han forteller om flere venner av seg som rett og slett bare har flyttet fra all form for familie og religion fordi de ikke klarte å stå frem som homofile selv.

-Holdningen frikirken ser ut til å være “vi er glad i de homofile, men tar avstand fra praksis. Som vil da si at du skal få være som du er så lenge du ikke gjør noe med det og lever alene i sølibat, sier “Jon”. Han ønsker også å advare unge, skeive kristne om at jo mer karismatisk en frikirke prøver å fremstå, jo mer konservativ er de vanligvis.

Den daværende presten ved kirkens bymisjon var en av de som sympatiserte med “Jon” og hjalp han gjenopprette åpenkirkegruppe når “Jon” fortalte om legningen. Gruppen var en måte for homofile som ikke følte de hørte hjemme i kirken å få en måte å ta del i det kristne samfunnet uten å føle at de ikke passer inn, også som et sosialt og støttende system som skulle hjelpe de til å være komfortabel med segselv. Åpenkirkegruppe har siden blitt lagt ned igjen ettersom at kirker nå har begynt å ta inn flere homofile. Det er også LLH/FRI som hjelper til med sosialisering og støtte til skeive på Sørlandet.

 

Opp til tolkning

-Mennesker har tolket bibelen slik at den støtter sine spesifikke syn i alle år, forteller “Jon”. Han mener at kristendommens tolkning at homofili skal være en uting er et resultat av de samme tolkningene som holdt kvinner vekk fra vekk fra talerstolen i så mange år. Han mener også at bibelen er en bok som både bør tolkes historie kritisk i tillegg til åndelig. Mye av bibelen består av regler og tekster som ikke lenger er relevant i dag 2000 år etter å ha blitt skrevet. Det er og viktig a å huske at bibelen er skrevet av mennesker som har vært inspirert av gud, at gud selv ikke har satt fingeren på bordet og forklart at det er slik det er.

-Mange av de samme tekstene blir brukt av begge sidene til å slå hverandre i hode med. Gud har skapt meg som jeg er og jeg tror ikke han har skapt meg som homofil fordi han ville fucke med meg eller gjorde en feil. Jeg ser ikke hvordan legning kan være et problem når det viktigste bibelen lærer oss er å kunne vise kjærlighet for hverandre og være i stand til å elske noen, så lenge vi klarer det så burde det ikke spille noen rolle når det kommer til den vi elskers kjønn.