Kunstanmeldelse

AKO Curatorial Award er en konkurranse som tilbys for avgangselever på masterprogrammet hos Courtauld Institute of Art i London. AKO ble opprettet for å støtte og stimulere elevenes kuratoriske praksis. Laura House har satt sammen denne utstillingen, og tok utgangspunkt i Nicolai Tangens samling av nordisk, modernistisk kunst.

Laura House sitt valg av tema åpner opp for muligheten til å reflektere over linjen mellom himmel og jord, og hvordan den definerer og former oss. Utstillingen tar utgangspunkt i naturelementet "horisonten". Hun forklarer i en av plakatene i utstillingen at horisonten  både utvider og begrenser våre perspektiver på det å være menneske. Horisontlinjen er et referansepunkt i bildekunsten, og bildets elementer plasseres i forhold til linjen. Alle objekter i vårt synsfelt måles og oppfattes i forhold til denne linjen.

Utstillingen skal utfordre og engasjere vår oppfattelse av horisonten, ved å utforske dens naturlige effekt. Bildene vil ha en "destabiliserende kraft" om du setter fokuset på selve horisontlinjen. House forklarer at da rettes oppmerksomheten mot det som ikke kan bli sett. Det som er rett utenfor rekkevidde. Så i ett øyeblikk kan et glimt av horisonten skape følelsen av stabilitet, og i det neste, en trang etter å utforske det ukjente.

Kroppen din eksisterer foran den, mens drømmene dine vandrer lenger og lenger bort, du ser kanskje på horisonten, men hvor lenge ser du egentlig på den, før tankene dine er ti mil unna?

Flere rom

Utstillingen består av tre rom. Når man går inn i det første rommet, ser man først  ingenting. Så går man rundt veggen, og man ser alt. Rommet drar deg inn. Man er her, men man er ikke til stede. Det virker uendelig, men samtidig må det stoppe. Jo lenger man ser, jo dypere går det, men ser man fremdeles på bildet?  Det første rommet  består av bildekunst, som griper og drar deg inn. Når man ser på et bilde, mister man fort fokus og forsvinner selv inn i bildet. Det samme skjer med de neste bildene.

Det andre rommet er ikke stort. Det er små bilder på rekke og rad bortover veggen, med en liten sofa i midten av rommet. Man setter seg ned, og en kort film starter. Den går igjen og igjen, den virker kort, men med en gang man drar opp telefonen, for å filme, blir den plutselig tre ganger lenger.

I det tredje og siste rommet ser man at bildene har mer modernistisk stil. Bildene er mer alternative, og horisonten blir tatt ut av et fysisk landskap. Dette demonstrer at man ikke må se en horisont ute ved kysten, for å kjenne på de samme følelsene. Igjennom hele utstillingen kjenner man på en indre ro, men også uro. Man får lyst til å stå foran samme bilde og stirre, men samtidig vil man fortsette videre. Man har så mye annet som skal utforske.

Harmoni og uro

Bildene i sin helhet skaper en følelse av harmoni med naturen forklarer House i en av plakatene på veggen. Horisonten er et sted for undring, håp, uro og det ukjente. Et sted hvor vi mennesker reflekterer. Ikke over hva vi ser foran oss, men nettopp det vi ikke ser.

Vi kan aldri nå horisonten, men den evige jakten, den intense nysgjerrighet og trangen etter å utforske det ukjente går ingen vei.

[img202483_2RS]

Tanker slår i hytt og pine. Neste bilde og nye tanker dirrer. Minner fra i går, i fjor, din bror? Hvem vet, for hver horisont blir sett forskjellig, fordi hver horisont er unik, men samtidig den samme. Harmonisk, men urolig. Høylytt, men stille. Raske tanker, rolig kropp. Sorg og glede. Frykt, men fryktløs. Stor, men liten. Rett rundt hjørnet, men tusen mil unna. Det er horisonten.

House avslutter utstillingen med dette utsagnet: "Horisonten er hvor vi er i dette øyeblikket og hvor vi ikke har reist enda".

 

Utstillingen er på skmu fra 07,12,19-01,03,20