Sørnett

Forsvarstopp fikk sterke tillitsforhold til journalister under Kosovokrigen

VETERANINSPEKTØR: Generalmajor Finn Kristian Hannestad (57) har 38 års erfaring i Forsvaret. Her foran en banner for UNIFIL, en FN-styrke i Libanon hvor Norge bidro med soldater. FOTO: Sondre Lindhagen Nilssen

VETERANINSPEKTØR: Generalmajor Finn Kristian Hannestad (57) har 38 års erfaring i Forsvaret. Her foran en banner for UNIFIL, en FN-styrke i Libanon hvor Norge bidro med soldater. FOTO: Sondre Lindhagen Nilssen

Sjefen for Norges jagerflybidrag under Kosovokrigen lærte å utnytte den norske pressen til sin fordel.

Publisert:

På nyåret i 1999 bestemte Nato, med USA i spissen, seg for at de måtte gripe inn i konflikten mellom Kosovo og Serbia. Nato opprettet base i Italia allerede på høsten året før. Norge bidro med seks jagerfly og et par hundretalls soldater til disposisjon i Nato-styrken KFOR (Kosovo Force).

Generalmajor og veteraninspektør Finn Kristian Hannestad, som den gang var oberst, var sjef for det norske jagerflybidraget. Han hadde hyppig kontakt med norsk presse fra første stund.

– I starten var vi på beredskap og ventet egentlig bare på å rykke ut. Da var det mye usikkerhet inne i bildet, og det ble skrevet mye spekulasjoner i pressen, spesielt om hvordan det internasjonale samfunnet forsøkte å forhandle med serbiske myndigheter, forteller Hannestad.

Stor pågang fra journalister i en uvanlig politisk situasjon
Den daværende obersten hadde fått på plass en liten medieavdeling.

– Spesielt en av dem i avdelingen, han kjente de som var verdt å kjenne. Han hjalp til med pressekonferanser, uttalelser og meldinger til pressen. Først ble jeg litt overveldet, men jeg vente meg til det ganske kjapt. Det var en bratt læringskurve, humrer Hannestad.

Han opplevde til tider stor pågang fra norske journalister. Noen ganger tok det en smule overhånd. I ettertid har han dannet seg noen tanker om hvorfor pågangen ble såpass stor.

– Det var enkelte som var veldig "på". Men stort sett var relasjonen til mediene veldig gode, sier han.

– I tidligere internasjonale operasjoner hadde vi kun bidratt med sanitet, transport, logistikk og slikt. På den tiden var det uvanlig norsk politikk at fredsnasjonen Norge bidro med jagerfly i en kampsituasjon. Da er det klart at pressen heiv seg på. Samtidig så vi dramatiske bilder på fjernsynet, og folk tenkte at her måtte vi bare gjøre noe, av humanitære hensyn, reflekterer generalmajoren.

Brukte pressen til sin fordel
Etter å ha vært i kontakt med media en stund, forsto Hannestad etterhvert at han kunne bruke pressen som et slags talerør til familiene hjemme i fedrelandet.

– Jeg husker godt en kommentar jeg fikk. "Du! Vet du hva, jeg satt på bussen og hørte deg på radioen. Det var så fint å høre intervjuet med deg og få en oppdatering på hvordan det går med dere der nede". Da gikk det opp for meg at jeg måtte bruke mediene for det de er verdt for å fortelle historiene våre til de som satt hjemme og kanskje var bekymret for sine barn, kjærester, ektefeller eller andre familiemedlemmer, mimrer Hannestad.

Følte seg lurt av svensk journalist
Selv om han i all hovedsak hadde et godt forhold til pressen, var det likevel noen episoder han kunne vært foruten. Han tenker seg om og drar fram én av dem.

– Etter Nato startet med luftangrep, skulle jeg intervjues på direktesendt svensk radio. Det journalisten derimot ikke informerte meg om, var at hun også hadde en annen mann på tråden. Han satt i en kjeller i Serbia og hørte bombene som falt, og kunne fortelle om dette på godt gebrokkensk norsk. Da følte jeg meg lurt. Det var en ekkel følelse, selv om norske jagerfly aldri slapp noen bomber, forteller Hannestad.

Langvarige tillitsforhold til journalister
I løpet av perioden på basen i Italia dannet han seg en rekke tillitsforhold til journalister. Det er noe han også i senere tid har hatt god nytte av.

– Selv nå, mange år senere, kan de ringe meg og spørre om bakgrunnsinformasjon, takket være den tilliten vi bygde mellom oss den gang. Journalister vet tross alt at det er gull verdt å ha slike kontakter, konstaterer den høyt dekorerte veteraninspektøren.

Hannestad blir stille i noen sekunder før han avslutter med et smil:

– Min tid som sjef for jagerflybidraget var en av mine aller beste erfaringer i forhold til norske medier.

 

Noen timer etter vårt møte med Finn Kristian Hannestad reiste vi selv til Kosovo for å undersøke hvordan det står til med landets mediesituasjon og pressefrihet i dag. Les resten av vår reportasjeserie her:


  1. Kosovos tuburlente historie

  2. Slik dekkes Kosovo i norske medier

  3. Tidligere utenrikskorrespondent: – Vi ble nok fanget i et propagandaapparat

  4. Fotograferer norske soldaters liv og virke

  5. Norsk militærpoliti beskyttet både albanere og serbere

  6. Forsvarstopp fikk sterke tillitsforhold til norske journalister under Kosovokrigen

  7. – Kosovo trenger medienes vakthundrolle

  8. – Landets uavhengighet bør gjenspeiles i mediene

  9. Kosovoalbansk journalist: – Ønsker et profesjonelt, fritt og uavhengig media

  10. Mitrovica - en splittet by

  11. Bildeserie fra Kosovo