I sakspapirene fra formannskapet står det at Kristiansand kommune er uenige i at det så tydelig skal defineres at helsestasjons- og skolehelsetjeneste skal ha dette ansvaret.

- Det er et interessant forslag fordi helsestasjonene i dag allerede har full anledning til å drive behandling hvis de ser at det er nyttig. Forøvrig er helsestasjonen en global tjeneste, alle bruker det. Det skal være en forebyggende tjeneste og den skal forebygge sykdom. Det gjør at dette med å legge en behandling inn i en forskrift, det er faktisk et tevget sverd, sier Haarr som er overlege i Kristiansand kommune.

Haarr understreker at Kristiansand kommune kommer til å vedta en ganske barsk uttale til denne forskriftsendringen hvor de fraråder at dette skal forskriftsfestes.

Staten under panikk
Han forteller at han har fått inntrykk av at staten har fått litt panikk fordi det har vært mye snakk om psykiske lidelser blant unge og at de ikke får hjelp, og at det er mange prinsipielle grunner til at det ikke bør være sånn.

-  Behandling bør foregå et annet sted enn der det forebyggende arbeidet skjer, og hvis det blir mye sånn at helsestasjonen er der du går med psykiske lidelser så kan det hende at mange velger å ikke bruke helsestasjonen og flere vil føle at dette ikke er deres arena. Det er en farlig vei å gå, det har ikke staten skjønt, sier Haarr.

Ann Karin Swang som er leder for landsgruppen av helsesykepleiere NSF forteller at de er svært skeptiske til dette forslaget.

- Vi er en arena som møter alle og det skal vi fortsette å være. Det er nettopp det med at vi møter alle som er vårt fortrinn, fordi det ikke er alle som vet at de er syke.

[img204980_2LF]

Fokus på andre tiltak
Swang understreker at de driver mange universelle tiltak som de ønsker å fortsette med.

- Vi har undervisning i klasser og møter alle elever på skolen. Vi går rundt og snakker med de og de ser oss. Det er nettopp derfor de tar kontakt med oss om kanskje en filleting.

- Vi mener at vi på ingen måte dekker med ressurser. Hvis vi i tillegg får denne store oppgaven uten ekstra tilførsel av ressurser vil det gå på bekostning av de universelle helsefremmede og forebyggende arbeidet som vi er spesialutdannet til å drive med, forteller Swang.

Et spørsmål om kompetanse
Hvis dette forslaget skulle gå i havn vil rollen til helsesykepleiere gå fra å være en rådgiver og forebygger, til å bli en behandler. Det er en helt annen rolle. Det forteller overlege Haarr.

[img204980_3LF]

- Vi har også psykologer tilknyttet helsestasjonene og familiens hus. Det er ikke helsesykepleiere i profesjonen som skal drive med dette, men poenget er at helsestasjonen da fremstår med et behandlingstilbud og det er ikke en grei vei å gå.

Haarr stiller spørsmål ved kompetansen til personalet på en helsestasjon som er spesialutdannet for å drive forebyggelser.

- Hvor kompetente er de egentlig til å drive behandling? Det kan være lurt å overlate dette til fagfolk. Det finnes behandlinger utenfor helsestasjons-tjenesten og det bør man heller satse på.

"Kristiansand kommune kommer til å vedta en ganske barsk uttale til denne forskriftsendringen hvor de fraråder at dette skal forskriftsfestes."

Ann Karin Swang er enig i at de ikke har kompetanse nok til denne oppgaven.

- Vi har ikke kompetanse til det. Behandling krever at du også stiller en diagnose og det er ikke vårt mandat å stille en diagnose. Når du ikke har stilt diagnose så vet du heller ikke hvordan du skal behandle, det er det leger og psykologer som kan gjøre og behandle dem ut ifra diagnose, forteller leder Swang.

Myndighetene som har foreslått dette mener at helsesykepleiere allerede behandler en del ting. Dette er Swang uenig i.

- Det vi driver med er samtaler, råd og veiledning. Vår oppgave er å henvise de som har problemer videre til de som nettopp kan behandle de for sykdommene de har.

Hva med de unge som syns et slikt tilbud hadde vært bra?
-  De kan få et sånt tilbud, men det skal ikke skje på helsestasjonen. Det finnes mange tilbud. Vi har et stort problem i den motsatte enden av skalaen og det er alvorlig psykisk syke barn og unge.

[faktaboks]

Haarr forteller at Kristiansand kommune ikke har bygget opp et godt tilrettelagt tilbud for unge under 18 som sliter med alvorlige psykiske lidelser.

- Det blir ofte spesialist-helsetjenesten ABUP som får ansvar for det. Hvis det er aktuelt for tvangsbehandling er det ofte barnevernet som kommer inn i bildet. Det er veldig galt å bruke barnevernet som en behandlings-institusjon for barn og unge med alvorlige psykiske lidelser.

- Det vil aldri være aktuelt at helsestasjonen skal behandle de. Det er et hjertesukk vi har. Det er en missing-link i systemet der. For de som derimot har lettere psykiske lidelser er det hjelp å få mange steder, avslutter han.