Lærerne på grunnskolene i Norge i dag består i all hovedsak av kvinner. Mens det på videregående skoler er en jevn fordeling av menn og kvinner, stuper andelen menn jo yngre elevene er som skal undervises.

Sørnett har fått innsyn i PAI-listene (Personaladministrativt Informasjonsystem) til flere av kommunene i Agder. Her får man oversikt over alle kommunens ansatte, hva de jobber med, hvor mye de får i lønn, stillingsprosent, kjønn og andre egenskaper. I samtlige kommuner er det ansatt flere ganger så mange kvinner som menn. I Vennesla og Mandal kommune er dog denne skjevheten ekstra synlig, hvor kun hver femte ansatt er av det mannlige kjønn.

– Det visste jeg ikke, sier Jorunn Hansen ved personalkontoret i Vennesla kommune. Hun har ikke noe godt svar på hvorfor de ligger enda lenger bak de andre kommunene på Sørlandet.

– Kommunen ansetter jo mye i omsorg og utdanning, som består av mange kvinnedominerte yrker. I barnehagene er det enda verre. Der er det jo omtrent ikke menn, og når det kun er kvinner som jobber der forstår jeg at det ikke er så ettertraktet for menn å søke, sier Hansen.

Urettferdig lønnsnivå

[img167421_2RM]

Nestleder i Utdanningsforbundet i Vest-Agder, Tor Anders Råbu, peker på en mulig løsning på problemet.

– Nyutdannede lærere sitter med fire-fem års utdanning, men har samme lønn som en gjennomsnittlig industriarbeider, sier Råbu.

Nestlederen opplyser om at det har blitt gjennomført mange tiltak og kampanjer for å prøve å forbedre kjønnsbalansen blant lærerne, som for tiden er på 80% kvinner og kun 20% menn.

– Det kan jo hende det hadde gitt en større effekt hvis man fikk gjort noe med lønna, men til nå har ikke det vært prøvd. Læreryrket krever ganske lang utdanning, og nå skal man også ha mastergrad for å undervise. Det er klart at lønnsnivået ikke gjenspeiler det som andre arbeidstakere med samme utdanningsnivå har i privat sektor.

– Skal det gjøres noe med må det være politisk vilje fra nasjonalt hold til å gjøre noe med det, sier Råbu, som ønsker et større nasjonalt fokus på problemet.

– Ingenting som tyder på at det vil snu

Studieleder ved grunnskolelærerutdanningene ved Universitetet i Agder, Kristian Andersen, sier det ikke er noe enkelt svar på hvorfor det er så få menn som vil bli lærere i grunnskolen.

[img167421_3RM]

– Etter at grunnskolelærerutdanningene ble delt opp i 1–7. klasse og 5–10-klasse har vi sett at menn heller velger utdanningen som retter seg mot de litt eldre barna. Mange tenker kanskje at det ligger mye omsorgsrelatert i det å være lærer ved 1-7. klasse, og denne omsorgsbiten appellerer kanskje sterkere til kvinner. Vi jobber likevel mye med å vise at det er både faglige og sosiale oppgaver i begge utdanningsløpene, sier Andersen.

Han mener det er viktig å prøve å få snudd trenden, og få flere menn inn på lærerværelsene.

– Det som er skolens oppdrag er både undervisning, modning og dannelse. Da er det veldig bra og viktig at barna møter en sammensatt gruppe av voksne. Menn tenker kanskje annerledes enn kvinner i noen situasjoner, og dermed er det ønskelig at kjønnene kan utfylle hverandre på best mulig måte. Det er også noe med at barna bør få både mannlige og kvinnelige forbilder.

– Hva må gjøres?

– Det har vært forsøkt å kvotere inn menn, men dette får også noen utilsiktede effekter. Det viktigste er at du er dyktig og motivert, og med kvotering kan det føre til at man mister dyktige kvinner som har langt sterkere motivasjon.

– Jeg tror vi må ha en felles nasjonal dugnad for å få flere menn inn gjennom andre tiltak. Kunnskapsdepartementet må jobbe tydeligere mot å få flere menn inn på lærerutdanningene generelt, oppsummerer Andersen.