En kilde som er av utenlandsk bakgrunn og ønsker å være anonym, har engasjert seg mye i rasisme debatten i Kristiansand. Han mener at Kristiansand kommune mangler kompetanse for å oppnå målet om likestilling for alle.

- De klarer ikke å rekruttere nok fra de flerkulturelle miljøet, spesielt inn i de viktige fagstillingene og avdelingene som skal bistå disse etniske og religiøse grupper. Ja, de har det med når de utlyser en stilling, men det blir ofte med det. Det er mye fokus på kvinner og menn i samfunnet men for lite fokus på rekruttering av flerkulturelle, legger han til.

Til tross for at han stiller seg litt kritisk til kommunens gjennomføring, mener han likevel at målet ikke er uoppnåelig.

- Dette er ikke vanskelig å oppnå hvis de er mer tydelige i strategien sin og går ut og rekrutterer og fremstår som de beste. På den måten vil det også smitte på næringslivet. Man må også se på deres utdanning fra utlandet og gjør det enklere å få godkjent dette.

Han mener at fremmedkulturelle grupper blir prioritert i byen, men at det fremdeles er en lang vei å gå.

- Det er en del frustrasjon som kan bli uheldig hvis man ikke tar tak i dette nå. Man må snu den offentlige tankegangen slik at de blir sett på som ressurser, ikke stakkarslige.

Skape dialog og åpenhet

Leder for muslimsk union ungdom Huthayfa Hussam delte under likestillingkonferansen i 2016 sine egne opplevelser og erfaringer rundt etnisitet og kulturutfordringer. Han er opprinnelig fra Palestina, og er nå utdannet sosionom. Her kan du se bidraget hans.

 

 En annen minoritet 

Det har også vært kjent at Kristiansand som by har hengt litt etter nasjonalt i forhold til homofilt ekteskap, og prester som utfører dem. Dette er selvsagt grunnet at Kristiansand har hatt på seg å være en mer kristen og konservativ by. Rebekka Andrea Milde (22) som er kjent fra nrk-serien «ut av skapet», har studert i Kristiansand både i 2015 og nå i 2017. Hun syns ikke det har vært en dans på roser å skulle være åpen om sin legning i denne byen.

- Jeg har møtt en del motstand rundt min legning i form av fordommer og negative utsagn. Da jeg gikk på Ansgar i 2015, fikk jeg høre utsagn som «du burde ikke få lov til å gifte deg i kirken». Det hente også at foreleserne nevnte homofili i negative og urelevante sammenheng under forelesninger. Det var aldri var noe tvil om at flere av mine klassekamerater mente at jeg var mindre verdt pga min legning.

Hun forteller at hun merket store kontraster da hun flyttet fra hjembyen Bergen til Kristiansand, i forhold til tilbud og tiltak for LHBT-personer.

- Det er ingen ordentlige skeive utesteder eller møteplasser for LHBT-personer her i byen, noe som er skuffende.

Videre poengterer hun at kommunen burde ta flere grep for at disse holdningene skal endres.

- Det blir ikke snakket noe om, det er ikke nok åpenhet og det finnes ingen talspersoner som setter lys på det. Jeg mener at det burde blir mer informert i skolesammenheng. Kommunen burde bevisst ansette mennesker som ikke fronter visse religiøse meninger, men er liberale nok til å informere. Da vil unge som vokser opp i denne byen ikke se på homofili som tabu, men være lært opp til at LHBT-personer er en del av samfunnet fremfor noe som man ikke snakker om.

 

Enig i kritikken

I sommer demonstrerte nynazistene i markens, og det ble som kjent mye oppmerksomhet rundt hvordan dette ble håndtert av politiet. Rebekka var selv tilstede under hendelsen og er enig i kritikken som oppsto i etterkant av dette.

- Jeg ble veldig sjokkert over hvordan det ble håndtert av politiet. Det jeg så var langt ifra likestilling, så jeg håper kommunen og politiet har lært fra den hendelsen. Det var veldig positivt å se at det var mye større oppmøte under skeive sørlandsdager i år enn det har vært tidligere, men hendelsen med nynazistene gjenspeiler at kommunen generelt ikke gjør nok.

 

[img170877_2LM]

Les om kommunens strategi for likestilling her

En by for alle