Lise Wenche Karlsen og Ludvig Karlsen grunnla Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter i1983. Lise forteller at de selv hadde problemer på denne tiden, noe som ga de en oppvekker. Hun forteller at de ikke var på noe senter, men at de kom seg inn i en god og omsorgsfull menighet på Nøtterøy. På denne tiden følte de seg som de største synderne i hele verden, de trodde de aldri ville nå opp til disse prektige menneskene. Ettersom tiden gikk innså de at det bare var av nåde de kunne bli frelst.

- Vi tenkte at dette må andre få rede på, hvordan det er å få et nytt liv og komme ut av det elendige livet i mørke og tristhet. Også bare begynte vi, forteller Lise engasjert.

”Vi hadde 20 kroner”
Ekteparet hadde ikke mye penger, men ønsket om å åpne et senter var større enn noen gang. Lise forteller at de så en åpning. De fikk høre om et hus til salgs på Hadeland, og dette kunne være starten.

- Vi hadde 20 kroner, men vi hadde en stor tro på Gud, og at vi hadde fått et ord om at ingen ting er umulig for Gud, og alt er mulig for den som tror.

Lise og Ludvig skulle snart få seg en overraskelse de ikke hadde regnet med. Etter å ha sett gode muligheter i huset, meldte de stor interesse til eieren. Han ønsket naturligvis å vite hva huset skulle brukes til.

- Jo, vi tenkte å hjelpe mennesker som var i nød og som går ute på gata og som ikke har noe sted å bo, svarte de. Til hans forbauselse synes han tilbudet var så fint at han slo av hele hundre tusen av kjøpesummen.

Selv om de nå hadde gått et steg i riktig retning, var det fremdeles det viktigste som gjenstod. Nemlig å få pengene til å iverksette drømmen. De hadde ikke så mye å sikte med, verken erfaring eller egen kapital. En bekjent av paret kommer med forslag om å låne penger fra et forsikringsselskap.
- Hvis dere får førti mennesker til å tegne en forsikring i det selskapet, så får dere sikkert et lån der, sa han. Igjen fikk de en ny mulighet til å komme nærmere å realisere drømmen. De fikk fort inn underskrifter fra nødende som hadde det vanskelig, og som sårt trengte hjelp, og derfor delte den samme drømmen som Lise og Ludvig. Det var kun ett problem. Mannen fra forsikringen var fortvilet på deres vegne og sa
- jammen, kjære jeg har tatt med meg computeren min her nå, og det kommer bare opp dårlige betalere og dårligere ”besparere”, så de fleste navnene her er ikke gode nok.

En siste sjanse
- La oss prøve en gang til, de har blitt annerledes nå, de har blitt frelst og har fått et nytt liv, svarte Lise til forsikringsmannen. Lise forteller at man kunne se han ble ”satt ut” av situasjonen. Videre forteller hun at de måtte spørre de høyere makter om hjelp.

- Når vi la oss om kvelden la vi oss på hver vår side av sengen, og ba til Jesus om at det ville røre forsikringsagentens hjerte, og at vi kunne få det lånet. Han ringer til oss den neste morgenen og sier at han har hatt en så urolig natt at han ikke vet annet enn å gi oss lånet, forteller den stolte damen. Likevel legger hun ikke all æren på seg selv og mannen. Mottoet vårt er ”Ennå er det håp”. Vi har sett de vanskeligste tilfellene lykkes, og det er ikke på grunn av oss, men på grunn av Jesus.

Dette ble det første senteret. Etterhvert utviklet det seg og de hadde på det meste 37 enheter, men i dag finnes det 7. I tillegg har de 6 kontaktsentre.

 

Les også den rørende historien om Lise Karlsen som reddet livet til en ung jente.