Informasjonssamfunnets konfliktkaos
Opplysningsbrobygger: Jeg håper at vi kan være med å opplyse og bygge bro i konfliktene istedet for å skape nye, sier Mira Svartnes Thorsen.
De sammensatte problemene med dagens overlessede informasjonssamfunn, i form av et debattklima med medienes konfliktfokus, blir adressert i kveld.
Publisert: 06.10.2011 kl 15:52
Folkets ulike referanserammer, som en bivirkning av informasjonssamfunnet, preger både mennesker og debattklima i dagens samfunn. Dette er tema for kveldens debatt, titulert "Vår fragmenterte virkelighet".
Hvorfor trenger vi en slik debatt?
-Vi lever i en ekstremt fragmentert virkelighet.Vi har veldig mange valg, mange medier og informasjon som strømmer på fra alle kanter. Hva dette gjør med oss som samfunnsaktører er et relevant spørsmål i denne sammenhengen, sier ordstyrer for debatten, Mira Svartnes Thorsen. Debatten har også som formål å øke publikums forståelse av at personer med ulike posisjoner i samfunnet har hver sin unike virkelighetsoppfatning. Dette medfører ifølge Thorsen at veldig mange har forskjellige referanserammer, som dernest fører til konflikter i samfunnet.
Fremmer opplysningsbrobygging
-Derfor vil den ikke-konfronterende dialogen være det eneste som nytter for å fremme opplysningsbrobygging, istedet for konflikt, fortsetter Thorsen. -Vi har en ikke-konfronterende stil, og vi tror at dette er veien å gå hvis man vil ha holdningsendringer i samfunnet .I mediene i dag er det for mye visvas. Pierre Bordieu skrev i pamfletten "Om Fjernsynet", at for mye trivia, herunder kjendisstoff, kongebryllup og ulykker, fører til apati og mindre politisk bevissthet for befolkningen.
Et annet problem med politikk og akademia i media, er at de ofte snakker over hodene til folk, mener hun.
Det vanskelige in-språket
Mennesker med høye og viktige posisjoner i samfunnet som ofte er med i spesielle yrkesgrupper har ofte en spesiell måte å snakke på.
-De har et in-språk, som kan være en spesifikk fagterminologi, som andre i samme gruppe forstår, men som kan være langt vanskeligere for folk utenom den gruppen å forstå. Byråkratispråket i NAV er et eksempel på en fagterminologi som mange sliter med, forklarer hun.
I debattpanelet sitter sjefredaktøren i Fædrelandsvennen Eivind Ljøstad, professor og medieviter på UiA Elise Seip Tønnesen, samt den anerkjente forfatteren Øystein Lønn.
Arrangementet som holdes på "På Hjørnet" koster 50 kroner for studenter og 100 kroner for voksne.
