Sørnett

Jobber for evig gravsteinliv

Tidligere gravstedskoordinator Karin Røed leser i medlemsbladet til DIS Norge og ser om det har skjedd noe nytt innenfor slektsforskning. FOTO: Raymond Andre Martinsen.

Tidligere gravstedskoordinator Karin Røed leser i medlemsbladet til DIS Norge og ser om det har skjedd noe nytt innenfor slektsforskning. FOTO: Raymond Andre Martinsen.

På frivillig basis forsøker slekts organisasjonen slekt og data (DIS Norge) å holde evig liv i gravstein i Norge. Målet er å gjøre det enklere for folk og slektsforskere å besøke graven, uten å reise ut av huset.

Publisert:

- Jeg har slektninger mange plasser i landet og det å skulle reise til en kirkegård, langt borte var  veldig tungvindt. Og da fant jeg ut at hvis vi fotograferte alle  gravsteinene på kirkegårdene  og la de i en database kunne man se på de hvor som helst i landet, sier tidligere gravstedskoordinator i DIS Aust-Agder Karin Røed.

Dokumentert mange gravstein

I 20 år har Data i slektsforskning (DIS) som nå heter slekt og data, jobbet med et prosjekt hvor de fotograferer gravstein, forhåpentligvis før de blir slettet.  Avdelingen i Aust-Agder startet med prosjektet parallelt med avdelingen i Bergen.  Ettersom opplysninger som er yngre enn 100 år er taushetsbelagt,  er det vanskeligere å finne informasjon om slektninger i denne tidsperioden. Derfor er det til god hjelp for mange slektsforskere å kunne søke opp en gravstein med informasjon om slektninger som er "yngre" enn 100 år.

[img158765_2RM]

I dag finnes mer enn 2,5 millioner søkbare gravminner på nettsiden til DIS Norge. I starten ble informasjonen på steinene skrevet ned og det finnes derfor ikke bilder fra alle gravsteinene. Men så langt ligger over det over 1,7 millioner gravminner med bilder i databasen. Røed forteller at etterkommere av de som er på steinen, støtter arbeidet de frivillige slektsforskerne holder på med.

-  Når vi går på kirkegårdene får vi utrolig mange henvendelser. Folk lurer som regel på hva vi gjør, og når vi sier det så er det bare positive reaksjoner, sier hun.

- Alle mennesker kan gjøre feil

Røed mener det er viktig å ta bilde av gravsteinene, og at dette kan fungere som en kontrollsjekk av historiske opplysninger.

-  I tillegg til at man kan sitte en helt annen plass og søke etter slektningers gravstein er det også en menneskelig faktor i bilde. Og det er at at alle mennesker kan gjøre feil.  Også steinhuggere, og de som fører inn dødsfall  og slikt i kirkebøkene våre.  Å da kan du sammenligne kirkebøkene med steinen og se om det stemmer, sier hun.

Når en gravstein blir slettet vil informasjonen om personen ligge i et register hos kirkevergen i kommunen. Så selv om steinen forsvinner, vil fødsels og dødsdato og oversikt over hvor vedkommende ligger begravet, finnes hos det kirkelige fellesrådet. Ifølge Røed kan datoene skille i de ulike registrene og på gravsteinen.

Skjønner de som ikke har råd til å beholde et fysisk minne 

[img158765_3RM]

Det arrangeres fotografering ved kirkegårder et par ganger i året, hovedsaklig på de lyse årstidene. Til nå har nesten alle kirkegårdene i Aust-Agder blitt dokumentert, men noen stein vil nok bli slettet uten at de rekker å få dokumentert de.  Fra et slektsforsker perspektiv synes Røed det er synd at gravstein blir slettet, men hun har forståelse for de som gjør det.

-  Det er helt greit. De blir ikke slettet før du slutter å betale. Det er forholdsvis dyrt å beholde de, etter den første tiden som du betaler for. (20 år) Har det gått 10 til 20 år så sørger du som regel ikke så mye mer, og da har du på en måte gitt tapt.  Du har altså gitt slipp på den personen. Det å  skulle betale tusenvis av kroner for å bevare en gravstein hvis du har litt dårlig råd, skjønner jeg avgjørelsen om å slette, sier hun.

Les også: Dette skjer med gravsteinen din

Hva tenker du om at graven din en gang kommer til å bli slettet?

Det er helt greit. Det er bare sånn det er.

Hør radioreportasje om gravstein prosjektet.