Kampen mot matsvinn
Lene Hansen som jobber på Drømmeplassen, synes det er deilig å ikke måtte kaste spisbar mat. FOTO: Pernille Dalene
Stadig flere bedrifter blir med i kampen for å hindre matsvinn. Ved å benytte seg av appen «Too good to go», kan kunder kjøpe mat som ellers ville gått i søpla.
Publisert: 21.02.2018 kl 22:37
Drømmeplassen i Kristiansand sentrum er en av bedriftene som har valgt å benytte seg av appen.
På slutten av dagen selger de poser med bakevarer som de ellers ville ha kastet. Da vi i Sørnett besøker kafeen, har de lagt ut 12 poser. Det er tilfeldig hva som havner i posene fra dag til dag.
- Vi tar bare det vi har den dagen. Men vi prøver å fordele så alle posene får to brød og to-tre gjærbakst i hver, forteller Lene Hansen, som jobber i kafeen.
Selve bestillingen foregår via appen «Too good to go» og kundene kan komme for å hente varene ti minutter før stengetid.
Hansen forteller at de hovedsakelig gjør det for å redusere matsvinnet.
- Det er veldig vanskelig å forutse hvor mye man skal lage og steke hver dag. Det er jo kjedelig hvis dette var på slutten av dagen og vi måtte kaste alt som ligger her, sier hun og peker ned på alle bakevarene som står på disken.
Liten fortjeneste
Til tross for at de blir kvitt mye mat, er det ikke store summene bakeriet tjener på å selge ut matvarene på slutten av dagen.
- Et brød her koster 50 kroner, og på «Too good to go» får man to brød pluss bakevarer til 40 kroner, så vi tjener ikke så veldig mye på det. Men vi sparer jo litt, samtidig som vi reduserer matsvinn, som er nettopp det vi vil, forteller Hansen.
Appen har også bidratt til å gjøre det lettere for de ansatte å beregne nøyaktig hvor mye bakevarer de skal steke.
- Vi trenger ikke være så forsiktige med hva vi steker opp lenger. Før måtte vi se an veldig hvor mye gjærbakst vi lagde, så det ikke ble for mye. Men samtidig kunne det være veldig kjipt når det kom kunder på ettermiddagen og vi var tomme for ting. Så nå er det ikke krise hvis vi steker for mye, for vi blir jo heldigvis kvitt det, sier hun.
Hansen forteller at det derfor gagner både «vanlige» kunder og «Too good to go» kunder.
Nå oppfordrer hun flere til å benytte seg av tilbudet.
- Det er jo ikke slik at man må spise alt på samme dag, det er bare å fryse det. Også sparer man sykt mye på det, ler hun.
Hotellfrokost til 30 kroner
[img177118_2RS]
Drømmeplassen er ikke den eneste bedriften som har kastet seg på app-trenden.
Clarion hotell på Bystranda er også i gang med å kutte ned på matsvinnet.
Presseansvarlig, Hans Klækken, forteller at hele hotellkjeden har et samlet mål om å redusere matsvinnet innen 2020.
- Matsvinnet er redusert med i alle fall 20 prosent siden vi startet å bruke appen, sier han.
Foreløpig får kundene mat fra frokostbuffeten, men Klækken forteller at de nå vurderer å utvide til lunsj også.
Det er en klar gruppe som benytter seg mest av tilbudet.
- Appen er veldig populær blant studenter og for eksempel politi som har jobbet nattevakt.
Matredderen
Men hva kan man som enkeltperson gjøre for å redusere matsvinnet?
Mette Nygård Havre har svaret på dette, og tar matsvinn på alvor. I tillegg til å reise rundt i Norge og motivere folk til å redusere eget matsvinn, driver hun instagramkontoen ”Spis opp maten”, med over 17 000 følgere. Etter mange år som kommunikasjonssjef i et renovasjonsselskap, så hun med egne øyne at svært mye spisbar mat ble kastet.
- Dette ønsket jeg å gjøre noe med, og da var sosiale medier helt topp å bruke for å nå ut med mitt budskap, forteller hun.
Hver og en av oss kaster i dag i snitt 42 kilo spisbar mat. Dette fører til at vi unødvendig lager et stort klimafotavtrykk. Havre forteller at det er viktig at vi omfordeler all den maten som produseres.
- Bare i Norge kaster vi mat som kunne mettet 800 000 personer, og slik kan vi ikke fortsette.
Selv har hun innført en dag i uken hvor familien spiser rester, såkalt restetorsdag. På denne måten får hun oversikt over hva de har i kjøleskap og frys, samtidig som de spiser opp rester fra tidligere i uken. Havre er også flink til bevisst å se etter nedpriset mat i butikkene.
- Dette er mat som nærmer seg utgått dato, men som fortsatt er fullt spiselig. Noe som er vinn-vinn både for miljøet og lommeboken, sier hun.
Nå oppfordrer hun flere til å bruke sansene i stedet for å se på datomerkingen på maten.
- Det viktigste hver og en kan gjøre er å få bukt med egen datoskrekk og begynne å bruke sansene. Se, lukt og smak på maten, selv etter at den har passert dato.
Og det er ingen tvil om at innflytelsen har nådd mange. I fjor fikk hun Q-meieriene til å endre datostemplingen på melk til ”Best før, men ikke dårlig etter”.
