Da NRK sendte dokumentaren «Pengepredikanten» i oktober 2016 ble det et ramaskrik i Norge. Folk ble oppmerksomme på TV-kanalen Visjon Norges måte å tjene penger på. Pengene kanalen tjener kommer i hovedsak fra donasjoner fra seere. Dokumentarskaperne var ikke redde for å fremstille eier og frontmann Jan Hanvold som en fyr med som er villig til å loppe hver eneste minstepensjonist og trygdeyter for så mye kroner han maktet. Det ble gjengs i den norske befolkningen at Hanvold tar fra de fattigste for å bli rikere selv, og om du er uenig – ja, da syns hvermannsen du like ille selv.

Debattene i etterkant har vært mange – og de har vært preget mer av følelser og hissig retorikk, enn noen form for nyansert tankegang. Slik det ble fremstilt i dokumentaren er det de svakeste som rammes. Blant annen møter vi en eldre kvinne som donerte store deler av overskuddet fra et hussalg til kanalen, mot at hennes ensomhet og andre lidelser skulle ende.

Folk som så dokumentaren var rystet. Til tross for at mange mennesker streber etter å finne den gylne middelvei, ser det ut til at spørsmålet om Visjon Norges bedrifter kun har en høyre -og en venstre sving uten en passasje i midten. Det ser ut til å være umulig å gå midt i mellom de to ytterfløyene. Og skulle du prøve blir du raskt huket tak i av ett nettroll eller naboen din.

Har du lest denne? -Hanvold gjør en prisverdig jobb

Kristen-tv, abort og likestilling er det bare å holde seg unna.

For det kan føles sånn her vi siter på berget. Det å være politisk korrekt og å rope ut om at du er det i sosiale medier er viktig. Veldig viktig, for stordelen av det norske folk. Ja, det er faktisk sånn at om du er uenig blir du så grusomt straffet gjennom hets på sosiale medier. Hvordan skal man få med seg de svakeste til å si hva de mener, om meningene er upopulære og de blir hetset på nettet for å mene annerledes?

Ikke vet jeg, men at det politisk ukorrekte ikke hører hjemme i en debatt hvor «alle» er enig, er i allefall helt sikkert. Om du skulle finne på å si at, Hanvolds preken om å gi gaver til hans kanal for at giveren skal føle seg bedre, er okei fordi det gleder den som gir. Ja, da er du en tosk i denne debatten, og sikkert ellers i livet. De to partene er så langt fra hverandre, gruppen mennesker som mener kanalens oppførsel er avskyelig er i et så massivt overtall, blir det vanskelig, ja nærmest umulig å ytre og mene motsatt av flertallet.

 

Folk er enig, det er ikke plass til å være uenig i denne saken. Det ødelegger debatten og det skader ytringsfriheten. For i Norge skal det være slik at alle stemmer har retten til å bli hørt. Men når motsatsen står så sterkt i mot. Når det å mene noe annet enn flertallet gjør, som i denne saken, ja da blir det vanskelig å ytre seg for noe annet enn at Hanvold og Visjon Norge er en gjeng med skurker.

 

Jobben med å bedre folks oppfatning av kanalen blir ikke enklere når frontmann- Hanvold fremstår som usympatisk når han blir dratt inn i andres tv-studio. Det er ikke akkurat et sjakktrekk når du skal snu folks tankegang, faktisk ett trekk som ville fått en hver medieviter til å rive seg i håret.

For i en debatt hvor det er sinne på begge sider, kan man ikke i det politiskkorrekte Norge velge å være nøytral. Veien er staket ut for deg. Da blir det i denne debatten Visjon Norges oppgave og snu den holdningen til folk. Likevel er de kanskje fornøyde med å ha de om lag tjue tusen mennesker som overøser dem gaver i bytte for velsignelse og et bedre liv. Det faktum at de blir sett på som en stor stygg ulv, virker å prelle av dem, like fort som kollekten fylles.

Krigen i sosiale medier

Som jeg allerede har illustrert er det en kamp mellom Visjon Norge og «resten av befolkningen». På Twitter har det nærmest gått sport i å finne de mest politisk ukorrekte sitatene TV-kanalen byr på, for så å dele dem til allmenn jubel og forferdelse. En av de som hyppigst delte klipp fra kanalen var brukeren @smultringer. Visjon Norge klagde inn den svært så kritiske brukeren inn til Twitter for å benytte seg av deres videoer. Brukeren ble kastet ut av mikrobloggtjenesten, for brudd på opphavsretten. En taktikk Scientologi kirken i USA, har benyttet seg av i årevis.

Denne reaksjonen fra TV-kanalen skapte igjen harme blant den norske befolkningen. Og igjen posisjonerer kanalen seg dårlig i forhold til kritikerne. Da det ble offentlig kjent at brukeren var suspendert ble brukernavnet et av de mest omtalte på Twitter i Norge, i tre dager til ende. Faktisk mer omtalt en sykkel-vm i Bergen og Nord Korea.

Følelsene til folk flest omkring Visjon Norge ser ut til å være så voldsomme og forutinntatte at med en gang det er det minste tegn til en plump fra kanalen hiver man seg over det og folk kvesser sablene klare for å lynsje alt og alle som syns godt om kanalen.

Det jeg syns er mest skremmende i debatten omkring Visjon Norge, er ikke Brennpunkts fremstilling av at de fattigste gir alt de har til en TV-kanal i håp om et bedre liv. Det mest skremmende er at frykten for å ytre seg positivt om noe politisk ukorrekt skal være så stor at ytringsfriheten blir innskrenket til at man kun skal mene det som alle andre mener.  I Norge må vi være tolerante nok til å akseptere at andre har et annet syn enn det vi selv har. Til tross for at det kan stride så fundamentalt med egne preferanser, må vi kunne akseptere at folk er uenig. Men det skal heller ikke hindre oss i å si ifra når vi er uenig og selv om meningen har et enormt flertall. Det jeg vil få bukt med er hetsen man får i kommentarfelt og i sosiale medier. Man skal kunne være uenig og man skal ikke være redde for å være det.

Så får debatten om Hanvolds innkreving av pengegaver være opp til andre. Men om noen forklarer hvorfor de syns det er flott og hvordan det har hjulpet dem, vil i allefall jeg høre på hva de har og si. Det syns jeg også du burde, uten å skrive nedsettende om dem på internett etterpå.