Dette var kanskje ikke helt det du forventet å lese om da du klikket deg inn på saken. Men vær helt ærlig. Er det første gang du opplever at tittelen er misvisende? Tvilsomt. For slik nettjournalistikken i stor grad har utviklet seg er kampen om klikkene det viktigste som er.

Nettet er gratis. De fleste riksavisene har en gratis nettutgave. Dermed blir nettavisene avhengige av annonsepenger. Jo flere som ser en annonse, jo mer blir annonseplassen verdt. Ergo tjener avisene mer jo flere som leser sakene.

Uavhengighet er et av de aller mest grunnleggende prinsippene i journalistikk. Journalisten skriver for leserne og skal i prinsippet kunne skrive om hva som helst, så lenge det ikke bryter med vær varsom-plakaten. Likevel vil nok en journalist ha i bakhodet at avisens inntekter – ja, kanskje til og med egen stilling – avhenger av hvor attraktiv saken er.

I sommer hadde en av Norges største nettaviser en artikkel med tittel «Kongen vurderer å abdisere». Dette kom kort tid etter at terroristen Anders Behring Breivik i avhør hadde lagt fram krav om bl.a. at Kongen skulle abdisere. Så, hva skjulte seg bak denne sjokkerende overskriften? En artikkel om at fotballspilleren Sigurd Rushfeldt skulle legge opp. Om dette var et bevisst kynisk grep fra journalisten, eller en glipp er ikke meg bekjent. Uansett så raste leserne i kommentarfeltet og på sosiale medier, og «Kongen» ble endret til «Målkongen».

Så, til denne suppa.
Som journaliststudent lærer du tidlig at for å bli en god nettjournalist må du koke suppe på spiker. Du må få maksimalt ut av minimalt. Se muligheter der andre ser begrensinger. Finne svar på spørsmål folk ikke ante de hadde. Du lærer også at hvis du ikke har gode ideer til saker så har du ingenting i bransjen å gjøre. Dette går ut over kvaliteten. Å produsere 3-4 saker i løpet av en dag er overkommelig. Å produsere 3-4 gode saker i løpet av en dag er vanskelig. Journalister har en ganske lang sjekkliste. Er riktige kilder valgt? Er de troverdige? Blir saken framstilt korrekt? Stemmer de opplysningene som blir publisert? Med publiseringspress, og kanskje et par saker til som blir sjonglert, øker sannsynligheten for at noen av disse spørsmålene blir glemt.

Og kjendisjournalistikken, da. De fleste nettavisene har egen kjendis-seksjon, hvor du kan lese revolusjonerende saker om at Olsen-tvillingenes lillesøster foretrekker å selv bestemme dagens antrekk, at dattera til Dorthe Skappel igjen er gravid, at Katy Perry ikke lenger følger eksmannen på twitter og at Jolie-Pitt-barna ikke får google foreldrene sine. Dette er sladder kamuflert som nyheter. Og det funker. Folk leser det, og annonsørene blir fornøyde. Likevel, skal vi tro kommentarene, liker ikke leserne det. Så, hvis et dårlig produkt - som i utgangspunktet ikke skal bli solgt - blir kjøpt, bør produksjonen fortsette? Les den siste setningen igjen og tenk på det.

Mine meninger har uansett ikke mye faglig dybde. All min erfaring ligger i fremtiden. Men jeg håper jeg en gang i fremtiden får muligheten til å rive i stykker oppskriften på den dvaske spikersuppa, og heller koke sammen litt kvalitetssuppe.

(Forsidebilde: Rick Smith, http://www.flickr.com/photos/ricksmit/15504803/)