Sørnett

En kantete livsberetning

Ny Saabye Christensen-bok om Bernhard Hval og hans turbulente liv som selverklært kantet.

Publisert:

VisBildeServletSiden diktsamlingen "Historien om Gly" utkom i 1976 har bibliotekhyllene jevnt og trutt lagt på seg noen kilo med Lars Saabye Christensen. Den svært produktive forfatteren har blant annet gitt ut "Beatles" og "Halvbroren". I tillegg til en rekke andre romaner, diktsamlinger og noveller. I den nyeste utgivelse, Bernhard Hvals forsnakkelser, blir vi kjent med "den kantete", som han kaller seg selv, Bernhard Hval. Han sitter alene og bitter i leiligheten sin på Skovveien i Oslo og nedtegner livshistorien. I de snaue 600 sidene tar han oss med på en turbulent reise gjennom hans lange liv, der vektskåla vipper i lettsindighetens disfavør.


Bernhard Hval vokser opp i en tilsynelatende fredfull familie på begynnelsen av 1900-tallet, med en framgangsrik, ærgjerrig far og ei hjemmeværende mor. Men etter hvert som tida går, slår familiebildet flere uhelbredelige sprekker: Mora har flere amorøse forhold med de hyppig utbyttede hushjelpene, og faren møter veggen med et halsbrekkende smell når han velger å satse all sin tindrende kapital på banan-import.


Allerede i de første linjene erkjenner Hval at han er en av "de kantete", de som trenger mer armplass en det er mulig å få i denne verden. Nettopp denne tematikken, å ikke passe helt inn, er gjenganger i Saabye Christensens forfatterskap, fra "Jokeren" der en einstøing leser sin egen dødsannonse, til "Beatles" der hovedpersonen Kim sliter med å finne sin plass i et størknet samfunn. Bernhard lider av tvangsnevrose og Tourettes. Man får inntrykk av at historien er skrevet ned i et heseblesende tempo. I blant popper uforståelige latinske fraser opp. Totalt sett gir teksten et muntlig og personlig inntrykk. Bernhard skravler og skraver, til tider er det kanskje litt i overkant, men samtidig gir den fyldige teksten et helhetlig bilde av hovedpersonen, med sin påtrengende nevrose og verbale tics.


Men Hval er ikke den galeste. Da han treffer den evige vandreren Notto Fipp, en spedbygd kar fra Setesdal med et glissent fippskjegg, erverver han seg en sjelevenn, og de kantete får et nytt eksklusivt medlem. Notto har sin egen tragikomiske livsbagasje i sekken. Han levde aldri opp til farens knallharde krav og kjærligheten reiste sin vei til Arendal. De treffer hverandre i en god periode i Bernhards liv. Han har nettopp fullført legestudiene som klassens ener og er forlovet med den robuste Sigrid. Bernhard har endelig truffet en av sitt eget slag og lar ikke skjebnen forsere. De utvikler et eiendommelig vennskap. Notto blir førsteprioriteten til Bernhard og ekteskapet blir satt i annenrekke. Sigrid blir mer og mer frustrert og rådløs. Hun skjønner seg ikke på de kantete.


Boka er lettfattelig skrevet i kjent Saabye Christensen-stil. Historien har sine overraskende vendinger, og selv om Bernhard har en tendens til å gjenta seg selv noen ganger for mye i blant, er boka aldri kjedelig. Man blir nysgjerrig og grepet av historien. Sorg og glede balanseres mesterlig på linen, og man kan ikke annet enn å føle medynk med den uheldige Bernhard ettersom tida går og tvangen blir mer og mer ubendig.


En merkelig og gripende fortelling som anbefales.


Terningkast: 5