Sørnett

Farvel til ferjene

Statsminister Jens Stoltenberg og hans reisefølge nyter sveler og kaffe på ferja over Sognefjorden i 2009. Foto: Håvard Holme/NRK.

Statsminister Jens Stoltenberg og hans reisefølge nyter sveler og kaffe på ferja over Sognefjorden i 2009. Foto: Håvard Holme/NRK.

Snart er de historie. Ferjene, de trofaste ferjene, går sine siste turer. Nå skal vi ned i det mørkeste dypet, til bunns i fjordene. Vi er i tunnelenes tidsalder.

Publisert:

Norge er et ferje-land. Det vil si, vi har vært det til nå. Alle som har vært på bilferie i Norge har stått i ferjekø. Ferjekøer er jo i grunn ganske koselig. Man slår av tenningen, strekker litt på beina. Kjøper krone-is på kiosken. Kanskje er man ekstra frampå og slår av et par ord med de i bilen bak. «Jaja, godt med en liten pause fra kjøringa». Så begynner bilene å rulle inn i ferja, man forlater dekk og inn i salongen. Kaffe og VG. Sveler. Barn som løper fritt rundt. Endelig mer plass å boltre seg på enn det trange baksetet. Så er man plutselig framme. Ny energi, klar for et par timer til bak rattet. Ferje er frihet, avbrekk, pause, boost til blodsukkeret.

Men det var før. Før politikerne fikk det for seg at ferjer ikke var framtida. Eller hvem var det egentlig som fikk det for seg? Da statsminister Stoltenberg tok ferja over Sognefjorden i 2009 kjøpte han og reisefølget opp alle svelene i kafeen, og han innrømmet gladelig at ferjeturen var et kjærkomment avbrekk. Så hvem var det egentlig som bestemte at framtidas fremkomst må skje 350 meter under havet? De som fant ut dette kan umulig ha lekt sisten mellom stolradene på ferja som barn. Da ville de instinktivt ha slått et slag for ferjene, i stedet for å tvinge oss ned i dypet.

Det planlagte Rogfast-prosjektet i Rogaland skal gjøre det mulig å krysse Boknafjorden uten bruk av ferje. Verdens lengste undersjøiske tunnel skal bygges, og hold deg fast, turen under vann vil bli på van(n)vittige 52 kilometer! 52 kilometer, under sjøen. Låst til sikkerhetsbeltet. Dotter i ørene. Havets rungende ekko. Bilen går varm, low gear. Man kan bli klaustrofobisk bare ved tanken. Ferjekøen og krone-isen har vel aldri vært lengre unna der man trår klampen i bånn på havets bunn for å komme raskest mulig til overflaten. Er dette tunnelhelvetet virkelig framtida?

Svaret er dessverre ja, og det er kun et spørsmål om tid før tunnelulykkene begynner å komme. Dypdykkene har også en svimlende prislapp. Bare Rogfast-prosjektet alene har en kostnadsramme på 6,4 milliarder kroner. Like mye penger som folk på jorda, altså. Det er fristende å bruke uttrykket tunnelsyn om de som en gang bestemte at ferjene er avleggs. Ifølge ordboka betyr uttrykket å ha et snevert synsfelt med vanskeligheter for å se omgivelsene rundt seg. Og omgivelsene er vakre fjorder som årlig trekker tusenvis av turister. Folk kommer til landet ene og alene for å ta ferje! Da er det rett og slett en skam at japanere med speilrefleks på magen ikke skal kunne stå på dekk og forevige den norske naturen på sitt vakreste. For snart er de borte vekk, alle som en. Farvel da ferja, og takk for alt.