[sniplet faktaboks]

Gunnar Hall Jensen er en helt vanlig mann. Med en helt vanlig jobb, kone barn, en pen villa, to volvoer og en hund. Han har alt en skulle  ønske seg, men føler likevel et tomrom inni seg. Dagene forsvinner i et blur og hverdagens mas og stress bryter ham ned og føler at livet bare er enkelt når han klipper plenen.

Gunnar søker indre fred og ro. Han søker etter en form for åndelig tilknytning og dette fører ham ut på en viktig reise. Sammen med en produksjonsteam bestående av blant annet en utbrent produser og en arbeidsavhengig kameramann besøker han munkene i verdens eldste kloster i Sarah-ørkenen for å møte munkene der og ta del i deres liv og lære om deres forhold til Gud. Et møte som viser seg å være en utfordring for flere i produksjonsteamet.

[img34465_2RM]

Gunnar Goes God er en ærlig film. Hall Jenssen tar oss med i sitt eget sinn og beskriver en følelse svært mange kan kjenne seg igjen i. Følelsen av tomhet, til tross for at man tilsynelatende har alt. Den tar oss med fra den et ytterpunkt til det andre. Fra det vestlige, materialistiske samfunnet hvor fraværet av åndelig er tilnærmet totalt og jaget etter suksess og penger er det nærmeste man kommer religion - til det helt enkle og ultrareligiøse klosterlivet hvor dagene består av lesing av religøse tekster, bønn, meditasjon og religion.

Med bruk av røffe bilder og humor fenger denne sterke og tankevekkende dokumentaren om menneskets forhold til sitt eget indre seeren . Filmen har blitt godt mottatt både blant kristne og human-etikkere. Noe som kanskje skyldes filmens åpenhet. Det er ingen misjonsfilm med et sterkt budskap om at alle bør gå i kirken. Tvert imot, filmens regissør betegner seg selv som ikke-troende. Det er derimot en film får en til å tenke over ens eget forhold til det åndelige.

Gunnar Goes God anbefales for alle som ønsker en tankevekker om hvordan vi bruker dagene våre. Enten du er religiøs eller ikke er dette en givende film.