En dårlig spøk, sier du? Hadde det bare vært så vel.

Mediekonsernet Schibsted skal kutte 400 millioner kroner i avisene Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen innen 2015, dette kom frem i en børsmelding fra konsernet 22. august. ”En betydelig del av besparingen vil komme som et resultat av redusert antall ansatte”, skriver Schibsted i meldingen.

Nedbemanning er ikke noe nytt i mediebransjen. Vi finner flere eksempler i nummer 2-aviser som skjærer ned på antall ansatte, samt avisenes typografer som i enkelte aviser er helt borte. Men denne gangen er det verken nummer 2-aviser eller typografene som blir rammet. Det er journalister i landets største aviser som må gå, for å sikre eierne fremtidig økonomisk vekst.

Hvilke konsekvenser vil dette ha for journalistikken? Flere nummer 2-aviser har sett seg nødt til å innskrenke bredden i nyhetsdekningen. Et ferskt eksempel er Østlandets Blad, som lørdag 25. august la om fra seks til tre ukentlige utgivelser. I tillegg til en smalere nyhetsdekning, vil de planlagte nedskjæringene også prege journalistikken på andre områder. Med færre journalister på jobb, som skal levere minst like mye og raskt som før, hvordan skal man da ha nok ressurser til kvalitetskontroll av de journalistiske produktene? Og hvordan skal man erstatte kunnskapen og erfaringen hos de journalistens som må gå?

Samtidig som mediekonsernet kutter ned på antall journalister, skal de hente inn ny digital kompetanse. Til tross for stor nedgang på papir viser lesertall som ble lagt frem på årskonferansen til Mediebedriftenes Landsforening at mediehusene vokser totalt sett, takket være nett og ikke minst mobil.

- Det er en tøff fremtid vi møter. Journalistene må ha andre kompetanser enn tidligere. Skillelinjen mellom journalister og utviklere vil bli mindre, uttalte konsernsjef i Schibsted Rolv Erik Ryssdal, på Sommerkonferansen til Agder Journalistlag tidligere i år.

Det er både riktig og viktig å henge med på utviklingen i dagens samfunn, og derfor naturlig at mediekonsernene vil satse digitalt fremover. Schibsted-konsernet velger å si opp journalister med mye kunnskap og erfaring, til fordel for yngre journalister med digital kompetanse. Men tilpasningene til den digitale revolusjonen bør gjøres ut i fra journalistiske hensyn, og ikke med et formål om å tjene mest mulig penger. Kvalitet er viktigere enn kvantitet, og kvalitet kan ikke måles i profitt. At færre journalister skal håndtere både skriving, nettradio og web-tv enda raskere enn før, gjør det ikke vanskelig å se hvor fokuset til mediekonsernene ligger.