Forholdet mellom journalisten og kilden beskrives ofte som et gjensidig bytteforhold. Journalisten er avhengig av kilden for å få en sak, og kilden er avhengig av journalisten for å få publisitet. Langt fra alle kilder ønsker publisitet, og arbeidet med å få dem til å stå fram er ofte tidkrevende og vanskelig.

Varm på øret

Noen dager i medieredaksjonen går med til å snakke i telefonen. Det ringes i øst og vest, og alle som kan tenkes å ha interesse i sakene det jobbes med kontaktes. Kildene kan ha mange unnskyldninger for ikke å stille opp for mediet. De er ofte travle, sitter i møter, er redd for hva andre skal tenke om de står fram.

Noen synes det rett og slett er ubehagelig å få ansiktet sitt, eller sine mer eller mindre velformulerte sitater, smurt over flere spalter.

I noen situasjoner er det lett å forstå kildene, særlig om det gjelder betente og vanskelige saker, og kildene ikke er særlig medievante.  I andre saker er det fortvilende, fordi journalisten skjønner at kilden ikke vet sitt eget beste med å nekte å komme på trykk.

Overtramp

Noen avslår henvendelser i mediene fordi de er redd for å bli feilsitert, eller overtolket for å passe inn i en historie. Det kan skyldes egne erfaringer, eller at de har dannet et inntrykk av mediene som useriøse og overflatiske. Mediene har selv et ansvar for å rydde opp i slike inngrodde forestillinger, og motbevise dem med å opptre profesjonelt og seriøst.

Det er ikke til å stikke under en stol at noen journalister gjør alt de kan for å skape sensasjonelle oppslag, og derfor tar seg i overkant stor kunstnerisk frihet i utformingen av sakene. Vi kjenner alle til krigstyper i løssalgsavisene - om trivielle saker som blåses opp til det absurde. Likevel er det verdt å minne om at det også kan skje overtramp andre veien, ved at kilder manipulerer media.

Medievante kilder har nemlig svært ofte et nettverk rundt seg med PR-rådgivere og andre som er betalt for å selge positiv omtale til pressen. Journalisten får instrukser til hvordan saken skal se ut, og hvis ikke de instruksene følges så kan hele intervjuet gå i vasken.

Samfunnsoppdraget

Pressens samfunnsoppdrag er ettertrykkelig slått fast i Vær Varsom plakaten punkt 1.

1.1 Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.

Media har en viktig samfunnsfunksjon. Det kan være vanskelig å se relevansen i små og lokale saker. Likevel er det også viktig å vite om hva som skjer i nærmiljøet. Mens opplaget for de store, nasjonale løssalgs- og abonnementsavisene går ned, opplever lokalavisene framgang. Folk er glad i å lese om det nære. Små hverdagsproblemer er viktige for folk.

Derfor: Stå fram!

Min oppfordring er at kildene tenker gjennom dette før de avslår neste henvendelse fra media. Saken kan oppleves som betydningsløs og uinteressant, men den er likevel viktig for mange.

Også vanskelige saker er viktige. Om en part avslår å uttale seg i saken vil den bli ubalansert og tendensiøs, og det tjener neppe denne partens sak. Selv om man har en dårlig sak så er det ofte bedre å si noe enn å nekte å la seg intervjue. På den måten får leserne selv muligheten til å gjøre seg opp en mening om rett og galt.