Sørnett

Skrevet brev til kommunen

Håper på bedre tilrettelegging

Lærer Hilde Beate Altermark og elev Kateryna Pushko stiller viser stolt frem skolesenteret.
 Foto: Johannes Skaug

Lærer Hilde Beate Altermark og elev Kateryna Pushko stiller viser stolt frem skolesenteret. Foto: Johannes Skaug

De ukrainske elevene på Kongsgård skolesenter (KSS) håper på bedre tilrettelegging og lengre tid på skolen. Derfor har nå skrevet brev til kommunen der de ber om å utvide tilbudet for å kunne lære seg språket å integrere seg raskest mulig.

Publisert:

Sist oppdatert: 12.05.2023 kl 12:57

- For at vi skal kunne studere eller jobbe på like premisser som andre nordmenn, er vi nødt til å ha et godt språk, sier Kateryna Pushko.

Hun og flere medelever har nå skrevet brev til kommunen der de forteller om at deres nåværende nivå i norsk ikke tilstrekkelig for å få jobb eller studere ved universitet. De forteller om lysten til å integrere seg og bli verdifulle medlemmer av det norske samfunnet. Dette skapte også interesse fra de andre på KSS og de samlet inn over 80 signaturer.

Kan bli forandring

Regjering foreslår i det reviderte statsbudsjettet at i 2023 er det satt av 138 millioner, mens i 2024 er satt av 321 millioner. Regjeringer foreslår også at Ukrainske flyktninger får nå seks måneder ekstra tilrettelegging. Så den nye ordningen blir 18 måneder isteden for et år, dette er det derimot hver kommune sin oppgave å fullføre.

Pushko har snart bodd i Norge i et år og er snart ferdig med et års tilrettelagt undervisning. Hun prater gjerne om temaet som er blitt til en slags hjertesak. Pushko og flere av hennes medstudenter mener de trenger mer tid på skolen både flere timer om dagen og lenger enn et år med tilrettelagt språkopplæring. Både Pushko og hennes medelever føler det er språket som er deres største utfordring ved å integreres.

Hun beskriver seg selv og de andre som motiverte for å lære seg norsk og integrere seg.

- Vi er ikke interesserte i å bli sittende i en leilighet og få penger av NAV, forteller Pushko.

Lærer Hilde Beate Altemark
 Foto: Johannes Skaug

Lærer Hilde Beate Altemark Foto: Johannes Skaug

Språket er det viktigste

Norsklærer Hilde Beate Altermark (50) hos KSS beskriver elevene sine som veldig lærevillige, og de ønsker sterkt å kunne lære seg språket. Altermark trekker også frem språket som en viktig faktor for at elevene skal fungere i jobb eller studier.

- Språket er det viktigste for at disse elevene skal kunne få seg jobb i fremtiden, eller å begynne og studere.

Hun forklarer at de fleste elvene som har vært her i nærmere et år forstår en god del norsk, men fortsatt ikke godt nok for å kunne skaffe seg jobb eller starte på studier.

-For at dette skal bli mulig er det avgjørende med lenger tid på skolen, og lenger tid enn et år tilrettelagt, peker hun på.

Nervøs i sosiale sammenhenger

En annen elev ved KSS, Julia, som ikke vil gå ut med bilde eller etternavn, håper at en utvidelse av tilbudet fra 12 til minst 18 måneder, kan gjøre situasjonen enklere.

- Jeg kan ofte bli nervøs i sosiale sammenhenger når jeg for eksempel ikke forstår hva personen i kassen på den lokale butikken spør om, forteller Julia

Julia var også en av elevene som var med på å skrive brevet til kommunen.