Sørnett

Likestilling i Forsvaret på stedet hvil?

Kristina Smedal og Angelika Berge Hiim, står samme på Luftforsvarets skolesenter Kjevik, med flagget på skulderen. Foto: Lilli Storrønningen.

Kristina Smedal og Angelika Berge Hiim, står samme på Luftforsvarets skolesenter Kjevik, med flagget på skulderen. Foto: Lilli Storrønningen.

I 2015 innførte Norge, som det første av rundt 30 NATO-land, allmenn verneplikt for både kvinner og menn. I følge en stor undersøkelsen fra 2020 opplevd 58 prosent av kvinnene i førstegangstjenesten kjønnstrakassering. Så hvor likestilt er Forsvaret egentlig?

Publisert:

Kristina Smedal og Angelika Berge Hiim er i gang med førstegangstjenesten, og er i tjeneste i luftforsvarets skolesenter På Kjevik når jeg møter dem en formiddag på en av fridagene deres.

Berge Hiim forteller at hun er positiv til kvinner i Forsvaret.

Like mange kvinner som menn

- Her på Luftforsvaret har vi like mange kvinner som menn, kanskje flere kvinner til og med. Det er likevel flere stillinger som kan være kjønnsdominerende. Brannvernet er et eksempel på en stilling som er veldig attraktiv for gutter. Disse stillingene burde få noe type kjønnspoeng, eller en ordning som gjør at det blir mer attraktivt for jenter også, sier hun.

Videre forteller hun at hun synes at Forsvaret ligger an bra når det kommer til likestilling, men at de burde få inn flere kvinner i høyere stillinger.

- Jeg tenker at det bare er positivt å bruke kvinnerollen mer, og få det mer ut i lyset. Forsvaret blir sett på som mannsdominert og tøft, med masse menn som er gode til å styre og heve stemmen sin, sier Berge Hiim.

 

[img236268_2RM]

Stor vekst i antall jenter i førstegangstjenesten

Smedal ser på kvinner i Forsvaret som noe helt naturlig.

- Det har blitt en stor vekst i antall jenter som kommer inn i førstegangstjenesten. Her på Kjevik har jeg ikke merket mye til at jenter har det annerledes enn gutter. Det er nok opp til hvert enkelt sted, men vi som tilhører i basetroppen føler at det er veldig likestilt, sier hun.

Smedal jobber i tillitsvalget, hvor de jobber mye med denne tematikken.

- Vi har noe som heter soldataksjon, og i år er temaet mangfold. Da jobber vi med alt mulig fra kjønn til identitet. Jeg synes vi er flinke til å fokusere på det, men vi kan alltid bli bedre. Det er ikke noe vi jobber med hver dag, men heller noe vi jobber med å få litt mer inn i Forsvaret, forteller hun.

 

Mange jenter ser på Forsvaret som mannsdominert og skummelt

Jennie-Lovise Bjerke, startet Instagram-kontoen «Jenter i Forsvaret» i 2014, da hun var i førstegangstjenesten selv. I 2021 fikk hun utdelt Forsvarsmedaljen, og i dag har kontoen blitt en nettside, som fungerer som en uoffisiell informasjonskanal.

- Hovedsakelig har det nå blitt en kanal for å dele erfaringer, historier, og en base hvor man kan finne informasjon og det man lurer på om hvordan det er å være jente i førstegangstjenesten. Tanken bak dette er å hjelpe andre med å føle seg tryggere på å velge en utdanning i Forsvaret, sier Gründeren.

 

Bjerke forteller at å hjelpe andre jenter med å tørre å satse og være tøff nok til å gjøre det man vil er noe hun brenner for.

- Det er nok mange jenter som ser på Forsvaret som en skummel og veldig mannsdominert plass, og det har det også vært. Det er også mange jenter som i utgangspunktet ikke vil inn i førstegangstjenesten, og ender opp med å ta hele utdanningen i Forsvaret. Vårt ønske er at flere skal være med i tjeneste, trives med det og føle seg trygg på sitt kjønn, identitet og alt det som kommer med det, sier hun.

[img236268_3LM]

Gründeren for jenter i Forsvaret mener at alle arbeidsplasser trenger både menn og kvinner. Dette gjelder Forsvaret også.

- Når man er satt sammen på en arbeidsplass så har man sine måter å være på. Vi utfyller hverandre på måten menn og kvinner tenker. Vi kan sammenligne det med alle type arbeidsplasser som enten er manns- eller kvinnedominert. Da trenger man begge deler, fordi vi er flere kjønn, sier hun.

 

Problemet er størst blant kvinnene

En undersøkelse om mobbing og seksuell trakassering ble gjennomført av Forsvaret høsten 2020. Den viste at 22 prosent av de ansatte i Forsvaret har opplevd seksuell trakassering, hvor hovedandelen ligger blant kvinnene. Problemet er størst blant de yngre kvinnene. 58 prosent av kvinnene i førstegangstjenesten forteller at de har opplevd kjønnstrakassering. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen forteller i saken til Forsvarets forum «46 prosent av kvinnene i Forsvaret sier de har opplevd seksuell trakassering», at arbeidet mot mobbing og trakassering er et langsiktig arbeid. I 2018 iverksatte de systematiske tiltak.

 

Kjønnsperspektivet blir latterliggjort

Oberstløytnant Lena P. Kvarving har en doktorgrad i statsvitenskap med fokus på kjønnsperspektiv i Forsvaret. Hun mener at mange tenker på Norge som et likestilt og rettferdig land, men at ikke nødvendigvis alt er helt på plass generelt i landet. Dette er noe som blir gjenspeilet i Forsvaret.

- Det som blir spesielt med Forsvaret er at det er en av de mest mannsdominerte organisasjonen som vi har. Forsvaret har mandat til å forvalte vold på samfunnets vegne, som er en ganske maskulin ting å gjøre. Det er noe som preger organisasjonen, og har gjort det i mange år, sier hun.

Videre forteller Kvarving at svaret på om Forsvaret er likestilt ikke kan bli gitt med et kategorisk ja eller nei.

- På mange områder er vi det, mens på andre er ikke alt på plass. Rent strukturelt sett, som lik lønn og likt arbeid er vi likestilt. Hvis vi tenker på hvordan seleksjonen foregår og hvordan man blir verdsatt, altså kulturen i organisasjonen, så gjenstår det fortsatt arbeid, sier Oberstløytnanten.

 

[img236268_4RM]

Kvarving, som har forsket mye på tematikken om kjønnsperspektiv i Forsvaret, forteller at funnene fra forskningen hennes viser at temaer knyttet til kvinner og likestilling, blir nedprioritert i Forsvaret.

- Siden det ikke har status i organisasjonen blir det nesten litt latterliggjort og sett på som noe uviktig, fremfor å jobbe systematisk med tematikken. Da blir det til at vi ikke løser de oppdragene vi har fått, selv ikke de lovbestemte, sier hun.

Oberstløytnant Kvarving mener at Forsvaret bruker mye tid og penger på å skape et godt omdømme, blant annet med reklamefilmene «For alt vi har. Og alt vi er», men at dette ikke er nok.

- Jeg tenker at vi må bruke mer krefter på å faktisk være gode, og ikke bare se gode ut. Da må vi være villig til å se på problemene, og bruke tid til å endre organisasjonskulturen. Vi må altså kunne leve opp til det vi sier i slike kampanjer, og det gjør vi ikke per i dag, forteller hun.

 

Tilpasse seg et system som ikke er lagd for kvinner

Oberstløytnanten forteller at hun både har hatt de beste og de verste opplevelsene, som en kvinne i Forsvaret.

- Det er noe veldig fint med å være kvinne i Forsvaret, og når jeg ser på mine kvinnelige kollegaer blir jeg stolt over å være en del av den gjengen. Det merkes godt når jeg bærer flagget på skulderen. Samtidig er det ikke en hemmelighet at man møter ekstra utfordringer som kvinne i en organisasjon som er såpass mannsdominert og preget av maskulin kultur, sier hun.

Videre forteller Kvarving at kvinnene må prøve å tilpasse seg et system som ikke nødvendigvis er laget for kvinner og av kvinner.

- Det er klart det gir ekstra utfordringer på det å være seg selv, det og bli sett og hørt som en kvinne og ikke som en kopi av en mann, sier hun.

 

- Jentene må prøve hardere

[img236268_5LF]

UiA-studenten Engel Huke Hagen, hadde 15 måneder tjeneste i førstegangstjenesten fra september 2019 til desember 2020. Hun forteller at hun var heldig med å ikke oppleve store forskjeller mellom guttene og jentene i perioden hun var i Forsvaret.

- Jeg vil jo si at guttene blir fortere lagt merke til, og som jente må man prøve litt hardere. Utenom dette merket jeg ikke så store forskjeller. Det eneste problematiske var hvis noen jenter fikk mensen, da vi var ute i felt, siden vi ikke hadde tilgang til do, sier hun.

Videre forteller studenten at på stillingen hennes som brannsoldat, var det mannsdominert blant de vernepliktige.

- Jeg merket at det bare var gutter der fordi det var så høye krav, som jentene enten ikke klarte å komme seg gjennom, eller ikke turte fordi det er så mange guttedominert. Rett før jeg skulle dimme så kom det en jente inn, og det synes jeg var veldig bra. Jeg synes det er viktig at jenter tørr å satse, og tørr å stå i det selv om det kan virke skremmende, forteller Huke Hagen.

 

Mye henger igjen fra en mannsdominert organisasjon

Stian Vee Straand har snart fullført første året sitt av en treårig bachlor på Universitetet i Agder. I april 2020 hadde han innrykk i førstegangstjenesten, og var der fram til juli 2021. Han mener at til tross for at antallet med jenter som kommer inn i førstegangstjenesten har økt, så henger det mye igjen fra mange år som en mannsdominert organisasjon.

- Det gjelder kanskje spesielt holdninger til hverandre. Det var ikke så ille da jeg var der, men når jeg ser tilbake på det, så husker jeg blant annet kommentarer fra befalet. Dette var ikke stygge kommentarer, men det kunne fort bli «guttastemning», sier han.

Straand forteller at han tror at opplevelsen til jentene og guttene han var i tjeneste med stort sett var like. Det var kun en situasjon han husker som ikke var grei.

- De fleste som bodde på rom sammen, var blandet av gutter og jenter. Det var et tilfelle hvor det var en gutt på et av rommene som hadde en tendens til å følge litt ekstra med mens jentene skiftet. Han ble tatt gjentatt ganger og fikk beskjed fra de som bodde der at det ikke var greit. Etterhvert ble det tatt videre til befalet, og endte opp med at han måtte gå ut av rommet når de skulle skifte, sier han.

[img236268_6LF]

Straand forteller at han merker at Forsvaret er opptatt av tematikken likestilling. Blant annet hadde de flere kurs angående seksuell trakassering, for å gi de generell informasjon om dette.

- De var veldig på det, men jeg føler at de kan være flinke til å snakke om det, også glemmer de det bort igjen. Når det kommer til større hendelser så kommer de litt sent på banen. Jeg tror Forsvaret tar det seriøst, men ofte når det allerede har skjedd en hendelse, og da er det neste litt sent. De er nok ikke like flinke til å forebygge det, sier han.

 

Likestilling handler også om demokratiet

Danel Hammer, rådgiver for mangfold og likestilling i Forsvaret, har jobbet i Forsvaret i tre måneder. Hun forteller at Forsvaret har lenge jobbet med likestilling i et kjønnsperspektiv.

- Den siste tiden har vi imidlertid begynt å fokusere bredere. Vi jobber nå med utgangspunktet i alle diskrimineringsgrunnlagene, som det heter i likestillings- og diskrimineringslovverket. For øyeblikket jobbes det med å utvikle dette interseksjonelle perspektivet, sier hun.

Forsvaret er i en prosess hvor de arbeider med å ikke bare ta problemene som de kommer, men forebygge de.

- Vi prøver å jobbe systematisk og gjøre en helhetlig vurdering av hva risikoen for diskriminering er. Nå er vi i gang med å systematisere likestillingsarbeidet på en måte som gjør at vi kommer i forkant. Det er vi også pålagt til å gjøre. Vi har alltid vært det, men nå har det blitt en forsterket lov, sier Hammer.

 

Hammer forteller at de må tilpasse organisasjonen på en måte som gjør at det ikke setter stopper for karrieren til kvinner.

- Kvinner og menn har forskjellige kropper, og det er stort sett kvinner som går gravide. Forsvaret har ikke trengt å ta hensyn til dette tidligere siden det stort sett bare var menn her. Kvinner går den veien som for det meste menn har gått, og da kan vi oppdage at det er ting som ikke fungerer. Det jobber vi med å tilpasse, sier hun.

Rådgiveren sier at det er 17 400 ansatte og 9000 vernepliktige. Ifjord var 32 prosent av soldater i førstegangstjenesten kvinner. Av de 17 400 ansatte er 19,8 prosent kvinner, med en høy andel som jobber i de sivile stillingene.

- Blant offiserer er vi kun elleve prosent kvinner. Vi ser at vi ikke får med oss like mange kvinner som menn etter førstegangstjenesten. Derfor jobber vi med hvordan vi kan få med oss kvinnene videre i Forsvaret, forteller hun.

 

Hammer forteller videre at Forsvaret er opptatt av verdiene de skal etterleve og beskytte.

- Vi skal jo beskytte Norge, alle som bor her og måten vi lever på. En av de levemåtene handler om likestilling og demokrati. Dette er noe av det vi er satt til å forsvare, derfor må vi forvalte og fremme disse verdiene som organisasjon. Forsvaret har også et ansvar som myndighet, som inkluderer å fremme og skape mer likestilling, ikke mindre, sier hun.

Hør om Kristina Smedal og Angelika Berge Hiim sin opplevelse og hverdag i Forsvaret her.

[embed]https://youtu.be/mt7TcytkB4E[/embed]